Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.
Det handler ikke så mye om hva vi kjøper, men hvor mye.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Er det mulig å feire jul uten å overdrive?
PODCAST: Få med deg forbruksforskernes råd til alle som står i den krevende spagaten mellom bærekraftig forbruk og kjøpefest.
Om vi skal bremse klimaendringene og naturkrisen, kan vi ikke lenger fortsette å drive rovdrift på ressursene våre. Vi må kjøpe mindre og bruke ressursene våre på en fornuftig og nøktern måte. Vi må alle ta en for laget.
Men så kommer desember, og de fleste av oss det travelt med å kjøpe inn julekalendere, julegaver og julemat og -drikke.
For mange er dette bare glede. Men for de som tilstreber et bærekraftig forbruk, kan førjulstida bli litt vond. For hva skal de kjøpe for å belaste kloden minst mulig? Er det i det hele tatt mulig å feire jul uten et forbruk på steroider?
Antall og mengde viktigst
Ingun Grimstad Klepp og Gunnar Vittersø ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet har mye kunnskap om henholdsvis klær, leker og mat.
Når vi spør dem om råd, er de begge tydelige på at det handler ikke så mye om hva vi kjøper, men hvor mye. Det gjelder ikke minst for klær:
– Du kan slutte å lete etter bærekraftige klær. Det som teller, er antallet nye klær du kjøper. I klesbransjen har vi grisete markedsføring og en masse grønnvasking, sier Grimstad Klepp.
Tradisjonsmaten er ofte bærekraftig
Hun får støtte av forskerkollega Gunnar Vittersø. Han har forsket mye på koblingen mellom mat og bærekraft.
– Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for at vi lager tradisjonsmat til jul, tvert imot. Mye av tradisjonsmaten bygger opp under bærekraft og det vi vet om utnytting av ressurser, sier han.
Han forteller at dette stammer fra en tid med knapphet på ressurser. Da utnytta de hele dyret, for eksempel for å lage julesylte og julepølser.
– Kanskje det kan lette til på den dårlige samvittigheten for å spise for mye, slik nok mange kan kjenne på, sier Vittersø.
Planlegging viktig
Skal vi unngå å kaste, må vi kanskje tenke oss litt om før vi drar ut på handletur.
– Det er viktig at det vi kjøper, er ting vi trenger og ikke har fra før. Det er jo derfor ting kastes, fordi det blir for mye. Det gjelder for både mat og klær. Så planlegging av bruken av det vi kjøper, er viktig for at vi skal utnytte det fullt ut. Da kan vi jo kjøpe mindre, sier forbruksforskeren.
Viktig at forbrukspolitikken er sosial
Det finnes mye forbrukerpolitikk og mange virkemidler, og slett ikke alle går i samme retning. Så selv for den som leter og finner, er det lett å gå seg vill.
Grimstad Klepp forteller at det er vanskelig å finne effektive tiltak uten at de samtidig er usosiale.
Når man vil redusere noe, blir det gjerne dyrere. Det gjør at de med god råd ikke bryr seg. De har råd til det uansett. Dermed er det de med lite penger som må betale.
– Den kritikken kan man også rette mot det meste av lignende tiltak, som bompenger og lignende. Det som er viktig nå, er å raskt nok komme med virkemidler og politikk som løser klima- og miljøproblemene, ikke vente på forbrukerne. For å få til det, må vi ha mye mer kunnskap, sier Grimstad Klepp.
Hør flere gode råd fra forbruksforskerne her:
Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
