Angrepet på Ukraina har igjen vekket frykten for at vi skal rammes av en atomkatastrofe.

Den 24. februar 2022 tok russiske styrker kontroll over atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Bare en uke senere gikk de til angrep på kraftverket ved Zaporizhzhia. Nå meldes det om strømbrudd og manglende kontroll.

Og i bakgrunnen spøker det faktum at både Russland og andre nasjoner har tusenvis av atomvåpen.

Hva skjer hvis en bombe går av eller det skjer en nedsmelting i en av Ukrainas 15 atomreaktorer?

Alle vet at slike hendelser kan føre til farlig stråling, men hva er det egentlig som stråler? Hvordan kan det skade oss og hvorfor hjelper det å være inne i to dager?

Vi har snakket med Ingrid Dypvik Landmark, seniorrådgiver i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, for å finne ut mer.

Nedsmelting verre enn bombe

I prinsippet vil den samme typen stråling komme fra både atombomber og ulykker i atomkraftverk, forteller Landmark. Men det er forskjell i hvor stort problemet blir.

En atombombe er selvfølgelig en katastrofe for de som blir rammet av selve eksplosjonen. Men når det gjelder stråling over større områder, kan faktisk nedsmeltinger av atomkraftverk være verre.

– Bomber gir en kortvarig veldig høy stråling, sier Landmark.

Det vil bli et visst lokalt nedfall av radioaktive stoffer i etterkant. Men mye av utslippet går ut høyt oppe i atmosfæren, der det har mindre påvirkning på oss.

– Dette har vi sett for eksempel ved prøvesprengninger. Det fører til at lokale områder forurenses, men ikke i en slik grad som vi for eksempel så etter ulykken i Tsjernobyl.

Når en slik nedsmelting skjer, kan det bli større utslipp over et lengre tidsrom. Men hva er det egentlig som slipper ut?

Over hundre radioaktive stoffer

Når det skjer en atombombeeksplosjon eller en nedsmelting i et kjernekraftverk, dannes det en sky av støv og partikler. Den inneholder over hundre ulike radioaktive stoffer. Står du i nærheten da, blir du utsatt for voldsomme doser med stråling.

– Men mange av disse stoffene er svært kortlivede, sier Landmark.

Et radioaktivt stoff er enkelt forklart et stoff hvor atomene er ustabile. Det betyr at de når som helst kan omdannes til et annet stoff. Dette kalles å henfalle.

Når et atom henfaller, sender det ut en liten dose stråling.

I et kortlivet radioaktivt stoff skjer dette raskt med nesten alle atomene. Det blir altså umiddelbart masse stråling, men snart har de fleste atomene henfalt og er ikke lenger radioaktive.

– Mange av de radioaktive stoffene fra en bombe eller en nedsmelting stråler bare i noen sekunder, forteller Landmark.

– De problematiske stoffene er de som har lang nedbrytningstid.

Stråler i tiår

I slike stoffer kan hvert atom holde seg lenge – ofte i årevis – før det henfaller og slipper fra seg strålingen sin. Det er noen få stoffer, som cesium 137 og strontium 90 som utgjør det store problemet etter en atomulykke.

De vil fortsette gi fra seg stråling i flere tiår etter hendelsen.

Et annet stoff som skaper problemer, er radioaktivt jod. Den er egentlig ganske kortlivet – halveringstiden er bare åtte dager. Men problemet er at dette stoffet tas opp i kroppen og samler seg i skjoldbruskkjertelen. Dette gir igjen økt risiko for kreft.

Dette kan imidlertid forebygges ved å ta en stor dose med vanlig jod før man utsettes for den radioaktive varianten. Da er skjoldbruskkjertelen allerede fylt opp og vil ikke ta opp noe av det radioaktive jodet.

Myndighetene i Norge anbefaler derfor alle å kjøpe jodtabletter som er beregnet på å forebygge stråleskader.

For både radioaktivt jod og de langlivede radioaktive stoffene kan påvirke mennesker i områder langt fra ulykkesstedet.

Radioaktiv sky

Skyen av radioaktivt støv og partikler fra en nedsmelting vil spre seg i lufta.

Store, tunge støvkorn vil ganske raskt ramle ned på bakken, men de lettere partiklene kan bæres langt av sted med vinden. Det var slik radioaktive stoffer fra kjernekraftverket i Tsjernobyl havnet i Norge i 1986.

Det er farlig å oppholde seg i en slik sky med radioaktive partikler. Jo nærmere ulykkesstedet, jo verre.

Stråling fra de radioaktive partiklene kan skade DNAet i cellene våre. Kroppen er i utgangspunktet flink til å reparere slike skader, men når det blir mye stråling, klarer ikke reparasjonsmekanismene å holde tritt.

Da kan DNA-skadene føre til kreft.

Derfor gjelder det svært viktig å hindre at cellene eksponeres for store mengder av radioaktive partikler. Heldigvis er det ofte mulig.

Farlig på innsiden av kroppen

Strålingen fra en radioaktiv partikkel har vanligvis svært kort rekkevidde, forteller Landmark.

Så kort at du ikke blir skadet dersom støvet lander på utsida av genseren din. Havner det på huden, er sjansene for skade større. Men det blir virkelig farlig først når partiklene kommer inn i kroppen via lungene, munnen, sår eller slimhinner.

Det er flere ting du kan gjøre for å hindre at det skal skje.

Første bud er å komme seg i hus.

De radioaktive partiklene oppfører seg som annet støv. De svever en stund i lufta, før de til slutt faller ned og legger seg på ulike overflater.

Det gjelder dermed å komme seg innendørs før skyen treffer. Lukk vinduer og ventiler, og slå av vifter og lufteanlegg, slik at minst mulig støv trenger inn i huset. Jo mer du tetter igjen, jo mindre fare.

– Vi får gjerne spørsmål om man bør tape igjen vindussprekkene eller oppholde seg i spesielle rom i huset, sier Landmark.

Her i Norge har vi ikke spesielle råd om dette, og folk må vurdere slike tiltak selv. I USA, der rådene også omfatter situasjoner med svært mye stråling, anbefaler myndighetene å oppholde seg midt inne i bygningen eller i kjelleren, i størst mulig avstand fra yttervegger og tak.

Men hva om du ikke rekker å komme i skjul før skyen kommer? Eller om du av en eller annen grunn er nødt til å forflytte deg ute?

Vask hud, hår og klær

Det er også mulig å beskytte seg i en slik situasjon, sier Landmark.

– Det vil hjelpe å dekke til hud og hår.

En ansiktsmaske vil trolig kunne redusere antallet partikler som kommer inn i lungene. Og når du kommer i hus, er det viktig å forsiktig fjerne alle klær som har vært eksponert for radioaktive partikler.

– Klærne kan vaskes i en vanlig vaskemaskin, sier Landmark.

Det er også lurt å vaske hud og hår grundig med såpe og vann. Men ikke bruk hårbalsam, advarer CDC på sine informasjonssider. Det kan nemlig få radioaktive materialer til å feste seg til håret.

Du kan bruke vannet i springen, skriver CDC videre. Selv om radioaktivt materiale kan lande på vannoverflater eller komme ned i grunnvannet, vil stoffene bli tynnet ut så mye at det er trygt å bruke vannet til å dusje og vaske klær.

I Norge vil vannet i springen også være trygt å drikke, sier Landmark.

Langvarige tiltak

Rådet i Norge er å holde seg inne i to døgn.

– I løpet av denne tida har de radioaktive partiklene enten blåst videre eller falt ned og festet seg til jord, vegetasjon, veier og bygninger, sier Landmark.

Da er det igjen trygt å puste i lufta.

Men de radioaktive stoffene er altså ikke borte.

I den første tida vil det fortsatt sitte radioaktivt støv på mange overflater ute. Det er derfor viktig å unngå kontakt med slike eksponerte overflater. Etter hvert vil partiklene imidlertid skylles ned i jorda.

Der tas de opp i planter. Også matplanter. Snart overføres også radioaktive stoffer til beitedyr. Slik kan vi mennesker igjen eksponeres igjennom maten.

– Det er vist at radioaktivt jod finnes i kumelk allerede en uke etter en atomhendelse, sier Landmark.

De umiddelbare tiltakene for å beskytte liv og helse må altså følges opp av langvarige tiltak for å overvåke stråling i maten og for å hindre forurensning i matproduksjonen.

– Reinsdyrkjøtt kontrolleres fortsatt etter ulykken i Tsjernobyl, sier Landmark.

Liten fare i Norge

– I en situasjon med store utslipp ville det også vært aktuelt med tiltak som å spyle overflater og dekke sandkasser. Etter ulykken i Fukushima ble en del av jorda fjernet og erstattet med ny jord, sier Landmark.

Men så drastiske tiltak vil bare være nødvendig dersom nedfallet er svært stort. Da ville befolkningen måtte evakueres, og tiltak gjennomføres før de kunne flytte tilbake igjen.

Det er imidlertid lite sannsynlig at en slik situasjon skulle oppstå på grunn av en ulykke i Ukraina. Til det er kraftverkene altfor langt unna, sier Landmark.

Ved en stor ulykke, der vindretningen står mot Norge, vil det kunne bli en liten økning i nivåene av radioaktivitet, men ikke så mye at det vil utgjøre noen umiddelbar helsefare.

Det er svært usannsynlig at en ulykke i Ukraina vil føre til at vi trenger jodtabletter eller å holde oss innendørs, ifølge informasjon fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Når helsemyndighetene likevel anbefaler at vi er forberedt på en atomulykke, er det først og fremst fordi atomdrevne skip går opp og ned langs kysten av landet vårt.