På neste års musikkfestivaler er sjansen stor for at du får servert økologisk mat. Området har gjerne sykkelparkering. Artistene har skrevet under på en avtale om å reise klimavennlig.

Engangs plastbeger til ølen er ut. Artistene gir fra overskuddet av platesalg til klimasaken. Det hele inngår i et større klimaregnskap.

– Det er stor vilje til å lage klimavennlige løsninger i musikkbransjen, sier Kyle Devine, professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I 2019 ga Devine ut boka Decomposed: The Political Ecology of Music hvor han tok for seg musikkens klimaavtrykk. Han opplevde stor interesse fra både musikkproduksjonsmiljøene og verden utenfor, og boka førte til at forskeren ble tilbudt sentrale posisjoner i grønne initiativer.

Men det førte også til at han begynte å stille nye spørsmål om musikk og klima.

– Musikkbransjen er én bransje blant mange hvor klima står høyt på agendaen nå. Den kan sees som et mikrokosmos for samfunnet for øvrig. Derfor er det som foregår der også relevant for andre felt, sier han.

Grønnere alternativ til vinylplate

I boken skriver han at musikkbransjens økte utslipp av klimagasser med overgang fra CD til strømming. I mange intervjuer om forskningen har han blitt spurt om det dermed er fritt frem å kjøpe vinyl og CD med god klimasamvittighet.

– Det er et spørsmål om skala. Dersom du kjøper en vinylplate og hører på den igjen og igjen, kan det for eksempel ha et lavere avtrykk enn om du strømmer musikk non-stop.

Uansett hvordan du hører på musikk, så vil det altså ha et klimaavtrykk – men formatet avgjør på hvilken måte.

Devine begynte å leke med tanken på et mer bærekraftig alternativ til den tradisjonelle vinylen. Den tanken var det allerede flere som hadde utforsket, og forskeren kom i kontakt med britiske Evolution Music.

– Evolution Music har gjennom flere år utviklet en LP av bioplast, altså av fornybare råvarer.

I september utga de sin første bærekraftige tolv tommer-singel, med låta «Future if Future» av ingen ringere enn R.E.M.-frontfigur Michael Stipe på A-siden. Singelen ble trykket opp i 500 kopier, som raskt ble revet bort fra markedet.

Løser ikke alle problemer

Devine ble invitert til å sitte i et advisory board – faglig råd, for Evolution Music. Her kan han både bidra med sine faglige synspunkter og innhente data til pågående forskning.

– Det forskningsetiske rundt rollen som både rådgiver og forsker behandler jeg grundig i boka jeg jobber med, understreker han.

Bioplasten i musikkplatene er laget av sukker. Per nå skal den ha 90–95 prosent av kvaliteten til en vanlig vinylplate, men målet er en plate av like god kvalitet.

– Det positive er at det er mer miljøvennlig enn plastikk, som lages av olje, og at det samtidig vil svare på et akutt behov i musikkbransjen.

I dag er det nemlig lange køer for å få trykket vinylplater. Store stjerner som Taylor Swift, Dua Lipa og Beyoncé gir ut platene sine på vinyl. Samtidig er det mangel på vinyl. Dermed seiler bioplast-alternativet opp som alternativ for bransjen.

Det betyr ikke at Devine mener en grønnere LP-plate vil løse alle problemer.

– Sukker har også en problematisk historie, noe jeg vet at selskapet er fullstendig klar over. Skulle dette skaleres opp, blir råstoffproduksjon noe de må tenke over på en annen måte.

Kronerulling til klimaprosjekter

Der grønnere produkter gir musikkelskere et alternativ når de skal kjøpe musikk, er stiftelser og kampanjer en måte å kanalisere noe av pengene som kommer inn, tilbake til jorden.

– Et eksempel er Earth/Percent, som oppfordrer musikere og musikkorganisasjoner til å gi dem en andel av inntektene sine, sier Devine.

Earth/Percent er grunnlagt av Brian Eno, den 74 år gamle musikeren som etter sin tid i Roxy Music, ble aller mest kjent som en pioner innen ambientmusikken.

– Tanken er at pengene skal gå til aktører som jobber konkret med å stoppe klimaendringene. De har blant annet samarbeidet med Music Declares Emergency, som jobber med politisk påvirkning gjennom kunstnere og musikkorganisasjoner, under slagordet «no music on a dead planet».

Også Earth/Percent har fått professoren i sitt faglige råd, og de samarbeider med nevnte Evolution Music. Det finnes også en rekke lignende initiativer. I Storbritannia startet en samlet musikkbransje Julie’s Bicycle, som mottar donasjoner fra blant andre Universal Music og Warner Music Group.

