Kunnskapen vår om bakterier i og på kroppen har tatt kvantesprang de siste 20 åra. I dag finnes utallige studier som viser at mikrobene i kroppen – vårt mikrobiom – er tett koblet til helsa vår.
Men lenge antok vi at barrierene i kroppen, som huden og slimhinnene, holdt bakteriene ute fra blodsystem, muskler og organer. Forskerne mente at innsida av kroppen var steril – bakteriefri – med mindre vi har en livstruende infeksjon hvor bakterier har kommet seg inn i blodet.
Men i de siste årene har vitenskapen fått utstyr som er følsomt nok til å finne mikroorganismer blant kroppens egne celler. Og nå er bildet i ferd med å endre seg.
Studier både på dyr og mennesker har vist at det kan være bakterier i vev og organer, som leveren, fettvevet og hjernevevet. Ofte er slike funn koblet til sykdom. Forskere har for eksempel funnet bakterier og sopp i hjernen hos mennesker med Alzheimers sykdom.
Det er også funnet bakterier i kreftsvulster.
Det store spørsmålet er så klart: Hvordan i all verden har de kommet seg dit? Kan de ha kommet via blodet? Og hva gjorde de i så fall der?
Bakterier i blodet til friske mennesker
Ideen om at bakterier kan sirkulere i blodet hos mennesker, fantes faktisk allerede på slutten av 1960-tallet. Da hadde en gruppe forskere funnet spor etter levende bakterier i blodet til tilsynelatende friske folk.
Et tiår senere mente en annen forskergruppe de hadde klart å vise at det vokste bakterier i blodprøver fra friske.
Og siden metodene for DNA-sekvensering ble utviklet rundt tusenårsskiftet, har det kommet en rekke undersøkelser som finner bakterie-DNA i blodet hos friske mennesker. Studier på dyr har også vist et lignende bilde.
Ofte ser det ut til å være de samme bakteriegruppene som går igjen, noe som kan tyde på at disse mikroorganismene kanskje finnes i blodet hos mange mennesker, ifølge en forskningsoppsummering publisert i Frontiers of Cellular and Infection Microbiology i 2019.
Forfatterne konkluderer: Det kommer stadig mer dokumentasjon for at det finnes et blodmikrobiom hos friske mennesker.
Betyr dette at det faktisk finnes et samfunn av levende bakterier i blodet vårt?
Skeptisk til blodflora
Johannes Espolin Roksund Hov ved Universitetet i Oslo og hans kollegaer har nettopp startet et prosjekt som skal kartlegge bakterier i blodet.
Hov forteller at han går inn i arbeidet med en porsjon sunn skepsis.
– At det skal finnes et sirkulerende mikrobiom i blodet – en slags blodflora – det virker umiddelbart lite sannsynlig. Det ville i så fall være en fundamentalt ny biologi, sier han til forskning.no.
– Men samtidig er det såpass mange forskere som har funnet bakterier i blodet, så man må være åpen for at det er en mulighet.
Det er flere grunner til at Hov er avventende. Det at studier viser funn av bakterier i blodet, trenger for eksempel ikke bety at mikroorganismene faktisk kom derfra.
Målingene kan være feil
– Det er mange metodeproblemer her, sier han.
– Det må være veldig små mengder bakterier man leter etter.
Mens det myldrer av bakterier i tarmen og på huden, er det nok helt annerledes i blodet.
– Det er jo ikke slik at det flommer over av ukjente prikker når man ser på blod i et mikroskop, sier Hov.
Skal man ha muligheten til å finne noen få bakterier blant alle de andre cellene i blodet, trenger man ekstremt følsomme målemetoder. Dette øker sannsynligheten for at bakterie-DNA man finner egentlig ikke stammer fra blodet, men fra forurensing fra miljøet.
Forskerne må følge et svært strengt system. Alt utstyr som brukes må undersøkes for bakterier. Selv sterilt vann har av og til vist seg å inneholde ørsmå mengder bakterier.
Det er umulig å garantere at ikke en eneste mikroorganisme fra miljøet sniker seg inn i prøven, og man må derfor bruke statistiske metoder for å «trekke fra» forurensing, sier Hov.
I tillegg er det ikke lett å vite om DNA-funn i blodet stammer fra levende bakterier, eller om det er fragmenter av ødelagte mikroorganismer.
Kan gjemme seg i cellene
En annen grunn til skepsis er at en stabil blodflora som sirkulerer rundt med blodet ikke passer helt med erfaringene vi har fra før, mener Hov.
Bakterier vokser typisk på en overflate, mens blodet er en væske i stadig bevegelse.
En mulighet er imidlertid at bakteriene ikke flyter rundt for seg selv, men gjemmer seg inne i kroppens egne celler. Vi vet at flere typer bakterier og virus kan gjøre dette.
I så fall kunne man kanskje tenke seg at disse bakteriene ligger i dvale hos friske mennesker, men at visse påvirkninger kan få dem til å våkne og skape sykdom.
På den annen side er det også mulig at bakterier som bor i blodet kan ha en nyttig funksjon, for eksempel ved å trene opp og kalibrerer immunsystemet vårt.
