Bakgrunn: Lakselusa – en spesialisert fiskeeter

Lakselusa har mange tilpasninger som gjør den spesielt godt i stand til å angripe fisk. Hvert år påfører den laksen store lidelser.

Publisert
Lakselus. (Foto: T.T. Poppe)
Lakselus. (Foto: T.T. Poppe)

Peter Andreas Heuch

Seniorforsker Peter Andreas Heuch ved Veterinærinstituttet har lang erfaring med forskning på lakselus. Han hadde blant annet ansvaret for lakselusforskningen i et strategisk instituttprosjekt (SIP) ved Veterinærinstituttet, om parasittsyksommer og zoonoser hos dyr og fisk: Diagnosis of parasitic diseases and zoonoses in terrestrial animals and fish, utilizing polymerase chain reaction and conventional methods, 2002–2007)

Lakselusa spiser laksens ytre hudlag men kan også forsyne seg stygt av vevet under.

Kroppsform og adferd gjør den svært god til å få fatt i og henge seg på verten. Lusa «fødes» fra en av moderlusas eggstrenger, og med eggeplomme i magen har den litt næring å svømme på.

– Før larven har funnet seg en vert, er den prisgitt vannstrømmene. Den kan havne på villfisk eller i et oppdrettsanlegg, avhengig av hvor strømmene fører den.

Finner ikke lakseluslarven en vert i løpet av et par uker, er den ferdig, forklarer seniorforsker Peter Andreas Heuch ved Veterinærinstituttet. Han har ansvaret for lakselusforskningen i et stort forskningsprosjekt om parasitter ved Veterinærinstituttet.

Kampen mot lakselus er et viktig forskningstema for Forskningsrådets program HAVBRUK – en næring i vekst.

Suger seg fast

Som voksen har lusa form som en flyvinge med sugekopp. Jo raskere laksen svømmer, desto bedre sitter lusa.

Ved hjelp av jetmotorprinsippet kan lusa bevege seg hurtig over korte avstander på verten, men den er en dårlig svømmer i de frie vannmasser.

– Den bruker, som mange andre fiskeparasitter, en «livline» som den fester dypt i fiskehuden, slik at den kan slippe tak og skifte skall uten å falle av, forteller Heuch.

Føler seg fram

Når larvene venter i vannet, kan de føle laksen komme og henge seg på den når den passerer. 

– De er knapt én millimeter lange, men har følsomme antenner som fanger opp trykkbølger i vannet, sier Heuch.

Lakselusa holder seg unna laksens munn, og sikter seg inn mot fiskens hode og kropp. Tidligere trodde forskerne lusa brukte luktesansen til å orientere seg i denne fasen.

– Det er mer trolig at den bruker luktesansen til å finne ut om den har havnet på riktig vert, sier Heuch.

Ser lyset

Mens lakselusa venter på å finne en vert, beveger den seg opp og ned i vannet etter lyset, et instinkt den har til felles med annen plankton. 

– De svømmer opp om dagen og synker ned om natten. Det hjelper antakelig lusa til å være på riktig sted til rett tid, tror Heuch.

– Kanskje den leter etter tetthetsforskjeller i vannet, der laksefisk leter etter næring? Lakselus liker ikke ferskvann og holder seg under ferskvannslaget som vårflommen skaper i fjordene. Laksesmolt som svømmer i dette laget, er derfor beskyttet mot infeksjon.

Mange kull

Lakselusene på én fisk kommer ofte fra en og samme lakselusmor. Lakselushannen blir voksen før hunnen, og beveger seg rundt på fisken på jakt etter en make.

– Han vil helst ha unge voksne hunner han kan parre seg med straks, men finner han ikke det, tar han plass bak yngre hunner og venter til de blir klare til parring, sier Heuch.

Hunnen kan få hele 11 kull av doble eggstrenger ut av én parring, så lakselusa er tilpasset et liv der den kan overleve selv når sannsynligheten er liten for at parringsdyktige hanner og hunner skal møtes.