Klimasertifikat og merking av grønne alternativer

Norske Øyafestivalen er tidligere hedret med utmerkelser som International Greener Festival Award og AGF Circular Festival Award og er en av flere festivaler som legger ned stor innsats i å klimamerke egen festival.

Det er de ikke alene om.

– Mange tar kurs og sertifikater for å øke kunnskapen om karbonavtrykk og for å vise omverden at deres festival eller konsertscene har denne bevisstheten.

Som del av sitt feltarbeid har Devine deltatt på slik kursing gjennom Climate EQ i Storbritannia.

– Man lærer om karbonavtrykk, får kanskje økt bevissthet – og ikke minst et sertifikat for fullført kurs.

Musikk om klimaendringer

Kyle Devine har fulgt musikkbransjen gjennom mange år og ser at etter år 2000 dukket det opp nye og bransjespesifikke måter å møte klimakrisa på. Selv om det er høy bevissthet, mener han det fortsatt er uklart hva musikk har med klimaendringer å gjøre.

– Du kan se på det tekniske, det administrative eller det kulturelle. Tiltakene som handler om mer bærekraftige produkter eller om mindre utslipp i forbindelse med konserter og festivaler, og om kursing og miljøsertifisering, handler om det tekniske og administrative.

På den kulturelle siden ser Devine nærmere på hvordan det går an å tenke om musikkens påvirkningskraft.

– Dette er en tendens som i hvert fall går tilbake til 1970-tallet. Man tenker kanskje at musikk kan øke bevisstheten rundt klimaendringer. At hvis musikken sier noe som endrer en lytter, kan den lytteren endre verden.

Et eksempel på denne tendensen er de mange spillelistene musikknettsteder eller enkeltpersoner lager. The Guardian har for eksempel Joni Mitchells Big Yellow Taxi øverst på sin liste over de beste låtene om klimaendringene (guardian.co.uk), mens ANOHNI og Weather Station er blant artistene Pitchfork finner når de samler musikk som går løs på klimakrisa (spotify.com).

– Selv om slike lister sikkert har en funksjon, er denne forståelsen veldig individsentrert. Musikken i seg selv vil ha begrenset innvirkning på det komplekset som utgjør klimaproblematikken, understreker Devine.

Grønnvasking er for enkel kritikk

Når kommersielle aktører ikler seg grønne farger eller reklamerer for bærekraftige løsninger, ligger anklagene om grønnvasking aldri langt unna.

– Slike anklager er rettmessige når store selskaper bevisst bruker bærekraftbegrepet for å lure oss til å kjøpe noe som strengt tatt ikke er klimavennlig, sier Devine.

Men når noen jobber frem alternative løsninger, enten det er plantebaserte plater, spiselige festivalmat-tallerkener eller grønnere konsertscener, mener professoren bildet er mer komplisert.

– Det er for enkelt å peke på noe som ikke løser alle verdens problemer og kalle det grønnvasking. Det kan ligge gode intensjoner bak, og mange gjør så godt de kan.

Forskeren understreker at markedet slik det fungerer i dag, legger en ramme som er vanskelig for enkeltaktører å komme utenom.

– Å kreve at en arrangør eller en artist gjør ting på en måte som ikke vil gi inntekter, er for mye å be om.

Klima er ikke synderen i klimakrisen

Når Kyle Devine jobber med sine analyser av musikkbransjens klimatilpasning, vil han likevel kritisere bransjen. Men i boken han jobber med nå, Recomposed: Music Climate Crisis Change, er målet å gi en rettmessig og konstruktiv kritikk.

– Hvis det å bekjempe klimakrise er svaret, så må vi kanskje se på hvilket spørsmål bransjen har stilt seg i utgangspunktet.

Han foreslår at aktørene som bekjemper musikkens karbonavtrykk, også retter blikket mot de strukturene som har gjort at vi har en klimakrise.

– De grunnleggende rammene for krisen finner vi i det økonomiske systemet, altså kapitalismen og den sosiale virkeligheten, altså klassesamfunnet. Skal det jobbes målrettet mot klimakrisen, må endringene også skje her, sier Devine.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Det astronomiske teleskopet skal løse et stort problem for de strømløse naboene

• 

  Kan fantasien forberede oss på en usikker fremtid?

• 

  Dette skjedde da sykehuset åpnet dørene ved psykiatrisk akuttpost

• 

  Kan kunstig intelligens finne ut om du har en immunsykdom ved hjelp av én enkelt blodprøve?

• 

  Valgkampen i USA er blitt som et realityshow

• 

  Sandkasse for vaksne: Er det mogleg å lage nye og kreative digitale løysingar mens statlege tilsyn er i same rom?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER