Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

I Norge utgjør kjøttrester årlig 25 000–30 000 tonn som kan foredles, og bli til et sunt proteinpulver.

Unge og eldre sier ja takk til proteinpulver fra kyllingrester

Å sørge for at hele kyllingen blir spist er bra både for miljøet, helsen og økonomien.

Publisert

På norske middagsbord er kyllingretter populære. Etter at fileter, lår og vinger er skåret av kyllingen og pakket for salg, sitter man igjen med skroget der det fortsatt er en del kjøttrester.

I Norge utgjør dette årlig 25 000–30 000 tonn. Dette er et næringsmiddelgodkjent restråstoff som kan foredles og bli til et sunt proteinpulver.

– Dette er en fornuftig måte å utnytte næringsstoffene i råvaren, men vi må være sikre på at forbrukerne er positive til å ta slik proteinberikning i bruk, sier Nofima-forsker Mari Øvrum Gaarder. Hun har vært ansvarlig for forbrukerstudiene.

Treningsivrige vil ha naturlig protein

Blant de tre forbrukergruppene som deltok i forbrukerundersøkelsen, var de treningsivrige mer skeptiske enn de unge og eldre. Dette til tross for at de treningsivrige er den gruppen som er mest opptatt av å få i seg proteiner.

Det er flere grunner til denne skepsisen.

– De treningsivrige er usikre på om det er trygt, de ønsker ikke å spise prosessert mat som de ikke vet hva inneholder, og de er ikke overbevist om det er bra for helsen, forteller Gaarder.

I tillegg, sier hun, og det har de til felles med både de unge og eldre, føler de seg uvel ved tanken og får en kvalmefølelse av å spise noe som er laget av restråstoff. De forsøker å unngå mat som inneholder tilsetningsstoffer.

Det er verdt å merke seg at alle de tre gruppene blir mer positive jo mer de vet. Informasjon og kunnskap reduserer skepsisen.

De treningsglade er opptatt av at eventuelle tilsetninger skal være naturlige og presiserer at unaturlige tilsetninger ikke er ønskelig. Når de får informasjon om prosessen og råstoffets opprinnelse, øker aksepten betraktelig.

De kobler norskprodusert kyllingprotein til sunnhet og mattrygghet, og de har tillit til norsk lovverk.

Anlegget er først ute med å bruke innovativ prosessteknologi med kontinuerlig rør-hydrolyse innen kjøttindustrien.

Ulikt syn på hva som er bærekraft

Alle er opptatt av bærekraft, men hva som legges i begrepet varierer. Bærekraft kan ses på fra tre sider: miljøaspektet, et sosialt aspekt og et økonomisk aspekt.

– I vår studie så vi at de unge og de eldre var mer opptatt av bærekraft enn de treningsivrige. Det var en viktig grunn til den mer positive holdningen til produkter beriket med kyllingproteiner. Men de eldre og unge hadde ulikt syn på hva bærekraft innebar, sier Gaarder.

Begge gruppene mente det var viktig å utnytte hele kyllingen. Der de unge mener at vi må utnytte alt råstoffet for miljøet skyld, vektlegger de eldre det uøkonomiske i å la råstoff gå til spille, påpeker Mari.

Miljøaspektet er den viktigste grunnen til at unge er positive til denne formen for proteinberiking. For de eldre veier det økonomiske aspektet og egen helse tyngst.

– Dette er spennende resultater som vi vil bruke videre, i vårt arbeid med å ta i bruk og markedsføre ingrediensene som produseres på Bioco, uttaler Heidi Alvestrand, leder for Forretningsutvikling i Norilia AS. Deres formål er å ta vare på og utnytte biproduktene fra kjøtt- og eggindustrien.

– Det har vært viktig for oss å få innsikt i hvilke holdninger ulike forbrukere har med tanke på at det er restråstoff som brukes i produksjonen av nye, innovative ingredienser.

Hverdagsmaten

De ulike forbrukergruppen har forskjellige syn på hva som er hverdagsmatens viktigste egenskap.

De eldre er mest opptatt av at den skal være lett å fordøye og gi nok næring. De unge er opptatt av metthet, mens de treningsivrige vektlegger næringsinnhold. For de eldre er det viktigere at kosten er fiberrik enn proteinberiket.

– De eldre som deltok i vår studie, så ikke seg selv som målgruppe for proteinberiket kost, men nevnte at dette var viktig for eksempel for eldre på sykehus, aldershjem og for svake eldre, sier Gaarder.

Hun opplever dette som et paradoks.

– Vi vet at alle eldre bør øke inntaket av proteiner, men de tenker likevel at dette kun er relevant for «de andre eldre». Tilsetning av høyverdige proteiner fra kyllingrestråstoff kan bidra til økt næringstetthet i produkter rettet mot eldre, forklarer hun.

– Det har vært viktig for oss å få innsikt i hvilke holdninger ulike forbrukere har med tanke på at det er restråstoff som brukes i produksjonen av nye, innovative ingredienser, uttaler Heidi Alvestrand.

Sier ja takk til proteinberiket kjøttpålegg

– Det er flere faktorer det er interessant å se nærmere på når vi undersøker holdninger til protein fra restråstoff. Vi har også undersøkt i hvilke matvarer forbrukerne foretrekker proteinberiking med kyllingproteiner, forteller Gaarder.

Øverst på listen troner kjøttpålegg, fulgt av kjøttkaker. De eldre kan i tillegg godt tenke seg proteinberiket brød, gulost og fiskekaker. Mens proteinberikede pølser faller i smak hos de unge.

Om forskningen

Forskningen er gjennomført i det forskningsrådsfinansierte prosjektet HydroProt, som er initiert og eies av Nortura. Norilia er partner og Nofima er ansvarlig for det forskningsfaglige.

Følgende grupper er undersøkt:

  • Unge: mellom 18 –35 år som enten bor i Oslo, Bergen eller Trondheim.
  • Treningsivrige: mellom 18–55 år og som trener med høy puls minimum tre ganger i uken.
  • Eldre: Friske hjemmeboende med en gjennomsnittsalder på 70 år.

Det er gjennomført både online forbrukerundersøkelse og fokusgrupper.

Bioco

  • Bioco er et bioraffineringsselskap lokalisert på Hærland vegg i vegg med Norturas største fjørfeslakteri som leverer beinråstoffet til Bioco. Arbeidet med å bygge bioraffineringsanlegget er ledet av Norilia.
  • Bioco bruker prosessen enzymatisk hydrolyse for å utvinne proteiner, fett og mineraler som ingredienser til videre bruk i næringsmidler og kosttilskudd. Enzymer er naturlige proteiner som hjelper til med å bryte ned råstoffet.
  • Anlegget er først ute med å bruke innovativ prosessteknologi med kontinuerlig rør-hydrolyse innen kjøttindustrien.
  • Anlegget er et resultat av flere års forskning og utvikling og er støttet av Innovasjon Norge.
  • Anlegget er finansiert av Nortura og Felleskjøpet Agri og er ledd i en satsning med mål om bedre ressursutnyttelse, økt verdiskapning og bedre tilgang til norske ingredienser.
  • Norilia er ansvarlig for salg og markedsutvikling av ingrediensene fra Bioco. Norilia er et heleid datterselskap av Nortura som forvalter og verdiøker nordiske plussprodukter.
Powered by Labrador CMS