Forskerne har gjort intervjuer, og de har analysert rapporter om bærekraft hos ni store bedrifter i matnæringene.
– Deretter har vi kartlagt hvilke typer innovasjoner de har gjennomført, og hvordan disse påvirker organisasjonen, forteller forsker Antje Gonera.
Hun leder forskningsprosjektet FoodForFuture der forskningen er gjennomført.
Alle de ni bedriftene har ansatt bærekraftsansvarlige. Dette arbeidet er noe de må og vil gjøre.
Det er en viktig strategisk satsing og investering i fremtiden, men bedriftene er på det rene med at investeringer i bærekraft ikke gir kortsiktige gevinster.
Bondemoral og FNs bærekraftsmål
Bondemoralen om å overlate gården i bedre stand enn du overtok den, er bærekraftstankegang i praksis. Den kan utvides til å gjelde mer enn gården.
Det handler om å bidra til å overlate jordkloden i bedre stand. Men hva innebærer egentlig det?
Forskernes funn viser at alle de ni bedriftene har et bevisst forhold til bærekraft.
– Det er ikke én definisjon på bærekraftig mat, fordi dette er veldig komplekst og omdiskutert. Syv av de ni bedriftene vi har intervjuet, utarbeider sine tiltak og strategier med utgangspunkt i FNs 17 mål for bærekraftig utvikling, sier Antje Gonera.
Ikke alle målene er relevante for matbedriftene. Målene «God helse og livskvalitet» og «Stoppe klimaendringene»er på tiltaksplanen til alle bedriftene som jobber utfra FN-målene. De aller fleste har også «Ansvarlig forbruk og produksjon» og «Samarbeid for å nå målene», høyt oppe på agendaen.
Folkehelse har vært på agendaen lenge
Flere av bedriftene påpeker at de alltid har jobbet med tiltak på områder som er knyttet i FN-målene. Men tidligere handlet det mer om samfunnsansvar og ikke spesielt mot bærekraft.
Ett eksempel er forebyggende helse. Det er en viktig del av bærekraft for norske matbedrifter, og er et område der bedriftene har jobbet med innovasjon i mange år.
De mest aktuelle endringene handler om å redusere innholdet av salt sukker og mettet fett i mat og drikke, og å øke innholdet av kostfiber. Det kan være i form nye produkter, nye kategorier av produkter, merkeordninger eller justeringer i dagens produkter.
Bærekraftig emballering og redusert matsvinn
Emballering er et annet viktig innovasjonsområde som er koblet til bærekraft. Det handler både om materialer som er resirkulerbare, resirkulert og om nye materialer, som cellulose og alger.
Samtidig må de være sikre på at de nye materialene ikke gir maten dårligere beskyttelse. For å kaste mat gir en større belastning for miljøet.
Annonse
Å forebygge matsvinn og råstoffsvinn støtter også opp om viktige bærekraftsmål for matbedriftene. Det gjør de blant annet ved å ta i bruk ny eller oppdatert teknologi.
Det kan for eksempel være sekvenseringsteknologi som identifiserer sykdomsfremkallende bakterier, løsninger for emballasje som bidrar til økt holdbarhet, og sensorteknologi som gjør det mulig å utnytte restråstoff bedre.
Flere krav fra forbrukere - og til leverandører
– Kravet om mer bærekraftig mat og produksjon kommer fra flere kanter. Myndighetene innfører nye reguleringer, men i Norge er disse foreløpig ganske begrensede. Kravene fra forbrukere er mer omfattende, og ønsker fra forbrukerne er en viktig drivkraft for bærekraftig innovasjon. Flere av bedriftene trakk frem palmeolje som et slikt eksempel, sier Antje.
Samtidig jobber bedriftene på områder som forbrukerne ikke merker så mye til. De har for eksempel jobbet med å redusere energiforbruket i lang tid, lenge før strømprisene gikk i været.
Bruk av solcellepanel og biogass er to eksempler. Et tredje er å elektrifisere transporten eller bruk av alternative former for transport. Det kan være å redusere eller unngå transport med fly.
Når takten i bærekraftsarbeidet øker, stiller det også nye krav til leverandører. De skal blant annet være miljøsertifiserte og kunne dokumentere gode arbeidsvilkår.
Tettere og flere samarbeid med forskningsmiljøer
Bedriftene ser på deltakelse i forskningsprosjekt som en måte å øke kapasiteten for innovasjon, at de hever både kompetansen og evnen.
En erfaring de har gjort seg, er at jo mer utviklingsarbeid som kreves, desto mer samarbeider de med forskningsmiljøer – og andre selskaper. Det er i og for seg naturlig. Større innovasjoner krever gjerne spesialkompetanse som ikke bedriften sitter på selv.
– Et eksempel kan være å utvide utvalget av plantebaserte kjøttalternativer. Fem av de ni bedriftene vi snakket med, har lansert slike produkter. Det kan gjøres ved å importere kombinasjoner av råvarer og bruke teknologi til å produsere produktene.
Antje forklarer at hvis bedriftene ønsker å bruke norske råvarer, som mange forbrukere foretrekker, må de utvikle kunnskap både om hvilke råvarer det er hensiktsmessig å bruke og å kombinere. De må også se på hvilke kombinasjoner av teknologi som egner seg.
Annonse
De to valgmulighetene representerer ulike nivåer av innovasjon.
Nivå 1 handler om import og bruk av eksisterende utstyr, såkalte tilpassede innovasjoner.
Nivå 2 handler om norske råvarer og nye krav til kombinasjoner av teknologi.
De fleste store norske matbedriftene opererer på nivå 2.
Det finnes enda et innovasjonsnivå, såkalte radikale innovasjoner. Det handler om å utvikle helt nye produktkategorier. Det kan for eksempel være dyrket kjøtt eller prosesser for bedre utnyttelse av restråstoff. Noen av bedriftene er involvert i forskningsprosjekter på dette nivået.
Modellen gir en forenklet oversikt over stadiene mot en bærekraftig overgang.(Figur: Nofima)
Modellhjelp ved utvikling av bærekraftsorienterte innovasjoner
De tre nivåene for innovasjon er vel kjent blant innovatører og sier noe om evnen til omstilling.
Forsker Laura Carraresi har gått gjennom internasjonal forskningslitteratur om innovasjon. Hun har sammenstilt resultatene fra studien av de store norske matbedriftene opp mot litteraturen.
– Vi har utviklet en modell som kan brukes som et rammeverk for bedrifter hvis de trenger hjelp til å strukturere arbeidet med innovasjon og bærekraft, forteller Carraresi. Hun forsker innen innovasjon hos Nofima.
Modellen gir en forenklet oversikt over stadiene mot en bærekraftig overgang. Bedriftene kan se hvorfor en slik omstilling krever dypere endringer og at å være mer dynamisk øker sannsynligheten for å fange opp muligheter som oppstår i markeder i rask endring.
Forskeren forklarer at innovasjon for bærekraft kan deles inn i tre områder: operasjonell optimalisering, organisasjonsendring og systembygging.
– Disse blir mer inngripende jo nærmere man kommer endringer i matsystemet. Innovasjon i bedriftene kan dekke hele spekteret avhengig av hvor de er i sin reise mot bærekraft, forklarer Antje.
