Besettelsen av å skape et miljø for barna som er fritt for basiller preger det vestlige samfunnet, men i følge hygienehypotesen gjør vi barna en skikkelig bjørnetjeneste.

Både astma og allergi har økt mye de siste tiårene, spesielt i vestlige land. Hygienehypotesen foreslår en forklaring:

Immunsystemet må læres opp

Immunsystemet er en mekanisme som forbedrer seg selv, og hos et nyfødt barn er dette systemet begrenset - man kan si at det må programmeres, eller lære seg å takle sykdomsfremkallende stoffer.

Antistoffene som immunsystemet lærer seg å lage når det kommer i kontakt med organismer som truer kroppens helse, blir så en del av kroppens konstante arsenal mot sykdommer, og vil nedkjempe fremtidige invasjoner av den samme organismen.

Teorien sier derfor at jo mer sterilt vi gjør miljøet rundt oss, jo færre antistoffer vil barnets immunsystem lære seg å lage. Dette fører ikke bare til et generelt svakt forsvar, det betyr også at immunsystemet vil oppføre seg rart, og for eksempel gå til angrep på normalt harmløse stoffer som pollen eller peanøtter.

Infeksjon gjør deg motstandsdyktig

Hygienehypotesen får nå ny støtte fra amerikanske forskere. De har funnet ut at infeksjon med bakterien Mycoplasma pneumoniae reduserer etterfølgende reaksjoner på allergener (stoffer som uløser allergi) hos mus.

Bakterien forårsaker nedre luftveisinfeksjoner hos mennesker. Mus som ble utsatt for allergenene før infeksjon, utviklet imidlertid en sterkere allergisk reaksjon.

- For første gang har vi vist at en bakterieinfeksjon kan modifisere den allergiske responsen, sier Richard Martin som ledet studien ved National Jewish Medical and Research Center.

Tidspunktet er viktig

Resultatene antyder at Mycoplasma pneumoniae, eller et relatert patogen, kan hjelpe til med å forhindre astma og andre allergiske sykdommer, men bare dersom infeksjonen finner sted før en person er blitt følsom mot et allergen.

Så langt har det meste av bevisene for og imot hypotesen vært indirekte og basert på observasjon. Den amerikanske forskergruppen søkte mer direkte bevis ved å bruke en musemodell for astma, og en bakterie som er en vanlig årsak til smittsom lungebetennelse.

Ble mindre allergiske

I forsøkene vaksinerte forskerne noen av musene med bakterien, mens andre bare fikk en saltsoppløsning. Så ble alle musene gjort allergiske mot eggproteinet ovalbumin. To uker senere ble de utsatt for proteinet igjen, og den allergiske responsen ble evaluert.

På flere punkter viste mus som hadde blitt smittet med bakterien en mildere reaksjon enn musene i kontrollgruppa. Når musene ble gjort følsomme for proteinet først, og deretter smittet med bakterien, fikk de en sterkere allergisk reaksjon enn kontrollgruppa.

Forskerne rapporterer om funnene i marsutgaven av journalen Infection and Immunity.

Lenker:

National jewish medical and research center: Bacterial infections alter allergic responses
Infection and Immunisty: Effects of Respiratory Mycoplasma pneumoniae Infection on Allergen-Induced Bronchial Hyperresponsiveness and Lung Inflammation in Mice
Folkehelsa: Mykoplasmainfeksjon