Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Å vaske kjøkkenbenk og skjærefjøl rett etter at du har laget mat, er den beste løsningen for å fjerne uønskede bakterier.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Slik bør du vaske kjøkkenbenken
Selv om kjøkkenbenken ser ren ut, er den kanskje full av bakterier som kan gjøre deg syk.
Forskere har undersøkt både når folk fra flere europeiske land vasker kjøkkenbenkeflatene og om overflater som ser rene ut, beskytter deg fra å bli smittet med sykdomsfremkallende bakterier.
– Vi ser at de fleste forbrukerne vasker kjøkkenbenker og skjærefjøler rett etter at de har laget mat. Dette er også den beste løsningen for å fjerne de uønskede bakteriene, forteller forsker Solveig Langsrud fra Nofima. Det er hun som leder EU-prosjektet SafeConsume der forskningen er utført.
Matsøl av most kylling, vaffelmiks og isbergsalat
– Vi startet med å se om det er en sammenheng mellom synlig skitt på kjøkkenet og bakterienivå. Som vi forventet, var det ikke slik. Det kan være mange bakterier på overflater som ser rene ut og få på overflater som ser skitne ut, forteller forsker Trond Møretrø, også han fra Nofima.
Men å fjerne alle bakterier er uansett ikke et mål i seg selv.
Forskerne ville finne ut om matsøl som typisk kan inneholde farlige bakterier er synlige på kjøkkenoverflater.
De valgte ut tre ulike typer matsøl: kylling, egg og salat og blandet disse i ulike konsentrasjoner. Deretter testet de hvor synlig matsølet var.
Kylling- og salatsmuss ble laget ved å mose kylling og salat og fortynne med vann til en vektprosent på 0.01–10 prosent. Vaffelmiksen ble ut i fra oppskriften på pakken regnet som 100 prosent og så fortynnet til 0.01–10 prosent med vann.
Blandingene med en konsentrasjon på 10 prosent, altså tynnet ut i vann, var alle godt synlige for de fleste. Mens under halvparten fikk øye på blandingene med én-prosents-konsentrasjonene. Disse konsentrasjonene kan inneholde såpass mange farlige bakterier at du kan bli syk om du får det i deg.
– Man kan få dette i seg via hendene eller annen mat som man har på kjøkkenbenken, som brød eller frukt, sier Solveig Langsrud.
Det er også avgjørende hva slags materiale underlaget består av. Det er for eksempel lettere å se matsøl på laminatflater enn på tre og plast.
Forskerne Trond Møretrø og Solveig Langsrud undersøker kjøkkenhygiene i europeiske hjem, og ser at de fleste vasker kjøkkenbenken rett etter matlaging.(Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen / Nofima)
Testet for sykdomsfremkallende bakterier
De tre typene matsøl ble valgt fordi de kan inneholde de sykdomsfremkallende bakteriene campylobacter og salmonella. Disse bakteriene kan gi diare, magesmerter, kvalme og feber og i sjeldne tilfeller mer alvorlige og langvarige symptomer.
Det er verdt å merke at det er store forskjeller mellom ulike europeiske land i hvor utbredt disse bakteriene er.
I Norge er vi så heldige at vi verken har salmonella i egg eller kylling, men situasjonen er en helt annen i for eksempel Portugal. I Norge er campylobacter-infeksjoner assosiert med blant annet å spise kylling, grilling og dårlig kjøkkenhygiene.
For å se på overlevelsesevnen til de to nevnte sykdomsfremkallende bakteriene blandet forskerne disse i matsølet og i vann og lot det tørke ut på en overflate.
Bakterier på rene overflater dør ganske raskt, men de lever lenger hvis de befinner seg i matsøl. Dessuten fant forskerne at salmonella overlever lenger enn campylobacter.
Risikoen er høyest rett etter at du har sølt. Den beste måte å redusere smitte på, er å vaske rett etter at du har håndtert for eksempel rått kjøtt.
Annonse
Bildene viser tre ulike typer matsøl: kylling øverst, salat i midten og vaffelmiks nederst på en overflate før og etter tørking over natt. Matsølene er påsatt i fem ulike konsentrasjoner (0–10 prosent).(Foto: Isabell Lien / Nofima)
Ulike vaske-vaner i Europa
Resultatene tydet på at det å holde det synlig rent ikke er nok for å beskytte seg mot bakteriesmitte. Forskerne ville derfor finne ut hvor mange som faktisk vasker overflatene som en rutine, rett etter matlaging.
Nesten 10 000 personer fordelt på ti europeiske land deltok i undersøkelsen. De aktuelle landene var, foruten Norge, Danmark, Frankrike, Hellas, Portugal, Romania, Spania, Storbritannia, Tyskland og Ungarn.
– Folk vasker kjøkkenoverflater av flere grunner. Det kan være sosiale og kulturelle grunner som at man vil at det skal se rent og pent ut. Følelser kan styre ved at man fjerner synlig skitt ut i fra en følelse av avsky eller at det kan være helsemessige grunner, altså for å hindre smitte, forklarer professor Lydia Martens fra Keele University i England.
I gjennomsnitt vasker 73 prosent kjøkkenbenk og skjærefjøler rett etter de har vært i bruk.
Den nest vanligste anledningen å vaske benkeflatene for folk er rett før de setter i gang med matlagingen. Nordmenn befinner seg her på europeiske gjennomsnittet, på 53 prosent.
I bunnen finner vi Spania med 42 prosent, mens i Romania er det 62 prosent som vasker over benkeflatene før de setter i gang med matlagingen.
– Det er interessant å notere at i Norge topper vi vaskingen ved én anledning, og det er når vi får gjester. 24 prosent av oss vasker over benkeflater før besøk, men gjennomsnittet blant alle landene er 16 prosent, påpeker Trond Møretrø.
Alder og vaskevaner
Det ser ut til å være en forskjell mellom unge og eldre. Mens unge mellom 16 til 25 år i større grad vasker benkeflatene når de er skitne eller klissete, vasker de over 65 år mer på rutine – og de er i den aldersgruppen der flest vasker også før de lager mat.
Personene som deltok i undersøkelsen, kunne krysse av for flere alternativ, og det gjorde de fleste. Likevel er det drøyt fem prosent som oppgir at de kun vasker av benkeflater og skjærefjøler når de er skitne.
– Det er disse personene som vil ha mest igjen for å endre vanene sine. For sykdomsfremkallende bakterier er ikke synlige for øyet, sier Solveig Langsrud.
