Forskere ved University of Queensland har sammen med tre miljøorganisasjoner kartlagt tapet av leveområder for truede arter i Australia.

De kom frem til at 7,7 millioner hektar, eller 77 000 kvadratkilometer vill natur er utslettet siden årtusenskiftet.

Til sammenligning ble det hugget ned omtrent 226 000 kvadratkilometer med regnskog i Brasil i samme periode.

– Dette er veldig nedslående, og dessverre ikke noe nytt, sier Sverre Lundemo, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

– Australia har mange arter som kun finnes der, deres begrensede leveområder gjør dem utsatt i utgangspunktet. Med så store naturødeleggelser så kan det fort bli et problem for mange, sier han til forskning.no.

Hvert år blir nye områder ryddet for naturlig vegetasjon i Australia. Det forsvinner spesielt mye skoglandskap i delstaten Queensland. Dette er et biologisk rikt område med tropisk regnskog og flere andre naturtyper.

I 1999 vedtok Australia en lov som skulle sikre bedre beskyttelse av artsmangfoldet: Environment Protection and Biodiversity Conservation Act 1999 (EPBC Act). Over 1700 arter og økosystemer regnes som truet og i fare for å utryddes, ifølge det australske miljødepartementet. Likevel viser den nye studien at 84 prosent av de landlevende artene har mistet leveområder siden loven slo i kraft.

Få tilfeller blir vurdert

Forskerne brukte offisielle data for å kartlegge områder som var blitt ryddet av mennesker siden år 2000. Deretter sammenlignet de funnene med kjente og potensielle leveområder for en rekke dyr og planter.

Ifølge EPBC-loven må personer søke om å gjøre inngrep i naturen, dersom det kan ha «betydelig innvirkning» på truede arter, migrerende arter eller sårbare økosystemer. Overtredelser kan straffes.

Forskerne fant at 7 prosent hadde bedt om en slik vurdering i forkant av skogryddingen. 93 prosent opplyste ikke føderale myndigheter om inngrepene.

Av søknadene som ble sendt inn, ble bare fire avvist, resten av de 3054 sakene ble godkjent, enten på bestemte vilkår eller uten.

Størsteparten av tapet av natur skyldes rydding av skog for å gi plass til beiter for kuer og sauer. Likevel var det bare 1,3 prosent av søknadene som kom fra landbrukssektoren.

En av forskerne bak studien, Martin Taylor fra WWF Australia, kaller funnene en nasjonal skandale.

– Det er vanskelig å se hvordan uautorisert ødeleggelse av sju millioner hektar med leveområder for truede arter, kan være noe annet en ulovlig, sier Taylor i en pressemelding fra University of Queensland.

Han mener myndighetene har misslyktes med å håndheve miljølovgivningen.

– Det er som om politiet sover bak rattet, mens alle butikkene opp og ned gaten blir plyndret.

«Døden ved tusen kutt»

Dyrene som mistet størst arealer var den sjeldne revehauken (3 millioner hektar), Spøkelsesflaggermus (2,9 millioner hektar) og koala (1 million hektar). Tapet utgjorde 2 prosent av deres potensielle leveområder.

– For arter som allerede er sterkt under press fra andre faktorer er dette likevel alvorlig, kommenterer Sverre Lundemo i WWF.

De som mistet den prosentvis største andelen var øglen mount cooper striped skink, planten keighery’s macarthuria og spurvefuglen belteastrild som mistet 25, 23 og 10 prosent av sine leveområder.

Hovedforskeren bak studien, Michelle Ward, doktorgradsstudent ved Universitet i Queensland, forklarer at det første trinnet når nytt land skal ryddes er å gjøre en egenvurdering av som inngrepet vil ha betydelig innvirkning på en truet art.

– Hvis du konkluderer med at landryddingen ikke har det, så trenger du ikke å sende en henvisning til føderale myndigheter. Andre årsaker til at folk lar være å melde fra er for å unngå avgiftene ved en slik henvisning. Unnlatelse kan også handle om manglende bevissthet, eller et valg om å se bort ifra EPBC-loven, skriver Ward på e-post til forskning.no

Problemet er ikke at det forsvinner en hektar her og der. Problemet er det hun kaller «døden ved tusen kutt».

– Dette betyr at du kan ha en person som rydder 20 hektar, noe som ikke har betydelig innvirkning. Men hvis du har 100 mennesker, som hver rydder 20 hektar, blir plutselig den kumulative effekten 2000 hektar, noe som kan være betydelig.

Forskerne konkluderer med at EPBC-loven har vært ineffektiv i å beskytte leveområder for truede arter, da individuelle saker ikke ser ut til å ha blitt vurdert opp i mot en helhet. Forskerne foreslår at retningslinjene for hva som er «betydelig innvirkning» tydeliggjøres og at viktige områder får sterkere beskyttelse.

Mer natur

– Artikkelen viser at det er smutthull i lovverket, slik at det ikke blir gjort gode nok utredninger om hvilke områder som kan hugges, og at den omfattende naturødeleggelsen ikke stoppes, sier Sverre Lundemo i WWF.

Han viser til en ny, internasjonal rapport utarbeidet av Food and Land Use Coalition. Her konkluderer forfatterne med at 12 millioner kvadratkilometer med landbruksjord bør gis tilbake til naturen, 10 prosent i Oceania.

– Rapporten viser tydelig at vi må redusere fotavtrykket vårt fra matproduksjonen og snu de negative trendene for naturmangfoldet. Vi må beskytte mer natur enn i dag, og vi må reparere ødelagt natur i stor skala, sier Lundemo.

Svar fra det australske miljø- og energidepartementet

Det australske miljø- og energidepartemenet svarer følgende på epost til forskning.no når vi ber dem om en kommentar til den nye forskningen:

• Statlige og territoriale myndigheter i Australia har hovedansvaret for beslutninger om forvaltning av land innenfor deres jurisdiksjon, inkludert landrydding.
• Godkjennelse fra nasjonal regjering i henhold til Environmental Protection and Biodiversity Conservation Act 1999 (EPBC Act) er bare nødvendig for handlinger (for eksempel nye, utvidede eller intensiverte aktiviteter) som sannsynligvis vil ha betydelig innvirkning på forhold av nasjonal miljømessig betydning. Rutinemessig arealforvaltning og annen praksis som er utført av bønder er fritatt fra EPBC-loven hvis de er en lovlig videreføring av historisk praksis.
• Det meste av landrydding (87 prosent i 2016-17) er en gjenrydding av relativt unge, sekundære skoger på land som tidligere er ryddet, og gjenspeiler i hovedsak bønders handlinger for å opprettholde beitemarken i møte med gjengroing. Rydding av primærskog over hele Australia har gått ned med 84 prosent siden 2004-05 (ned fra 292 000 hektar i 2004-05 til 46 000 hektar i 2016-17).
• Vår tilnærming til å støtte etterlevelse av EPBC-loven er fokusert på å hjelpe grunneiere til å forstå deres forpliktelser, og vi jobber med landbruksorganer for å hjelpe bønder til å vurdere nasjonal og statlige miljølovgivning parallelt når de planlegger ny jordbruksutvikling.

Saken er oppdatert den 26.09.19 med svar fra det australske miljø- og energidepartementet.