Pasteurellose, forårsaket av Pasteurella-bakterien, er en meget alvorlig sykdom hos norsk oppdrettslaks.
– Vi har hatt sykdommen Pasteurellose hos norsk laks i mange år, men
siden 2018 har den blitt et akutt problem. Det er veldig viktig at vi prøver å
finne ut hvorfor sykdommen opptrer slik den gjør, og finne ut hvorfor denne
bakterien har gitt sykdom hos norsk laks, sier forsker Duncan Colquhoun som leder prosjektet ved Veterinærinstituttet.
Han forteller at det også er viktig å utvikle en vaksine
mot den, identifisere tiltak som kan bidra til å gjøre dette til et mindre
problem, og forstå mekanismen bak bakterien som gir sykdom.
Seniorforsker ved Veterinærinstituttet Duncan Colquhoun som leder prosjektet.(Foro: Veterinærinstituttet)
Podcast: Pasteurellose hos norsk laks
Duncan Colquhoun er gjest i en ny episode av VETpodden der dette er tema, og kommer selv fra Skottland, hvor Pasteurella-bakterien har vært et større problem enn i Norge. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.
Skal utvikle vaksiner
Prosjektet «Pasteurellose hos norsk laks» er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Xylem AS, Åkerblå
og MSD Animal Health Norway. Det er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfinansiering (FHF).
Et av målene er å identifisere risikofaktorer
for utbrudd av sykdommen, karakterisere bakterien og etablere smittemodeller
for testing av fremtidig vaksiner.
Forskere ved Veterinærinstituttet
har sett bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings- og infeksjonsdynamikk.
De har blant annet utført flere smitteforsøk med Pasteurella-bakterien og laks. Her ble det tatt i bruk såkalte «kohabitant»-
forsøk, hvor frisk fisk blir holdt sammen med fisk smittet ved injeksjon.
Lite smittsomt i laboratorieforsøk
– Vi har funnet ut at Pasteurella fra laks er lite smittsom i laboratorieforsøk. I forsøkene vi har
gjort er det ikke påvist sykdom blant «kohabitant» laks som svømte sammen med
annen laks smittet med Pasteurella
ved injeksjon. Dette på tross av at sistnevnte gruppe ble syke og døde. Vi tror
at miljøfaktorer sannsynligvis trigger utvikling av sykdommen som er et stort
problem i oppdrettsnæringen, forteller Colquhoun.
Han legger til at analyser av
produksjonsdata indikerer også en positiv assosiasjon mellom fysisk avlusning
og påfølgende sykdomsutbrudd.
Bakterien ser ikke ut til å overleve i lang tid i
sjøvann og smittepotensialet er dermed sannsynligvis kortvarig.
– Samtidig vet vi jo at den både
smitter og gir sykdom i betydelig omfang i den virkelige verden. Vi må
undersøke dette nærmere, men det kan være grunn til å tro at miljøfaktorer
trigger smitten i næringen, sier Colquhoun.
