Gartneriet Queen er en stor blomsterprodusent og bruker bakterier i driften. En metode som kan revolusjonere landbruket.
Gartneriet Queen er en stor blomsterprodusent og bruker bakterier i driften. En metode som kan revolusjonere landbruket.

Bakterier kan gjøre sprøytemidler overflødige

Bakterier kan vise seg å revolusjonere landbruket ved å gjøre plantevernmidler overflødige på jorder og i drivhus. Danske forskere gransker potensialet i millionprosjekt.

Publisert

Forestill deg landbruk uten gift som forurenser miljøet og drikkevannet.

Der man i stedet utnytter naturens egne bakterier til å holde plantene sunne og friske, og kanskje også får dem til å vokse bedre.

Det kan bli virkelighet hvis danske forskere lykkes med å kartlegge om hveteplantens egne bakterier kan beskytte planten, i et prosjekt til over 200 millioner kroner.

Det heter Collaborative Crop Resilience Program.

DNA-teknologi

I løpet av de siste 10 år har det på grunn av ny og smartere teknologi blitt mulig å kartlegge store mengder DNA.

Derfor er tiden nå moden for et prosjekt som Collaborative Crop Resilience Program og prydplante-kartleggingen i forhold til å undersøke mikroorganismene i et stort omfang.

– Vi trenger en revolusjon

Håpet er at det kan være en «gamechanger» for landbruket, forteller professor Claus Felby, som er en del av Novo Nordisk Fonden, som har vært med på å gi penger til det ambisiøse prosjektet.

Han er dessuten professor i biomasse og bioenergi ved Københavns Universitet.

– Vi trenger rett og slett en revolusjon innen landbruket. Med milliarder av mennesker må spørre oss hva slags landbruk som kan forsyne oss med mat uten å pløye opp hele verden, sier Felby.

Sprøytemidler skal gjøres overflødige

Forskerne håper at de ved å kartlegge den samlede gruppen av mikroorganismer som bor i, på og rundt om hveteplanten kan finne ut hvordan planten kan bli naturlig robust.

Eller med andre ord gjøre det overflødig å bruke sprøytemidler.

– Det er veldig komplekst, og så vidt jeg vet, er det ingen som har klart å komme til bunns i det, sier Lars Hestbjerg Hansen, som er professor i mikroøkologi ved Københavns Universitet og leder av en del av prosjektet som skal kartlegge bakteriene på hveteplantens blader.

Det danske prosjektet avsluttes i 2025.

Prosjektet kan få stor betydning for sikring av framtidens matvarer, og for miljøet, siden det trolig vil finnes 10 milliarder mennesker i 2050.

Bakteriemassen som gartneriet Queen bruker til å unngå rotsopp.
Bakteriemassen som gartneriet Queen bruker til å unngå rotsopp.

Hvite kitler i gartneriet

Slik blir bakteriene brukt

Hvert år produserer Queen 20 millioner potteplanter.

For å gjøre stiklingene motstandsdyktige, bader man dem først i varmt vann for å ta livet av andreorganismer, deretter blir de puttet i små plastpotter.

Til slutt sprøytes plantene med bakterieblandingen tre ganger, før bakteriene trenger ned i jorden og danner et beskyttende immunforsvar. Bakteriemassen ligner mest av alt en kaldpresset eplemost.

Den blir oppbevart i enorme plasttønner nede i selve produksjonen tett på plantene, slik at de raskt kan sprøyte stiklingene når de har blitt varmebehandlet.

Det blir produsert omkring 300 liter bakteriell masse i uken for å holde i gang produksjonen.

Bakterier blir faktisk allerede brukt til å dyrke planter i Danmark.

I Hinnerup, litt utenfor Aarhus, ligger gartneriet Queen, som er verdens største produsent av potteplanten kalanchoe, som på folkemunne nok er bedre kjent under navnet «brennende kjærlighet».

I de 120 000 kvadratmeter store arealene bruker man i stor grad bakterier til å unngå rotsopp og til å gjøre blomstene kompakte.

– Sopp angriper røttene, og da dør planten, forteller laborant Tina Kahr.

Bruken av bakterier begynte som et forskningsprosjekt i samarbeid med Københavns Universitet.

Det viste seg å fungere godt, og i begynnelsen av 2019 ble det skalert opp til hele produksjonen.

Plantens «tarmflora»

Akkurat som en god tarmflora er viktig for menneskets trivsel, er den rette sammensetningen av mikroorganismer omkring plantens røtter avgjørende for at plantene skal ta opp de riktige næringsstoffer og forsvare seg mot sykdommer.

Derfor var oppgaven for forskerne, i samarbeid med Queen, å finne den rette sammensetningen av jordbakterier, slik at potteplanten kunne trives uten bruk av plantevernmidler.

– Vårt overordnede formål var å bekjempe sykdommer i planter. Det er lettest å gjøre i drivhus, som er et lukket system. Hvis man først får jordbakteriene til å virke under de betingelsene, så trenger man ikke spekulere mye mer over det, sier Hans Thordal-Christensen, som er professor ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet.

Han bidro i forskningsforsøket og til å implementere bruken av bakterier i gartneriet.

Forskergruppen har sett på over 500 ulike bakteriestammer og funnet fram til en håndfull av de aller mest effektive.

– Vi har fått mer kjennskap til prosesser og metoder for sykdomsbekjempende bakterier i prydplanter. Denne erfaringen er viktig for å kunne finne og bruke de beste bakteriene, sier Thordal-Christensen.

Bakterieeventyr for potteplanter

Hele eventyr med å bruke bakterier i gartneriet ble satt i gang, da Queen i 2016 inngikk et samarbeid med et med Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet med en bevilgning på 4 millioner kroner fra Grønt Udvikling- og Demonstrationsprogram.

Fortsatt ikke uten kjemikalier

Prosjektet i gartneriet var vellykket.

Men utviklingssjef Kai Lønne forteller at produksjonen fortsatt ikke er økologisk.

– Men vi prøver å bruke flest mulig biologiske og bærekraftige løsninger, sier Lønne.

De biologiske midlene virker for det meste bra, men noen ganger må man bruke insektmidler.

Det er nemlig ikke morsomt et luseangrep sprer seg til et areal som svarer til 17 fotballbaner.

For Queen er bakterier i produksjonen en prosess der de forsøker å bli bedre og bedre, slik at de bruke det til alle potensielle trusler for plantene.

Dette er den siste artikkelen i en serie om bakteriers store, grønne potensial.

Vi har sett nærmere på hvordan bakterier kan gjøre samfunnet mer bærekraftig, hvordan vi kanskje skal kle oss i bakteriene i framtiden, og hvordan de små mikrobene kan bli en ny og nærende matvare.

Du kan lese mye mer om løsninger på verdens store problemer i temaet vårt Red verden – som også har en Facebook-gruppe med tips til løsninger i hverdagen og hjelp til å avkode fakta i for eksempel klimadebatten.

Utviklingssjef Kai Lønne forteller om gartneriet Queens bruk av bakterier. (Video: Louise Boe Weis Jensen og Trine Nielsen) .

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.