Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Det viktigste for å redusere de negative miljøeffektene fra motebransjen, er å redusere produksjonen av klær, hevder professor.
(Illustrasjonsfoto: Becca McHaffie/Unsplash)
Er det bærekraftig å leie klær?
Klesbransjen er en miljøversting. Forskere vil finne ut om utleie av klær er bra.
Klesbransjen er en av verdens mest forurensende næringer. Ifølge en artikkel på organisasjonen Framtiden i våre henders nettsider står tekstilproduksjon for om lag 6,7 prosent av verdens klimagassutslipp.
I tillegg krever produksjon av nye klesplagg store mengder vann og kjemikalier.
Som om det ikke var ille nok: Hvert år kastes tonnevis av klær. Tidligere i år sendte NRK en reportasje fra Atacama-ørkenen i det nordlige Chile, hvor det bare det siste året har blitt dumpet om lag 40 tonn moteklær.
Det startet en frisk debatt om motens miljøavtrykk og om hvordan en mer bærekraftig klesbransje kan se ut.
Målet er å minimere miljøavtrykket
Fjong er en Oslo-basert bedrift som leier ut klær Som kunde kan du enten abonnere på nye klær og få to til fem plagg tilsendt i måneden, eller du kan leie et plagg til en stor anledning, som et bryllup.
De siste årene har bedriften samarbeidet med forskere fra NMBU, Universitetet i Agder og BI gjennom prosjektet «Ditt grønne, smarte og uendelige klesskap».
Prosjektet, som har fått støtte fra Norges forskningsråd, undersøker hva som kreves av teknologi, logistikk og tilrettelegging for å lykkes med klesutleie i stor skala.
Professor Joachim Scholderer ved Handelshøgskolen på NMBU forteller at prosjektet er et miks av forskning og utvikling.
Sammen med Ståle Navrud og Therese Seljevold, som er henholdsvis professor og seniorrådgiver ved Handelshøyskolen NMBU, analyser han Fjongs miljøavtrykk og prøver å finne måter å minimere det på.
– Vi analyserer hele verdikjeden, fra produksjon av plaggene til hvordan de pakkes og leveres til kunder. Deretter utvikler vi livssyklusanalyser, som viser hvor i prosessen det oppstår negative miljøeffekter. Målet er å hjelpe Fjong med å optimere forretningsmodellen med tanke på både miljøavtrykk og lønnsomhet, sier Scholderer.
To faktorer avgjør
En livssyklusanalyse er en metode for å beregne miljøpåvirkningen til et produkt. Kartleggingen skal være så detaljert som mulig, slik at forskerne kan vurdere alle mulige miljøeffekter.
– Vi ser på hvor mye tekstil som brukes på et plagg, hvor mye det veier og hva slags fibre som er brukt. Deretter ser vi på hva slags transportmidler som blir brukt for å frakte plagget fra fabrikk til butikk, forteller Scholderer.
Forskere ser også på de som bruker klærne. Hvor ofte brukes plaggene, hvor ofte vaskes de, på hvilken måte og hvor ofte kan plaggene brukes før de kastes? Og når de kastes, hva skjer da?
Når alt dette er på plass, kan forskerne vurdere hva som skjer med et plagg som leies ut. Er det noe som endres sammenliknet med livssyklusen til et vanlig plagg?
– Når vi har beregnet miljøeffektene av disse to mulige veiene for et plagg, kan vi sammenlikne dem og se hva slags miljøeffekt det å leie klær får.
Ifølge Scholderer er det to faktorene som bestemmer om utleie er bærekraftig eller ikke.
Det ene er hvordan klesplagget er produsert. Det andre er hvordan kunden bruker tjenesten. Bidrar det å leie klær til at kunden lar være å kjøpe seg noe annet? Det vil være vesentlig for om tjenesten bidrar til mer bærekraftig forbruk.
Få studier
Det lille som finnes av forsking på miljøbelastningen ved utleie av klær, er jevnt over pessimistiske, ifølge Scholderer.
En finsk studie fra 2021 konkluderte for eksempel med at det å leie var en av de minst miljøvennlige måtene å skaffe seg klær på. Grunnen var at det var knyttet høye CO2-utslipp til transport av klærne ut til kunder, samt det at klærne måtte renses etter at de var brukt.
– Men denne studien tok for seg jeans, som produseres i bomull. Det er store, negative miljøkonsekvenser knyttet til produksjonen av jeans. Og det er nok et litt utypisk plagg for denne bransjen, sier Scholderer.
Det samme påpeker Gro Rørvik, forskningskoordinator i Fjong.
– Man skal ikke leie klær man bruker ofte. Kun 10–20 prosent av nordmenns klesskap faller inn under denne kategorien. Eksisterende studier på området ser ut til å ha misforstått dette og tar utgangspunkt i plagg som ellers hadde blitt brukt til de ble slitt. Da sier det seg selv at det ikke er mer miljøvennlig å leie, sier hun.
Mindre produksjon er best for miljøet
Rørvik mener at folk heller bør leie de plaggene man ikke bruker ofte. Hvis man deler på plaggene gjennom leie, kan man fortsatt ha klesvariasjon, men bærekraftig.
– Dette gjenspeiler undersøkelsen NMBU gjør, og det blir derfor veldig spennende når vi har disse tallene klare, sier hun.
Hun legger til at Fjong leier ut overskuddsplagg – det vil si plagg som merker og butikker ikke har fått solgt. Dermed blir det ikke produsert nye klær for at de skal kunne leie dem ut.
Joachim Scholderer tror det viktigste for å redusere de negative miljøeffektene fra motebransjen, er nettopp å redusere produksjonen av klær.
– Det er her de største negative miljøeffektene oppstår. Så blir det spennende å se når prosjektet er ferdig, om utleie av klær kan bidra litt, sier professoren.
Referanser:
Siv Elin Ånestad: Moteindustrien er en miljøversting. Artikkel på Framtiden i våre hender, 2019.
Arnt Stefansen: På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. Artikkel på nrk.no, januar 2022.
Jarkko Levänen mfl.: Innovative recycling or extended use? Comparing the global warming potential of different ownership and end-of-life scenarios for textiles. Environmental Research Letters, 2021.
Les også disse sakene fra NMBU:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