Men alt dette er foreløpig bare spekulasjoner. Vi trenger langt bedre vitenskapelig dokumentasjon før vi kan si at det finnes en slik naturlig blodflora, mener Hov.
Det han derimot tror er mer sannsynlig, er at bakterier i kortere eller lengre perioder kan oppholde seg i blodet.
Spørsmålet er da: Hvor er det disse besøkende bakteriene kommer fra?
Hud og slimhinner er barrierer mot bakterier
Spekulasjonene har gått høyt når det gjelder opprinnelsen til bakterier i blodet. Kan vi ha hatt dem med oss allerede fra før vi ble født?
Hov bekrefter at forskerne funderer på om miljøet inne i livmora ikke er så sterilt som vi tidligere trodde. Selv har han troa på en mer opplagt kilde:
Vår egen bakterieflora.
På huden og slimhinnene våre vokser det samfunn av mikroorganismer. Og tarmen inneholder en formidabel flora av bakterier som lever av deler av maten vi ikke selv kan fordøye.
Men huden og slimhinnene er bygd slik at de utgjør en barriere mot både mikroorganismer og stoffer i omgivelsene.
Slimhinnene i tarmen har for eksempel relativt god kontroll på hvilke stoffer som skal slippes igjennom tarmveggen. Stoffer som vann og næringsstoffer får trenge inn i kroppen, mens mikroorganismer og mange av stoffene de lager holdes ute.
Barrierene lekker
Tidligere anså forskerne denne barrieren som ganske ufeilbarlig.
– Men beskyttelsen vår mot verden utenfor er sannsynligvis ikke helt perfekt, og bakterier kan derfor kanskje komme over i blodet selv når man er frisk, sier Hov.
– Og hvis man har infeksjoner eller immunsystemet er svekket, så vil for eksempel tarmbarrieren kunne bli enda mer gjennomtrengelig.
– Noen studier har vist at bakteriene som er funnet i blodet er tilsvarende de som finnes i tarmen, sier Hov.
Det er også mulig at bakterier kan trenge inn via hull eller lekkasjer i andre barrierer. En studie fant for eksempel at bakterier i blodet lignet mer på floraen som finnes på huden og i munnen enn på tarmfloraen, ifølge oppsummeringen fra 2019.
Hvis man finner mange bakterier i blodet på grunn av slike brudd i barrierene, er det lett å forestille seg at de kan ha negativ innvirkning på helsa. Men her er det mye vi ikke vet.
Et viktig spørsmål er om bakteriene forskerne finner i blodet er en del av mekanismene bak ulike sykdommer, eller om de bare er et tegn på at kroppen er syk.
Dette er noe av det Hov og kollegaer fra Norge og Baltikum skal undersøke.
Leversykdom og tarmtrøbbel
– Vi jobber med pasienter med primær skleroserende cholangitt (PSC), en alvorlig kronisk leversykdom som det ikke finnes noen god behandling mot, sier Hov.
De fleste pasientene med denne sykdommen har også den inflammatoriske tarmsykdommen ulcerøs kolitt. Forskerne mistenker at det som skjer i tarmen henger sammen med problemene i leveren.
Kan for eksempel bakterier lekke igjennom den betente tarmveggen, sirkulere med blodet og så påvirke leveren?
Hov og kollegaene skal kartlegge hva de finner i blodet hos både friske og mennesker med PSC. Har pasientene flere bakterier i blodet? Og finnes det i så fall mønster av bakterier som er karakteristisk for personer med PSC?
Dersom et slikt mønster faktisk finnes, blir det viktig å undersøke hva bakteriene gjør.
På den ene siden kan de være med på å skape sykdommen. I så fall kan må forskerne finne ut hvordan de påvirker leveren og hvordan vi kan hindre dem i å skade.
På den annen side er det også mulig at bakterier i blodet bare er et resultat av en hissig tarmbetennelse. Bakteriene trenger altså ikke være noen årsak til leversykdommen. Men de kan kanskje være en markør, altså et mål på hvor aktiv sykdommen er.
Flere spørsmål enn svar
Mulige sammenhenger mellom sykdom og bakterier i blodet gjelder ikke bare for leversykdom.
Kanskje har slike mikroorganismer betydning for både diabetes type 2, hjertesykdom, Alzheimers og Parkinsons sykdom, skriver forskerne bak en artikkel publisert i Trends in Endocrinology & Metabolism i 2020.
Men foreløpig er dette forskningsfeltet fullt av langt flere spørsmål enn svar. Flere undersøkelser må gjøres for å avsløre om noen sykdommer forårsakes av bakterier i blodet.
Og skal vi finne ut om det eksisterer en flora i blodet, må forskere gjøre store studier i befolkningen, for å se om mange mennesker har en lignende bakterieprofil, mener Hov.
I tillegg bør forskere bruke ulike metoder for å lete etter bakterier. Dersom de klarer å vise det samme bildet med ulike fremgangsmåter, blir svaret mer overbevisende.
– Det er i dag ingen enighet om at det finnes et samfunn av levende bakterier i blodet, sier Hov.
– Men at det finnes fenomener hvor mikrober i blodet er relevant for helse og sykdom, det er det betydelig interesse rundt.
------
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
