Kreft er noe som oppstår i våre egne celler. Når noe går galt inni dem.

Genene som pleier å holde cellene våre i sjakk, får mutasjoner. Og cellene begynner å dele seg ukontrollert.

Men nye metoder gjør det mulig å undersøke svulstene enda nøyere.

Derfor har forskere begynt å lete etter gener som ikke stammer fra mennesker i det hele tatt.

Det har gitt overraskende resultater.

Forskere har undersøkte genene i 1500 kreftsvulster fra bryst, eggstokk, bukspyttkjertel, hud, skjelett og hjerne. De fant en haug av fremmede gener.

Disse stammet ikke fra mennesker, men fra bakterier.

Flest forskjellige bakterier var det i brystkreft, ifølge studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Funnene føyer seg inn i en rekke studier som viser at vi kanskje har undervurdert hvilken rolle bakterier spiller i utviklingen av kreft.

Kreftforskere må tenke nytt

At det kan finnes bakterier i kreft, er likevel ikke noe nytt.

Det har vi visst i over 100 år, ifølge en av forskerne bak studien, Ravid Straussman, som holder til ved Weizmann Institute of Science i Israel.

Men lenge trodde kreftforskere og leger at de ikke har noe å si. Altså at hvis det er bakterier i en svulst, er det bare fordi de trives der.

De siste årene har derimot forskere begynt å spørre seg om bakterier kan være årsaken til flere typer kreft. Eller i hvert fall spiller en viktig rolle.

Svaret er trolig forskjellig for hjernekreft, tarmkreft eller brystkreft.

− Overraskende

Straussman og kollegaer fant i hvert fall at svulstene fra ulike krefttyper inneholdt forskjellige typer bakterier.

De fikk seg også en overraskelse da de prøvde å finne ut hvor i svulstene de små mikrobene holdt til.

Bakteriene var nemlig inni kreftcellene.

− Dette var veldig overraskende for oss siden noen av disse bakteriene har ikke tradisjonelt sett vært kjent for å leve inni cellene våre, skriver Straussman i en e-post til forskning.no.

Bakterien bak magesår gir også magekreft

Det finnes riktignok én krefttype som forskere har visst lenge at blir forårsaket av en bakterie. Nemlig kreft i magesekken.

Før trodde leger og forskere at ingen bakterier kunne overleve i magesekken på grunn av den sterke magesyren. Men forskerne Barry J. Marshall og J. Robin Warren beviste at magesår kom av bakterien Helicobacter pylori.

Den oppdagelsen fikk de Nobelprisen for i 2005.

Og det viser seg at den samme bakterien som gir magesår, også kan gi kreft i magesekken.

Men denne krefttypen er faktisk i ferd med å forsvinne i Norge.

Det skyldes at færre har denne bakterien, uttalte Giske Ursin til forskning.no i 2019.

Friskt brystvev har også bakterier i seg

Det er kanskje også litt overraskende at det ikke er sterilt inni brystvev.

Men flere studier har vist at levende mikroorganismer også finnes i friske bryster.

− Vi mistenker at det normale brystvevet har mer bakterier i seg, sammenlignet med normalt vev fra de andre stedene i kroppen vi undersøkte, skriver Straussman.

Mange av bakteriene i brystkreftsvulstene stammer trolig fra det friske vevet, ifølge forskeren. De undersøkte nemlig også små biter av normalt brystvev.

Der var det flere forskjellig typer bakterier, men ikke i nærheten av så mange som i kreftsvulstene.

Samme bakterie i brystkreft og tarmkreft

En av bakteriene forskerne fant mye av inni celler fra brystkreft fikk Vahid Bemanian, forsker ved Akershus universitetssykehus, til å sperre øynene opp.

Han og kollegaene her i Norge har nemlig forsket på kreft i tykktarmen og endetarmen hos nordmenn.

Og der har de funnet nettopp en av bakteriene som det var mye av i brystkreft. Bakterien heter Fusobacterium nucleatum.

Denne bakterien er kjent å lage tannkjøttbetennelse i munnen.

