NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Alex Mason jobber med å utvikle fremtidens slakterobot.
Slakteroboten skal bedre arbeidsforholdene i kjøttbransjen ved å redusere mengden farlige og repeterende arbeidsoppgaver. Den skal også bidra til økt sikkerhet og likebehandling for ansatte, bedre mathygiene og mindre svinn.
Forskingsprosjektet er finansiert av EU og bygger på et system som kalles Meat Factory Cell. I dette systemet skjer flere stadier av slaktingen på et og samme sted.
I et tradisjonelt slakteri er ulike oppgaver fordelt blant ansatte i etapper langs en produksjonslinje.
Målet er å lage en intelligent robot som kan løfte, gripe og kutte opp kjøtt på samme måte som en slakter gjør. Det meste kan skje på ett sted, i en såkalt fabrikk-celle.
Dette er ikke en enkel oppgave. Kjøtt er mykt og fleksibelt og endrer form og fasong ved håndtering. Derfor er kjøttprodukter noe av det vanskeligste å forstå og håndtere for robotsystemer.
Alex Mason mener at koronapandemien har vist oss hvor stort behovet for automatisering er i bransjer som er avhengige av menneskelige ressurser.(Foto: NMBU)
Bedre arbeidsforhold og mathygiene
Forskeren forteller at det i mange land er rom for forbedring av arbeidsforholdene i slakterier. Arbeidet kan bli sikrere og mindre anstrengende for de ansatte.
Oppgavene ved slaktelinjene er tunge og gjentakende. Her er det kaldt og støyende. Arbeidet gir belastningsskader og tidlig pensjonsalder.
Forskerne forventer at helse og sikkerhet på arbeidsplassen vil bli bedre med automatiserte celler.
– Roboten kan gjøre mange av de tunge løftene og det monotone arbeidet, slik at arbeidet blir mindre fysisk krevende for de ansatte, sier Alex Mason, som er prosjektleder for innovasjonsprosjektet RoBUTCHER.
Mindre bakterier i smitte
Roboter er mer hygieniske enn mennesker. Siden de ikke bringer smitte inn i produksjonslokalene, vil bruk av roboter bety færre bakterier og mindre fare for spredning av matbårne sykdommer.
Roboter kan også sikre matproduksjon i situasjoner der mennesker er forhindret fra å gjøre jobben sin.
Alex Mason mener at koronapandemien har vist oss hvor stort behovet for automatisering er i bransjer som er avhengige av menneskelige ressurser.
– Ved linjeproduksjon jobber alle tett, så sykdom smitter lett. Ved koronautbrudd måtte hele skift i karantene, og fabrikker over hele verden måtte stanse produksjonen for å overholde smittevernregler. Med automatiserte celler vil smitteutbrudd kunne begrenses slik at man hindrer stans i produksjonen, sier han.
Behov for spesialister
Roboten snur også rundt på selve slakteprosessen. I dag fjerner slakterne mage og tarm fra grisen først, men roboten stykker opp kjøttet først.
Annonse
Det kan gi bedre hygiene fordi kjøttet fjernes før det utsettes for forurensningsrisiko fra mage og tarm. Siden dagens lovgivning for slakting sier at mage og tarm skal fjernes først, må imidlertid regelverket i både Norge og EU endres før metoden kan tas i bruk.
Mange er bekymret for at roboter vil erstatte arbeidsplasser. Det stemmer til en viss grad, men ikke helt, mener Alex Mason.
Han peker på at roboter vil kreve andre kvalifikasjoner fra de slakteriansatte, for eksempel teknisk kompetanse eller ingeniørkompetanse.
Ifølge Mason vil vi fortsatt trenge ekspertisen til slaktere, men kanskje i mer kreative roller for å lære opp roboter til å produsere nye produkter for globale markeder.
– Det er vanskelig å rekruttere til slakterlinjene. Med bedre arbeidsvilkår er det større sjanse for stabile arbeidsplasser, økt likestilling og mulighet til å stå lenger i jobben, sier han.
Skalerbar løsning tilpasset norske forhold
Automatisering av slakterier er ikke nytt, men det er dyrt. Derfor er det bare lønnsomt for de største produsentene, som gjerne har sentralisert driften rundt store slakterier.
I Norge er det lite automatisering sammenlignet med store slakterier i utlandet.
Når slakterier automatiserer slaktelinjen, erstatter de enkeltledd i produksjonslinjen med roboter. For at investeringen skal lønne seg, må fabrikkene ha et stabilt og høyt tilsig av griser, cirka 600 i timen.
Antallet avhenger også av andre faktorer, som blant annet lønn. Selv på de største norske slakteriene ligger antall griser på rundt halvparten av dette antallet.
I tillegg har Norge høye lønninger og produksjonsvolum som varierer avhengig av sesong. Blir det for kaldt, er det ikke mulig å transportere griser.
Roboter på små slakterier
Annonse
Forskerne bak roboten håper at fabrikk-cellene gjør at automatisering også blir tilgjengelig for mindre slakterier. Mindre slakterier som investerer i slakteroboter, skal kunne skalere driften eller behov.
– Målet er å lage et system som er robust, fleksibelt og skalerbart, uavhengig av produksjonsvolum, sier Alex Mason.
Forskeren mener at slakteroboten vil være et alternativ til dagens sentraliserte kjøttproduksjon fordi den kan gjøre automatisering lønnsomt for mindre slakterier.
– Det er mange fordeler med den gamle måten å gjøre ting på – med flere mindre gårder som leverer til ett, lite slakteri. Det gir mer lokal, kortreist produksjon, mindre transport og kanskje også bedre dyrevelferd. Det sprer jobber og det sprer karbonavtrykket, sier han.
Om RoBUTCHER
Prosjektnavn: RoBUTCHER – en robust, fleksibel og skalerbar kognitiv robotikkplattform. Prosjektet er en videreføring av de tidligere forskningsprosjektene MeaTable og Meat 2.0.
Prosjektet kan bidra til FNs bærekraftsmål 3 – God helse, 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst og 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon.
