Alt rasket fra hagen stues gjerne bort i en haug, eller kjøres til en gjennvinningsstasjon.

Men løv, gressklipp, planterester og matavfall kan bli til god kompostjord for hagen. Slik resirkuleres næringstoffene, og du trenger ikke kjøpe like mye ny jord og gjødsel.

Læringshagen

En av dem som sverger til kompost, er Linda Jolly. Hun universitetslektor ved Seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og holder kurs i grønnsaksdyrking og kompostering.

Jolly bor på en fredet eiendom ved Bygdøy kongsgård og er godt i gang med å bearbeide hagen. Her tar hun også imot folk som vil lære om økologisk dyrking.

- Jeg har kalt hagen for en læringshage. Folk kan komme hit å arbeide. De kan ta med seg det som er av grønnsaker, så lærer de mens de arbeider, sier hun.

Huset ligger ved en grønn eng, syrinen blomstrer og solen skinner. Det spirer allerede godt i sengene med jord.

Men det er komposten vi skal se nærmere på.

Løvhaugen blir jord til småplanter

- Den beste oppalsjorden for småplanter, spesielt når man ikke skal bruke torv, det er løvkompost, sier Linda Jolly.

- Det er kanskje den aller letteste komposten å lage.

Skjermet til nede ved enga, er en lav, rund mur fylt opp med løv.

- Her er min, det ser bare ut som en haug med løv. Det må løftes på i løpet av sommeren, og det må holdes fuktig. Ingenting skjer når det er for tørt.

Hvis det blir for tørt setter Jolly på en spreder. Vannkanne kan også brukes.

Jolly tar en greip og vender på laget. Slik blir det luft i haugen og det som har ligget utenpå dyttes inn.

- Du ser her inne at dette holder på å bli jord.

Om høsten «sålder», eller siler hun løvkomposten slik at de grove delene kan legges tilbake. Silen lages av metallnetting og en treramme. Det som har blitt til jord blander hun med ferdig løvkompost fra året før i en dunk. Så settes det i kjelleren. Da blir det er klart til å så frø i når sesong begynner.

Til småplantene vil du nemlig ha lett og næringsfattig jord, sier lektoren.

- Løv er er næringsfattig fordi trærne tar tilbake næring før løvet faller, men det er veldig fiberrikt. Småplantene har en matpakke med seg i frøet, de trenger ikke så mye næring. Får de for mye kan de angrepet av sopp.

Grønt og brunt

- Oi, her er det russerkål, det er fiende nummer én mange steder i Oslo, sier Jolly, og trekker opp inntrengeren som har dukket opp ved siden av komposten.

Russerkålen skal hun destruere, ellers går det meste annet i komposten litt lenger opp.

Her har Jolly og de som er med i hagearbeidet samlet en seng av grønne plantedeler. Skvallerkål har breiet seg ut i bakken ned fra huset. Den er slått med ljå og samlet. I haugen er det også rester av grønnkål fra tidligere denne våren, samt annet grønt avklipp. Lite går til spille.

Haugen ligger pent på rekke med en samling av tørre plantedeler, røtter og jord. Ved siden av er en dynge med kumøkk som allerede har mistet sine viktigste kjennetegn.

- Det du trenger på en kompostplass, er oppsamlingssteder, sier Jolly.

Selve komposthaugen har den samme avlange formen som de andre. Det er her alt blandes sammen og forvandlingen skjer.

Lag på lag

- Når du lager kompost skal du lage det nesten som en bløtkake, forklarer Jolly.

Det ferske og grønne legges lag på lag med det brune og tørre. Forenklet kan man sortere etter hva som er grønt og brunt. Men det blir ikke helt riktig, for møkka hører til det grønne, forteller hun.

- Det brune er tregt og det grønne raskt, det brune har mye karbon og det grønne har mye nitrogen.

Med en god balanse mellom disse delene, blir det fart i sakene.

Det brune kan være løv, tørket ugress, bark, tørt gresstorv, pinner og annet. Pinnene bør helst deles i mindre biter, for kvist tar lenger tid å bryte ned.

Resten av kvisten ligger i en oppsamling lenger bort.

- Det er uansett ikke dumt å ha en kvisthaug, for det er hjem til mye insektsliv og dyr, sier Jolly.

Kan bruke en binge

I en veileder om kompostering laget av Naturvernforbundet, anbefales det å legge kvist nederst i komposthaugen. Slik blir det lufttilgang under. Videre er det lurt å legge på litt jord eller ferdig kompost inne i mellom noen av lagene.

Den samme bløtkakemetoden kan brukes i en kompostbinge av tre. Det kan passe bedre i mindre hager, eller om man ønsker å gjemme bort haugen. Også da skal man legge kvist i bånn, og fylle på med grønt og brunt materiale.

Naturvernforbundet anbefaler å legge et lokk, en duk eller presenning over bingen eller haugen, slik blir ikke materialet for vått eller tørt. Det er også en fordel å ha komposten et skyggefullt sted.

Fermenterte matrester

Linda Jolly har en ingrediens til på lur. Nemlig det som kalles bokashi.

Det er en metode for å kompostere matavfall som stammer fra Japan. Matavfall kastes i en luftett bøtte, så bruker du ferdig bokashi-strø som inneholder hvetekli, melasse og en bakteriekultur.

Matrestene blir fermentert. Når bøtta er full, graves restene ned, og massen blir raskt til jord du kan bruke til planter.

- Det er lett å få til, sier Jolly.

Nesa må over kanten av bøtta for å oppfatte lukten. Det lukter surt, litt som sylteagurk.

Jolly pleier å blande bokashien inn i komposten.

Hun vender et stykke med greipa. De fermenterte matrestene hun la inn i vår, kan ikke lenger gjenkjennes.

Hun heller på ny bokashi, og fyller på lag med grønt og brunt.

Det hele er god mat for mikroorganismene og for de større, som meitemarken. Det velter det ut meitemark så tykke som barnefingre.

Komposten skal gjerne vendes for at ting skal gå raskere. Jo oftere, jo raskere blir det til jord. Men det holder også å vende et par ganger i løpet av året.

Varmkompost, unngå stinkende masse

I tillegg til kaldkomposten, har Jolly varmkompost til matrester i en isolert dunk.

Her kan alt av matavfall kastes, også det som ikke egner seg i bokashien, som supperester.

Bunnen dekkes med grovt materiale, som pinner, og gjerne et par spader med hagekompost. Så kan du fylle på med matavfall. Men, det må legges på strø for hver gang. Hovedregelen er tre deler kjøkkenrester og en del strø.

Strøet går i den brune kategorien. Det kan være tørt løv, sagspon fra ikke-impregnert materiale, halm, tørket gress, annet hageavfall og til og med avispapir som er ballet sammen. Det går også å kjøpe strø som er ment for utedoer.

- Man trenger karbonutligningen. Kjøkkenavfall gir fra seg mye vann og inneholder mye nitrogen.

En beholder med strø bør stå lett tilgjengelig, slik at du kan heve på tørt materiale for hver gang.

- Det største problemet med bingene er at folk heller på kjøkkenavfall uten å bruke strø, sier Jolly.

- Da kollapser det og blir til en stinkende våt masse. Da vil ikke folk ha noe å gjøre med det lenger.

Når varmkomposten har blitt jordlignende, må den legges ut og modnes et par måneder. Deretter kan det tas i bruk.

Lager jord av løv

Kirsty McKinnon er rådgiver i Norsøk- Norsk senter for økologisk landbruk. Hun har blant annet forsket på alternativer for torv i såjord og holder kurs i kompostering.

- Jeg pleier å si at den fineste jorden er den lager du selv, sier hun.

Også McKinnon bruker løv for å lage så- og plantejord. Hun har tre binger til det.

- Jeg har en stor litt åpen binge slik at jeg får samlet løvet. Så har jeg en litt mindre binge, for det har blitt redusert året etterpå.

Etter tre år er det modnet ferdig.

Pierre-Adrien Rivier er avdelingsingeniør i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Han anbefaler å ha flere binger eller hauger til kaldkompost. Om du stadig blander inn nytt materiale i den samme haugen, vil det hele tiden være noe som ikke er ferdig omdannet.

- Tommelfingerregelen er at du fyller opp en binge i 6 måneder, så begynner du å fylle en annen de neste 6 månedene. Når den andre er full, kan du bruke komposten fra den første, som modnet i 6 måneder.

Litt risiko med fisk og kjøtt

Flere kommuner gir redusert renovasjonsavgift om du komposterer matavfallet i en godkjent beholder, sier Kirsty McKinnon.

– Er det noe du ikke kan putte i varmkomposten?

- Selv så pleier jeg å si at alt organisk matavfall går i komposten. Men du skal kanskje være litt flink som kompostør hvis du skal putte i fiskeavfall og slikt. Det kan fort bli klabbete og begynne å lukte.

Kjøtt og fisk bør blandes inn lenger ned i komposten, der det er godt og varmt, sier McKinnon.

