“Zoe” er et eksepsjonelt kraftig tropisk lavtrykk. Når en slik syklon raser inn over lave øyer eller kystområder, kan det skje enorme skader og tap av menneskeliv.

Syklonen har nylig feiet over Salomon-øyene, og bilder viser at skadene er store.

De største orkankatastrofene i moderne tid har funnet sted i kystområdet i Bangladesh, der stormflod har druknet flere hundretusen mennesker. Både vinden, regnet og stormfloden fra sjøen forårsaker skadene.

Utvikles raskt

Karakteristisk for tropiske orkaner er det sylinderformede midtpartiet, øyet, med ekstremt lavtrykk og forbigående vindstille og skyfritt vær. Det laveste lavtrykket som noen gang er målt, har vært plassert inne i tropiske sykloner.

Et tilsynelatende svakt og uskyldig tropisk lavtrykk kan i løpet av få timer eller dager utvikle seg til en storm av orkans styrke, dersom forholdene ligger til rette. Dette skjer alltid over åpent hav der sjøtemperaturen er meget høy; over 26,5 grader celsius.

Tropiske sykloner utvikles derfor over havområder nær ekvator på sommeren og sensommeren. Rundt nyttår er det den sørlige halvkule som rammes, mens vår nordlige halvkule har sin sesong seks måneder seinere.

Kondensering, vind og trykkforskjell

Man har ikke helt forstått hvordan prosessen for dannelse av sykloner fungerer, men man vet at tre faktorer må være tilstede:

En vedvarende syklus av fordamping og kondensering av varm og fuktig sjøluft, vindmønster karakterisert av møtende vinder ved havoverflaten og sterke ensrettede vinder høyere oppe, i tillegg til en forskjell mellom lufttrykket ved havoverflaten og ved større høyder.

Varm, fuktig luft fra havoverflaten stiger raskt. Mens den varme lufta stiger, kondenserer vanndampen og danner stormskyer og små regndråper. Kondenseringen slipper ut varme som varmer opp den kjølige lufta høyt oppe, og forårsaker at den stiger.

Den stigende lufta blir erstattet av mer varm, fuktig luft fra havet, syklusen fortsetter, og mer og mer varm og fuktig luft blir trukket inn i den bryggende stormen.

Møtende vinder forsterker

Varmeutvekslingen danner et vindmønster der vinden sirkulerer rundt et senter. Sirkulasjonen minner om vann som renner ned i et sluk.

Møtende vinder er vinder som beveger seg i forskjellig retning og treffer hverandre. Ved havoverflaten kolliderer de, og presser mer varm og fuktig luft oppover. Dette forsterker stigningen som allerede er i gang, slik at sirkulasjonen og vindstyrken øker til storms styrke.

I mellomtiden blåser det vinder i ensrettet retning høyere oppe (opp til 9 000 meter). De hjelper til med å ta unna den stigende varme lufta fra stormens senter, og holder stormen organisert.

Luftsyklusen vokser

Høytrykksluft i den øvre atmosfæren (over 9 000 meter) over stormens senter tar også unna varme fra den stigende lufta, og gjør at luftsyklusen og syklonen vokser seg større. I det høytrykksluft blir sugd inn i lavtrykkssenteret i stormen, øker vindstyrken.

Lavtrykkene svekkes over kjøligere hav eller land. Svekkede rester av tropiske lavtrykk når innimellom norskekysten.

I meteorologien bruker man begrepet syklon generelt om lavtrykk. Men dette er også en vanlig, men upresis betegnelse på ulike typer stormer, som for eksempel tropisk lavtrykk. Andre benevnelser på det samme fenomenet er orkan, syklon eller taifun.

Internasjonal definisjon

De offisielle internasjonale definisjonene er som følger: Et tropisk lavtrykk har vind opp til 17 meter i sekundet. Tropisk storm har vindstyrke mellom 17 og 33 meter i sekundet, mens tropisk orkan eller taifun har vindstyrke på over 33 meter i sekundet (119 kilometer i timen).

Begrepet tropisk lavtrykk brukes ofte om alle tre kategoriene. Betegnelsen orkan (hurricane) brukes særlig i amerikanske farvann, taifun i det vestlige Stillehavet, og syklon i Indiske hav.

Vindretningen er mot klokka (fra vest til øst) på den nordlige halvkule, og med klokka (fra øst til vest) på den sørlige halvkule.

Sterkest vind i øyeveggen

Den sterkeste vinden finer vi i veggen rundt syklonens øye. Utenfor der igjen finner vi bånd av tordenvær som er en del av fordampings- og kondensasjonssyklusen som fôrer stormen.

Syklonene varierer veldig i fysisk størrelse. Noen av dem er kompakte, og har bare noen få etterslep med vind og regn. Andre stormer er løsere, slik at båndene av regn og vind blir spredt ut over store områder.

Ut av sykloner fødes også ofte tornadoer, som er mindre, mer intense og lokale sykloniske stormer.

Syklonenes navn

For å kunne spore de tropiske syklonene bedre, har man bestemt seg for å gi dem navn. Navnene blir valgt ut av FNs World Meteorological Organisation.

Sesongens første tropiske syklon får et navn som begynner med A, den andre B, og så videre. Stormene i Stillehavet er tildelt et annet sett med navn enn de altantiske stormene.

Så fort en syklon får store konsekvenser, kan de landene som påvirkes be WMO om at syklonens navn “pensjoneres”. Dette betyr at navnet ikke kan brukes igjen på minst 10 år.

Hurricane Hunters

For å overvåke og spore utviklingen og bevegelsene er vi avhengige av værsatellitter, i tillegg til data som samles inn av de såkalte Hurricane Hunters.

De tilhører det amerikanske forsvaret, og flyr inn i tropiske stormer og sykloner for å samle informasjon med C-130 Hercules, et kraftig propellfly.

“Zoe” er eksepsjonelt kraftig

Syklonen “Zoe” er av den australske værtjenesten klassifisert som kategori fem, med kjennetegn “extremely dangerous with widespread destruction”. Denne kategorien er reservert for de kraftigste tropiske syklonene og benyttes svært sjelden, i følge Meteorologisk Institutt.

Så fort en syklon dannes blir den rangert på den såkalte Saffir-Simpson Hurricane Scale. Denne skalaen har bare fem kategorier.

Syklonenes høyre side er mest destruktiv. Her er vindstyrken er størst, fordi syklonens bevegelsesretning er komplementær. På venstresiden må syklonens bevegelsesretning trekkes fra vindstyrken.

Mister kraften over landområder

Over land og kaldt hav mister tropiske sykloner raskt sin energi. I et belte mellom 5 S og 5 N kan de ikke dannes, fordi effekten av jordrotasjonen (Corioliskraften) er for svak til at den sirkulerende bevegelsen rundt senteret kan vedlikeholdes.

Områdene i Det karibiske hav, Mexicogulfen og det nordlige Atlanterhavet rammes av gjennomsnittlig ti tropiske stormer hvert år, mens områdene der “Zoe” opptrådte rammes fem ganger årlig i gjennomsnitt.

De fleste tropiske stormene er langt snillere enn “Zoe” når det gjelder vindstyrke. En storm av hennes styrke er heldigvis sjelden.

Lenker:

Flyvere: The hurricane hunters
NOAA: National Hurricane Center
FN: World Meteorological Organization
NASA: Dropping in on a hurricane
NASA: Satellittbilder av tropiske sykloner