Undersøkte avføring

I det norske prosjektet undersøkte forskerne avføring og vevsprøver fra rundt 75 personer som hadde fått tarmen sjekket med koloskopi.

Disse hadde enten kreft eller godartede polypper i tarmen. Eller de var friske.

I prøvene til de som hadde kreft var det mer av bakterien som også kan gi tannkjøttbetennelse. Og som altså finnes i brystkreft.

− Våre resultater i norske pasienter er i overensstemmelse med funn fra Europa, Kina, USA og mange andre steder i verden, sier Bemanian.

Men hva har bakterien med kreft å gjøre?

Kan gi betennelse i svulsten

− Det vi prøver å gjøre, er å forske videre for å etablere at bakterien faktisk har en direkte rolle i initiering av kreft. Det er ikke etablert enda, sier Bemanian.

Med andre ord vet de ennå ikke om bakterien faktisk er årsaken til kreften.

Men det finnes allerede noen holdepunkter for denne teorien.

Blant annet har bakterien noen proteiner på utsiden, som kan bidra til at kreftceller deler seg, ifølge forskeren ved Akershus universitetssykehus.

Bakterien kan også stimulere immunceller til å slippe ut noen stoffer som skaper betennelsesreaksjoner i svulsten.

Mange mulige forklaringer

Den israelske forskeren Ravid Straussman nevner også betennelse som en av de mulige forklaringene på hvordan bakterier bidrar til utviklingen av kreft.

Men han bekrefter at dette er et felt som forskere fortsatt vet altfor lite om.

− Bakterier har potensial til å drive utviklingen av kreft på mange måter. Bakterier kan gi betennelse, som er kjent at kan drive kreftutviklingen. Noen bakterier kan gi mutasjoner i DNA hos mennesker, skriver Straussman.

Medisiner mot bakteriene

Hvis bakterier spiller en rolle i utviklingen av kreft, kan det også få konsekvenser for de som får sykdommen.

Kreftmedisiner i dag angriper kreftcellene. Altså våre egne celler, som har blitt farlige for oss.

Men bør kanskje folk med kreft også få medisiner mot bakteriene i svulsten?

Straussman tror kunnskapen om bakterier kan hjelpe til å gjøre immunterapi mot kreft mer effektiv. Altså behandling som går ut på å lære vårt eget immunforsvar å angripe kreften.

Den israelske forskeren og kollegaene hans har nemlig en hypotese om at bakteriene påvirker det lokale immunforsvaret inni svulsten.

Hvis dette stemmer, kan det åpne opp for flere typer behandlinger. For eksempel å drepe bakteriene inni svulsten. Eller å hjelpe de «snille» bakteriene til å dele seg, slik at immunterapien virker bedre.

Screene for bakterier i avføring

Forskningen på bakterier kan også hjelpe folk med kreft på andre måter.

Vahid Bemanian er også med i et forskningsprosjekt på bakterier i avføring ved Kreftregisteret.

Målet er å lage en bedre screeningmetode for å oppdage tykktarms- og endetarmskreft.

Han forteller at en vanlig metode er å lete etter skjult blod i avføringen. Og sende de som har dette på tarmundersøkelse med koloskopi. En undersøkelse som kan være både ubehagelig og smertefull.

Men kanskje kan bakterier i avføringen røpe at det er kreft i tarmen.

Da kan screeningen bli mer presis, ifølge Bemanian.

Det vil i så fall kunne føre til at flere tilfeller av kreft blir oppdaget, og at færre friske mennesker må gjennomgå tarmundersøkelsen med koloskopi.

Referanser:

Deborah Nejman med flere: The human tumor microbiome is composed of tumor type–specific intracellular bacteria, Science 2020, https://doi.org/10.1126/science.aay9189

Hege Tunsjø med flere: Detection of Fusobacterium nucleatum in stool and colonic tissues from Norwegian colorectal cancer patients, https://doi.org/10.1007/s10096-019-03712-x

les også

Forskere har kommet et skritt nærmere å gjøre immunterapi tilgjengelig for mange flere kreftpasienter