- Man må prøve seg litt fram slik at det blir passelig fuktighet i komposten. Du kan ta den såkalte klypeneveprøven. Da tar du litt kompost i hånden og presser så hardt du kan. Om det pipler ut litt vann så er det passelig fuktig.

Gressklipp kan få fart på en treg kompost, både den varme og kalde, sier McKinnon.

- Det er fint å bruke uansett. Men om du har mye gressklipp i, må det blandes med noe annet, grovere materiale, for ellers blir det bare en haug som brenner opp. Det går veldig fort varme i gress.

- Fantastisk for jorden

Linda Jolly har stor nytte av komposten hun lager i hagen.

- Når det gjelder å ta vare på jordens struktur og livet i jorden så er kompost fantastisk.

- Her var det i utgangspunktet tung leirjord, sier Jolly og tar opp en neve jord fra et av grønnsaksbedene.

- Se på strukturen i jorden. Det er mye av det som kalles for aggregater, små runde, samlinger av jord. Det er det man ønsker. Aggregatene er limt sammen med noe som kommer fra røttene og fra mikroorganismene, de binder vann, næringstoffer og gir plass til luft.

Det har blitt mer fokus på livet i jorden i forskningen, sier Jolly.

- Vi har ikke vært så opptatt av liv i jorden etter 2. verdenskrig. Det var et godt ordtak på norsk, «mold er bondens gull», men det glemte man. Nå har oppmerksomhet rundt liv i jorden økt enormt.

Kan mer kompostering minske behovet for miljøskadelig torvjord?

Hvordan bør komposten brukes? Pierre-Adrien Rivier, forsker i NIBIO svarer.

- Gresskar eller squash kan man dyrke rett i rik kompost, men for de fleste grønnsaker skal komposten blandes ut med hagejord først.

- Det er også viktig å forstå at kompost kan være så mangt. Du kan for eksempel ha en næringsrik kompost fra matavfall som kan brukes som gjødsel. Eller du kan ha en næringsfattig kompost laget av hageavfall, som fungerer som jordforbedringsmiddel for å øke moldinnholdet i jord.

Hagekomposten inneholder ikke så mye næringsstoffer og kan brukes i større mengder uten å bli fortynnet, sier Rivier.

- Kan man redusere bruken av torvjord ved å lage kompost selv?

- Svaret er ja, men problemet er litt mer kompleks.

- Må du uansett kjøpe jord for å blande med komposten i en pallekarm for eksempel?

- Torvjord du kjøper på butikken er hovedsakelig for å plante frø før dyrking utendørs eller for innendørs grønne planter. Dessverre er det ofte en dyr sløsing å fylle opp pallekarmer med sekkejord, sier Rivier.

- Folk liker å ha pallekarmer for å dyrke grønnsaker, men mesteparten av tiden trenger de ikke det i det hele tatt. Pallekarmer er nyttig når jorden hjemme ikke er dyp nok. Hvis du allerede har 30-40 cm dypt jord, ville jeg definitivt ikke anbefale pallekarmer.

Om du skal fylle en pallekarm, anbefaler Pierre-Adrien Rivier å bruke hageavfall-kompost fra en gjenvinningstasjon, og blande det med næringsrik kompost du har laget hjemme, eller for eksempel hønsegjødsel fra butikken.

Er det miljøvennlig?

– Er det miljøfordeler med å kompostere selv, eller er det egentlig bedre om matavfallet leveres til gjenvinning?

- Matavfallet som leveres til biogassanlegg er behandlet under optimale forhold, og klimagassutslippene er kontrollert. Biorest som kommer ut fra biogassanlegg går tilbake til bønder og jordet for å mate plantene. I egen hage, hvis ting ikke er behandlet på en riktig måte, kan man få «anaerobe lommer» og uønskete metanutslipp, sier Pierre-Adrien Rivier.

Man kan unngå anaerobe lommer og metanutslipp ved å blande inn nok grovt karbonmateriale, og blande komposten ofte nok, forklarer Rivier.

Dersom man ikke bruker komposten, men bare lar den bli liggende blir det «bortkastede næringsstoffer», sier forskeren.

- Men, jeg tror allikevel at det er veldig viktig at folk som vil prøve, gjør det. Å lage egen kompost kobler oss igjen til mat, til jord og til kretsløp. Da ser ikke matrestene våre ut som avfall lenger, men som ressurs. Når folk får til en fin kompost kan dette være det første steget til å dyrke egen mat.

Les også

Hva er egentlig jord?