Takket være denne detektoren til 26 millioner kroner, klarer Dorthea Gjestvang å se langt flere detaljer i atomkjernen enn hva som tidligere har vært mulig. Foto: Yngve Vogt
YNGVE VOGT
Det er flere store uløste mysterier i kjernefysikken
For 85 år siden oppdaget fysikerne at atomkjerner kan spaltes i to. Likevel står de uløste problemene fortsatt i kø.
Når tunge atomkjerner
fisjonerer, som betyr at de deler seg i to, frigjøres betydelige mengder
energi.
– Selv om fisjon ble
oppdaget allerede for 85 år siden, vet vi fortsatt ikke nok om fisjon. Fisjon
er svært komplisert. Hva skjer når atomkjernen strekkes? undrer forsker i
kjernefysikk, Dorthea Gjestvang på Fysisk institutt ved UiO.
Hun har de siste årene
undersøkt flere av hemmelighetene til fisjon.
– Ett av de store uløste
problemene innen kjernefysikken er at vi fortsatt ikke har presise og korrekte,
teoretiske beskrivelser av hva som skjer når atomkjerner deler seg i to.
Motsatte krefter
Atomkjerner består av
protoner (positivt ladete partikler) og nøytroner (ikke ladete partikler). Selv
om alle protonene i atomkjernen har den samme ladningen, klarer atomkjernen
overraskende nok å holde seg samlet.
Hva er fisjon?
• Når en atomkjerne deler
seg i to, fisjonerer den.
• Når tunge atomkjerner
fisjonerer, frigjøres det svært mye energi.
• I de aller fleste
kjernekraftverkene i dag skapes det energi ved å fisjonere uran-atomer.
• Kjernefysikerne har
fortsatt ikke presise nok beskrivelser av hva som skjer når en atomkjerne
fisjonerer.
• Kjernefysikerne bruker
eksperimenter og teoretiske modeller for å avsløre mer om fisjon.
Det virker selvmotsigende fordi man skulle
tro at protonene ville ha blitt skjøvet fra hverandre. I atomkjernen
konkurrerer to krefter: En kraft, som kalles for Coulomb-kraften, skyver
protonene fra hverandre, mens en annen kraft, den sterke kjernekraften, prøver
å holde dem samlet.
– Når Coulomb-kraften
vinner, splittes kjernen i to. Da får vi fisjon. Akkurat hva som skjer, er ikke
beskrevet teoretisk. For å forstå dette er vi nødt til å lage bedre teoretiske
modeller av fisjon, sier Dorthea Gjestvang.
Hun jobber i
grenseområdet mellom eksperimentelle, kjernefysiske forsøk og teoretiske
simuleringer av kjernefysiske reaksjoner. Kjernefysikeren bruker
simuleringsmodeller på datamaskinen for å kunne forklare hva som skjer.
Da må modellene samsvare
med det som skjer i virkeligheten.
Skyter på plutonium
Gjestvang har undersøkt
hvordan en variant av grunnstoffet plutonium splittes. Hun gjennomfører
forsøkene sine i syklotronen i kjelleren på Fysisk institutt. Syklotronen er et
laboratorium der kjernefysikerne kan akselerere partikler opp i en enorm hastighet
før de skytes mot atomkjerner.
Når Gjestvang beskyter
plutonium med protoner, splittes plutoniumet opp i to mindre atomkjerner. Disse
fragmentene kvitter seg med energien sin ved å sende ut nøytroner og
gamma-stråler. På syklotronen er det mulig å måle gamma-strålene.
– Vi måler gamma-strålene
for å finne ut av om simuleringsmodellen greier å forutsi hva som skjer.
Spørsmålet hennes er:
– Hvis
simuleringsmodellen ikke klarer å forutsi fisjonen for plutonium-kjerner, har
vi ikke skjønt hva som skjer. Da kan ikke modellen vår brukes i mer kompliserte
tilfeller, slik som å forutsi hva som skjer når supertunge kjerner fisjonerer.
Modellen hennes klarer
seg sånn passe bra. Så langt er alt vel.
– Når vi derimot trenger
dypere inn i problemet for å forstå mer av fysikken, er det noe i modellene som
ikke stemmer med eksperimentene våre.
Spinnvilt
Et av de uløste
problemene i fisjon er det kjernefysikerne kaller for spinn og angulærmomentet
til fisjonsfragmentene. Hold deg fast! Dette er såkalte kvantemekaniske
egenskaper i atomære partikler. For kjernefysikerne er spinn og angulærmoment
viktige brikker for å kunne forstå hva som skjer når en atomkjerne deler seg i
to.
– Hva i alle dager er
spinn og angulærmomentet?
– Hvis du skal skrive
dette populærvitenskapelig, går det fint an å si at kjernen snurrer eller
spinner. Selv om det ikke er snakk om klassisk rotasjon, er det likevel en fin
analogi.
Gjestvang har allerede
vært med på å oppdage en overraskende egenskap i spinn som ikke har latt seg
forklare.
– Vi har sett på en
kjerne som ikke spinner før den deles. Når kjernen deles, spinner fragmentene
uavhengig av hverandre. Det var uventet. Vi trodde det var en sammenheng mellom
spinningen til de to fragmentene. Modellene beskriver ikke at fragmentene spinner
uavhengig av hverandre. Da må modellene forbedres.
Svært puslespill
Det store spørsmålet som
leseren kanskje har stilt seg, er hva denne oppdagelsen i spinnets forunderlige
verden har å si i praksis.
– Fisjonsmodeller brukes
for å simulere varmeutviklingen i reaktorer og for å forstå hva som skjer i
nøytronstjernekollisjoner. Dette er et svært puslespill. Jeg jobber bare med én
brikke. Alle sitter med hver sin lille brikke. Så prøver vi å få brikkene til å
passe sammen.
– Når vet kjernefysikerne
alt om fisjon?
– Vi prøver å løse de
kjente problemene som vi fortsatt ikke har svar på. Men hva med alle de
problemene som vi fortsatt ikke vet noe om? De er fortsatt ukjente. Det er
derfor umulig å svare på spørsmålet ditt.
Få med deg ny forskning om naturvitenskap: