Det har kommet flere studier de siste årene om konsekvensene av en atomkrig.
En av dem er en studie som ble publisert i Nature Food i fjor, hvor Kim Scherrer deltok. Hun har også forsket på effekter av en atomkrig i havet.
I studien i Nature Food brukte forskerne seks krigsscenarioer.
Det første scenarioet tar for seg en hypotetisk atomkrig mellom India og Pakistan. Her brukes 100 atomvåpen som er på størrelse med Hiroshima-bomben.
I de påfølgende scenarioene økes antallet bomber til 250, samt at sprengvirkningen blir større. Likevel er mengden bomber som slippes, kun en liten del av de rundt 12.500 atomvåpnene som finnes.
Det siste er et dommedagsscenario der USA og Russland, samt andre land som blandes inn, fyrer av til sammen 4.400 våpen. Det er noe under halvparten av beholdningen til USA og Russland.
Under krigsscenario vises det hvor mange terragram (Tg) sot som vil slippes ut. Under beskrivelse står det oppført hvor mange våpen som brukes og sprengvirkning, målt i kilotonn (kt) TNT.(Tabell: Kim Scherrer)
Ildstorm
Det har siden den kalde krigen vært en hypotese om at en atomkrig kan forårsake en klimakatastrofe. I dag kan forskere teste det ut i avanserte jordsystem-modeller, som simulerer klimaet.
Scherrer forklarer bakgrunnen for at en atomkrig kan skape global nedkjøling.
- Om man bruker atomvåpen i byer eller tettbebygde områder, kan man få store branner. Det så man i Hiroshima.
- Disse våpnene er såpass kraftfulle og det blir så hett at man kan sette fyr på nesten alt i en by.
Annonse
Hun kaller det for en ildstorm. Luften over brannene stiger opp og mates med oksygen som kommer inn fra sidene.
Røyk og sot fra brannene stiger opp i atmosfæren. Det stiger så høyt at det ikke faller ned med regnet og kan bli der i flere år. Sotet sprer seg ut i atmosfæren og gjør jorden mørkere.
Kim Scherrer er postdoktor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen.(Foto: Waldemar Snela)
Mellom 1,5 og 10 grader kaldere
I det minste krigsscenarioet blokkeres fem prosent av sollyset. I det største hindres hele 70 prosent av sollyset fra å nå jordoverflaten.
- Det blir stort sett mørkere overalt, sier Scherrer.
Det fører til at jorden rammes av et kuldesjokk. Den globale gjennomsnittstemperaturen vil falle med mellom 1,5 og 10 grader, avhengig av hvilket scenario man ser på.
Effekten er større på land enn i havet. Det tar lengre tid å kjøle ned havet.
Temperaturen over jordbruksområder vil falle dramatisk. I det tredje scenarioet, der det brukes 250 våpen, går temperaturen ned med fem til seks grader over flere år i jordbruksområder.
Grafen viser hvor mye temperaturen vil synke over jordbruksområder i de forskjellige scenarioene.(Figur: Xia et al., 2022)
En disig himmel
Sotet i atmosfæren vil også påvirke hvor mye det regner. Generelt får de fleste områder mindre regn, mens noen får mer.
Globalt er reduksjonen på 8 prosent i de minste scenarioet og 60 prosent i det største, forteller Scherrer.
Annonse
Hvordan ville etterspillet av en atomkrig kunne oppleves i Norge? Ville man sett at noe var annerledes?
To historiske vulkanutbrudd, Tambora i 1815 og Krakatoa i 1883, kan gi en pekepinn.
Tambora-utbruddet førte til nedkjøling i Europa. Året etter ble kalt «året uten sommer».
- Det fins en del beskrivelser i litteratur og i kunst av at det var kaldt, at det var ekstra kalde vintre. Det var sommer, men det ble egentlig aldri sommer. Det finnes malerier fra den tiden der man kan se at himmelen er litt disig.
Edvard Munchs «Skrik» ble for eksempel malt noen år etter Krakatoa-utbruddet, påpeker Scherrer.
Én teori er at Munch ble inspirert av en rød himmel som skyldtes vulkanutbruddet. Det var mer partikler i atmosfæren enn vanlig, noe som skapte en rødfarget himmel.
Alvorlig for Norge
I det største scenarioet snakker vi om en minskning i sollys på 70 prosent i Norge, sier Scherrer. Landet ville blitt mørklagt.
- Her finnes det ingenting vi kan sammenligne med, ingenting som kan hjelpe oss med å forstå hvordan det skulle være.
Klimaeffektene i alle scenarioene ville gått hardt ut over Norge.
- Norge ligger litt dårlig til, her er det kaldt, det er kort vekstsesong. Så her og i andre land i nord blir det ekstra stor effekt på landbruket.
Vi kan se for oss at kornet ikke ville modnet skikkelig, en ville ikke fått nok gress til husdyrene, grønnsaker kunne fryst på jordene. Påvirkningen fra atomkrigen ville vart i flere år.
Annonse
Forskerne beregnet reduksjonen i matproduksjon ved hjelp av en global avlingsmodell som simulerer hvordan avlinger og gress vokser i ulike klimaforhold.
For Norge viser resultatene at jordbruksproduksjonen ville falt med rundt 40 prosent i det minste scenarioet.
I de største scenarioene går det enda verre, med et fall på 80 prosent, forteller Scherrer.
Sult
Modellen viser at mellom én million og 4,5 millioner nordmenn ville ha dødd av sult.
Tallene avhenger av scenarioet, internasjonal handel, om man fortsetter å holde husdyr og om man slutter å kaste mat. Men ingen av situasjonene går greit for Norge.
- Det er mulig at man kunne tilpasset seg på forskjellig vis og prøvd å dyrke andre vekster enn i dag. Men det tar som regel tid å tilpasse seg, sier Scherrer.
Mange land ville ha opplevd at matproduksjonen falt. Dermed er det ikke usannsynlig med eksport-restriksjoner for å sikre egen befolkning.
Globalt ville matproduksjonen falt i alle scenarioer.
Den største reduksjonen i matproduksjon som verden har opplevd i moderne tid, er på fem prosent, ifølge Scherrer.
I det minste scenarioet vil produksjonen falle med elleve prosent, men da i fem år. Det vil drive priser opp, og land kan bestemme seg for å stoppe eksport for å sikre seg selv.
I det nest største scenarioet er tilgangen på kalorier redusert med 50 prosent og i det verste 90 prosent.
Annonse
Det får store konsekvenser. Kartet under viser hvilke land som vil mangle mat i scenario nummer 4 (37 Tg). I røde land er det folk som dør av sult, i gule land er det folk som taper vekt. Spesielt land på den nordlige halvkule rammes.
Scenario nummer fire i en situasjon der handelen har stoppet. Det vil være mennesker som sulter i mange land.(Bilde: Xia et al., 2022)
Opptil flere milliarder døde
Konsekvensene av atomkrigene spenner fra et uvanlig kraftig sjokk på mengden mat som fins i verden til en global sultkatastrofe, oppsummerer Scherrer.
Mellom 500 millioner til 5,5 milliarder mennesker dør av sult i en situasjon der handelen har stoppet.
Hvis vi slutter å kaste mat og spiser alt av korn som nå går til dyrefôr, bedres bildet noe. Men fremdeles er det mellom 200 millioner og 5 milliarder som dør.
Grafen viser hvor mange som dør av sult i de forskjellige scenarioene, ifølge studien. Her har handelen stoppet. De mørkerøde feltene viser at situasjonen bedres noe hvis vi spiser dyrefôr og ikke kaster noe mat.(Bilde: Kim Scherrer/ Xia et al., 2022)
Gjorde inntrykk
Hvis handelen blir opprettholdt og vi tilpasser hvor mye dyrefôr og matsvinn som spises, er det i teorien mulig å skaffe nok mat i de fleste scenarioene.
Da forutsatt at alle spiser minimalt av hva de trenger og det deles likt mellom alle i verden, noe som ikke er tilfellet i dag.
Kim Scherrer sier at det er foruroligende å se hva som kom ut av modellene de laget.
Selv om man i teorien kunne klart å skaffe nok kalorier til de fleste i de mindre scenarioene, så ville det vært et ekstremt sjokk på systemet, sier hun.
- Vi har sett det nå. Korona og Russlands invasjon av Ukraina har hatt en stor effekt på menneskers tilgang til mat rundt om i verden. Maten har blitt dyrere, og folk har fått mindre tilgang til mat.
Elleve prosent reduksjon i matproduksjonen over fem år, som i det minste scenarioet, ville vært noe helt annet.
- Jeg tror det ville hatt en ekstremt stor konsekvens for hele systemet. I våre simuleringer tar vi dessuten ikke høyde for om det skulle bli mangel på drivstoff, kunstgjødsel, plantevernmidler og alt annet man trenger i jordbruket.
Finnes veldig mange atomvåpen
Det som kom mest tydelig frem, synes Scherrer, er hvor farlig det er at det fins så mange atomvåpen i verden i dag.
- Selv om det høres mye ut at 100 våpen blir brukt, så er det under én prosent av våpnene som finnes.
Det blir også tydelig hvor ekstremt store konsekvensene kan bli når man bruker en større del av våpnene som finnes i arsenalet, sier Scherrer.
Funnene er tidligere omtalt hos NRK, da i forbindelse med en rapport fra Internasjonale leger mot atomkrig (IPPNW). Rapporten siterte flere studier, og studien til Scherrer og kolleger var mest sitert.
Kjølv Egeland kommenterte funnene. Han forsker på atomvåpensikkerhet ved universitetet Sciences Po i Frankrike.
– Det viktigste her er at vi tar denne forskningen på alvor. Det er gjort en del antakelser, men de generelle funnene har blitt gjort av såpass mange, forskjellige forskergrupper, at det er vanskelig å komme unna alvoret i dem, sa han til NRK.
Modellene som er brukt i forskningen, er de beste vi har for å simulere effekter på klimaet etter en atomkrig, påpekte han.
Usikre anslag
Steinar Høibråten ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har tidligere kommentert studien i Nature Food i en artikkel fra NTB publisert på forskning.no.
Han påpekte at man i slike studier må gjøre en rekke antagelser og at alle slike anslag over antall døde er usikre.
– Det avhenger av hva som rammes av våpnene, hvor store brannene blir og hvor mye som virvles opp i atmosfæren, sa han.
Hvis våpnene brukes mot militærbaser, og i mindre grad mot byer, ville antall døde trolig vært mye lavere. Vindforhold og hvor høyt i atmosfæren bombene detoneres, ville også spille en rolle.
