Tildelingen av fredsprisen til den internasjonale kampanjen for avskaffing av atomvåpen (ICAN), vekker glede hos både forskere, politikere og organisasjoner.

– Prisen er en advarsel først og fremst til Nord-Korea, men også en advarsel til USAs president Donald Trump, sier Torbjørn Lindstrøm Knutsen, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Han mener grunnen til at tildelingen kommer akkurat nå, er drevet frem av konflikten mellom USA og Nord-Korea som har tilspisset seg den siste tiden.

• Les også: Nobels fredspris tildeles Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen

Trolig ingen effekt på stater

Men Knutsen tror likevel ikke at tildelingen vil påvirker regjeringer som ennå ikke har undertegnet FNs avtale om å om å avskaffe atomvåpen, til å innta en ny holdning.

– Tror du fredsprisen vil bidra til å revitalisere debatten om atomvåpen i NATO?

– Nei, NATO er allerede opptatt av atomvåpen som problem. Men jeg tror ikke prisen vil ha noen innvirkning direkte på holdningen om å undertegne en avtale om å forby disse våpnene, sier han.

Brygger opp til atomstrid i Stortinget

FN-traktaten om et forbud mot atomvåpen ble stemt frem av 122 land i FN i sommer, og traktaten er nå åpnet for undertegning. Norge stemte imot traktaten som ICAN har kjempet lenge for å få gjennom.  

Men fra fredsprisvinner ICANs leder Beatrice Fihn er beskjeden klar: Hun vil se en norsk signatur på traktaten om forbud mot atomvåpen.

– Det er på tide at vi slutter å akseptere disse våpnene. De er umoralske, umenneskelige og nå også ulovlige under denne avtalen, sier Fihn til NTB.

Erna Solberg har allerede gått ut og sagt at Norge ikke kommer til å undertegne FNs atomavtale på bakgrunn av fredsprisutdelingen.

Årets fredspristildeling er et spark bak til vår egen regjering, mener tidligere stortingsrepresentant Bård Vegard Solhjell, som nominerte ICAN.

– De har aktivt latt være å være med i forhandlingene om en avtale. Derfor har Norge gått fra å være en av de ledende nedrustningsmaktene i arbeidet mot atomvåpen, til å bli en av sinkene, sier han til VG. 

Knutsen viser til at det finnes andre forhandlingsarenaer enn FN, som Solhjell her viser til. 

Nå brygger det opp til ny atomstrid i stortinget, melder NTB.  Allerede tirsdag vil SV fremme et forslag om at Norge signerer FN-traktaten.

Forslaget kan få flertall med Arbeiderpartiets stemmer.

Kan skape opinionspress

Men Knutsen tror likevel at fredsprisutdelingen kan ha en viss innflytelse, ved at den kan skape et press fra befolkningene i flere land, mot styresmaktene.

– I demokratiske land kan prisen skape et opinionspress for å få til et forbud, og dette presset kan rette seg mot statsledere og politikere i demokratiske land, sier Knutsen.

Han underbygger dette med at ICAN også arbeider inn mot nasjonalforsamlinger i flere land for å påvirke til en revitalisering av atomvåpendebatten og dermed legge press på regjeringer den veien.

Også professor Peter Wallensteen tror ifølge NTB at prisen vil ha størst effekt på folkeopinionen, som i neste omgang kanskje kan ha en mer langsiktig effekt på politisk nivå. 

Wallensteen er en av Nordens fremste konflikt- og fredsforskere, og underviser i dette ved Uppsala universitet og University of Notre-Dame i USA. Han mener Nobelkomiteen har vært modig når det har gått imot alle verdens atommakter ved å gi fredsprisen til ICAN.

Bildt: Heller til Iranavtalen

– Dette er en veldig bra pris og på helt riktig tidspunkt, sett i lys av Iran-avtalen og konfliktene mellom Nord-Korea og USA. Dette er en pris som kun får positive kommentarer foreløpig. Det er vanskelig å argumentere imot arbeidet til ICAN, selv for dem som har vært kritiske, sier professor Peter Wallensteen til NTB.

Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt mener at fredsprisen heller burde gått til atomavtalen med Iran, melder NTB.

– Atomavtalen med Iran har oppnådd noe konkret og burde fortjent en pris, skriver Bildt på Twitter.

Avtalen, der Iran gikk med på å redusere omfanget av sitt atomprogram, ble inngått mellom iranske myndigheter og en gruppe på seks land.

Men årets fredspris-tildeling vil nok ikke påvirke atomvåpenmakter som India, Pakistan, Nord-Korea og Israel, tror Torbjørn Lindstrøm Knutsen.

Dette er land som verken har stemt for FN-traktaten mot atomvåpen eller som har undertegnet ikke-spredningsavtalen. 

• Les også: Dårlig forberedt på atomterrorisme

Vil neppe påvirke USAs forhold til Norge

Tildelingene av Nobels fredspris har ofte vært kontroversielle, og mange stater har reagert mot tildelinger som har blitt oppfattet som kritikk mot dem selv. 

Etter fredsprisutdelingen til den kinesiske opposisjonspolitikeren Liu Xiabo i 2010, tok Kina sterk avstand fra tildelingen, og Kina brøt all kontakt med Norge.

Først i år ble forholdet gjenopprettet. Men årets fredspris er helt annerledes, mener NTNU-professoren.

– Tror du tildelingen i år vil påvirke USAs forhold til Norge på lignende måte?

– Nei, det tror jeg ikke. Forskjellen mellom disse tildelingene er at i Kina er menneskerettigheter en trussel mot regimets natur.

– Kina er et diktatur. Det kan ikke innføre menneskerettigheter uten å true regimet, og det vil behandle menneskerettighetsforkjempere som fiender eller forrædere, sier Knutsen.

– USA forstår i mye større grad at den norske nobelkomite er uavhengig av den norske regjeringen.