Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Økologisk økonomi handler om at alle økonomiske prosesser er avhengige av naturen.
Økologisk økonomi handler om at alle økonomiske prosesser er avhengige av naturen.

Skal vi ofre naturen eller endre på økonomien?

– Vi kan ikke være avhengige av vekst, sier økonomiprofessor.

Nye økonomiske teorier kan vise vei ut av klima- og naturkrisen. Det mener professor Arild Vatn ved NMBU.

Han beskriver sine forslag i læreboken «Bærekraftig økonomi». Boken skal gi studenter og andre interesserte en faglig plattform for å analysere de pågående krisene og for å vurdere mulige løsninger.

Professoren sier at fag er viktig både for vår selvforståelse og for utformingen av politikk.

Naturen klarer ikke å regenerere etter vårt store forbruk. Klima- og naturkrisen er et direkte resultat av dette, forklarer Arild Vatn.
Naturen klarer ikke å regenerere etter vårt store forbruk. Klima- og naturkrisen er et direkte resultat av dette, forklarer Arild Vatn.

En økonomi som tar flere hensyn

Økonomiundervisningen domineres av det som kalles nyklassisk økonomi. Forskeren ser to grunnleggende svakheter ved denne retningen.

Nyklassisk økonomi fremstiller økonomien som om den nærmest er uavhengig av naturen. Økonomisk vekst blir ikke underlagt naturbetingede grenser. Og går vi tom for en ressurs, kan den erstattes med en annen.

Han skriver at nyklassisk økonomi ser på oss mennesker som grunnleggende egoistiske.

– Økologisk økonomi ser derimot på økonomien som grunnleggende avhengig av natursystemene, sier Vatn.

Når all økonomi er avhengig av naturen

I økologisk økonomi er alle prosesser avhengige av naturen – både som ressurser inn og som avfall ut.

Uttaket av ressurser påvirker prosessene i naturen. Alt vi tar ut, blir til slutt avfall, som vi sender tilbake til naturen. Store uttak blir mye avfall og utslipp. Naturen får ikke tid til å regenerere. Klima- og naturkrisen er et direkte resultat av dette, forklarer Vatn.

– Vi lever på en måte på kreditt eller lånt tid. Vi bygger opp en gjeld for framtiden, men dette er ikke lett synlig for den enkelte av oss. Tall fra de som regner på vårt fotavtrykk, viser at det jorda kan levere, blir brukt opp på stadig kortere tid, forklarer han.

Økende forbruk er dermed ikke lenger det samme som økt velferd. Selv om forbruket øker, så får vi det ikke bedre. Vi blir ikke lykkeligere. Så hvorfor skal vi som er rike, fortsette på denne ferden, spør forskeren seg.

– Rikdom er veldig ujevnt fordelt. Når økonomien vokser, er det lettere å få aksept for dette faktumet. Vi har bygget et økonomisk system som gir kriser hvis vi ikke fortsetter å vokse. Vi mennesker har altså manøvrert oss selv dit at veksten risikerer å ødelegge naturen, men hvis vi stopper å vokse, får vi arbeidsledighet og sosiale problemer, sier han.

Systemet vi har bygget, klarer ikke å kombinere hensyn til natur med hensyn til fordeling.

– Dette er en kjempeutfordring som er underkommunisert. De fleste ser på ny teknologi som løsningen – at økonomien kan vokse uten at vi skader naturen. Selvsagt er teknologisk endring viktig, men ikke tilstrekkelig. Den er også konfliktfylt – jamfør vindmølledebatten. Vi trenger å endre systemer og tenkemåter slik at vi ikke blir avhengige av vekst – at vi må velge mellom å krasje naturen og å krasje økonomien, sier Vatn.

Omsorg for fellesskapet

Et annet begrep er det han kaller institusjonell økonomi. Dette er en modell som tar hensyn både til det beste for oss selv og også for felleskapets beste.

Organiseringen av samfunnet påvirker mål for samfunnsutviklingen. Vi kan tenke og handle ut fra forventninger om hva som er riktig. Samfunn formulerer forventninger om hva som er riktig gjennom normer og konvensjoner. Markedet forventer at den enkelte tenker først og fremst på seg selv.

Vekst er målet på suksess. Men i familien, lokalsamfunnet og felleseiet gjelder andre normer. Her blir fellesinteressen i større grad fremhevet.

Evnen til omsorg for andre kommer også tydelig fram i klima- og miljøbevegelsen, ifølge Vatn.

– Utfordringen er at vi har skapt samfunnsinstitusjoner som framhever egeninteressen og under­tryk­ker evnen til å handle til fellesskapets beste. Vi trenger omfattende reformer både for økonomiske og politiske institusjoner som kan sikre det felles naturgrunnlaget for framtida, sier professoren.

Vi trenger ny politiske og økonomiske institusjoner

Så hvordan kan nye, annerledes institusjoner se ut?

Boken forklarer sammenhenger mellom institusjoner, mennesker og natur for å forstå det uføret vi er kommet opp i.

Arild Kraft har tre konkrete forslag til samfunnsendringer som kan sikre langsiktig bærekraft.

1. Borgeren får politisk makt innen bærekraft

Større politiske og økonomiske omveltninger kommer etter engasjement og krav fra sivilsamfunnet. Det viser historiske hendelser som allmenn stemmerett, arbeiderrettigheter, sivile rettigheter og miljøvernets inntog i politikken.

Klimabevegelsen er helt avgjørende for å drive fram politikk på dette området.

Vatn mener det derfor er viktig å styrke borgeren og ikke forbrukeren i oss. Ett alternativ er å opprette borgerråd for bærekraft i kommunestyrer, fylkesting og Stortinget.

Innbyggerne i disse rådene kan få myndighet til å utsette vedtak som de mener ikke er bærekraftige. I den pausen som vedtaket i borgerrådet sikrer, må myndighetsorganet informere offentligheten, drøfte saken på nytt og begrunne endelig vedtak.

Det er ikke gitt at beslutningen endres, men dette sikrer sterkere søkelys på bærekraft i beslutningsprosessen.

2. Norge får et bærekraftens overhus

En reform av Stortinget ved å etablere et bærekraftens (over-)hus. Dette huset velges på samme måte som det ordinære Stortinget, men kan ha lengre valgperioder.

– Poenget er å definere et mandat som sikrer langsiktig bærekraft. Det gis vetorett i saker som berører beslutninger med langsiktig virkning på naturgrunnlaget. I motsetning til borgerrådet får altså dette organet reell beslutningsmakt. Samtidig kan en forvente at en slik endring også kan styrke sivil­samfun­nets rolle i spørsmål om bærekraft. Da blir nemlig slike spørsmål løftet i den generelle debatten og får en sentral rolle i valgkampene, forklarer Vatn.

3. Økososiale foretak

Næringslivet må ta bærekraft på alvor og ikke bare pynte på forretningene med grønnvasking.

Kanskje kan næringslivet lære av såkalte økososiale foretak. Dette er bedrifter som har flere mål samtidig, men som likevel må ha inntjening for å overleve. For ansatte i slike bedrifter har jobben en mening som handler om mer enn bare å tjene penger.

– Økt innslag av kooperativ og offentlig eiendom drives ut fra andre mål og kan lettere forholde seg til offentlige reguleringer. Men også økososiale foretak viser at privat virksomhet kan drives ut fra andre prinsipper enn å maksimere pengemessig overskudd, sier professoren.

Mange andre løsninger finnes og bør drøftes, framhever Vatn.

– For å finne gode veier ut, trengs teorier og begreper som gjør oss i stand til å se forbi dagens modeller – det vil si de modellene som har brakt menneskeheten i en situasjon som er blitt uholdbar, sier forskeren.

Referanse:

Arild Vatn: Bærekraftig økonomi, Innsikt fra økologisk og institusjonell økonomi. Fagbokforlaget, 2021. (Sammendrag)

Om boka

  • Boken Bærekraftig økonomi handler om klima- og miljøkrisen. Hva kan vi kan gjøre for å skape en bærekraftig framtid? Sentralt står innsikt fra økologisk og institusjonell økonomi.
  • Økologisk økonomi handler om å se økonomien som innvevd i naturprosesser og at økonomisk aktivitet skal ha mening ut over forbruk. Hvordan vi utnytter natur og naturressurser er viktig.
  • Institusjonell økonomi viser at organisering av samfunn og økonomi påvirker sam­funns­utviklingen og målene den har. Fagretningen fremhever at mennesket kan handle ut fra ulike logikker som egoisme, solidaritet og altruisme. Institusjonelle endringer er avgjørende for en bærekraftig framtid.
  • Arild Vatn er professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har ledet European Society of Ecological Economics og mottatt flere priser for arbeidet sitt både i Norge og internasjonalt.
Powered by Labrador CMS