Da istiden var på sitt strengeste var gjennomsnittstemperaturen på jorden litt over 7 grader kaldere enn i dag.
Da istiden var på sitt strengeste var gjennomsnittstemperaturen på jorden litt over 7 grader kaldere enn i dag.

Hvor kaldt var det i istiden?

Nå mener forskere å ha svaret.

Publisert

Den siste istidens maksimum var for 20 000 år siden. På denne frysende kalde tiden var isen på sitt mest utbredte.

Det var det ikke så mye annet å se i Norge enn store hvite isbreer.

Isen over Skandinavia var 3000 meter tykk på det meste, ifølge Store norske leksikon. Halve Nord-Amerika var også dekket av is. Sabeltanntigere, mammuter og kjempedovendyr var noen av dyrene som levde på denne tiden.

- Vi har mye data om denne perioden fordi den har blitt studert så lenge, sier Jessica Tierney, førsteamanuensis ved instituttet for geovitenskap ved University of Arizona, i en pressemelding.

- Men et spørsmål vitenskapen lenge har ønsket svar på er enkelt: Hvor kaldt var det i istiden?

7,5 grader

Nå mener Tierney og forskerteamet hun jobbet med å ha svaret. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Under siste istids maksimum var temperaturen på jorden omtrent 7,5 grader celsius i gjennomsnitt.

Til sammenligning er den 14,8 grader i dag.

Istiden var altså cirka 7 grader kaldere enn i dag og 6 grader kaldere enn førindustriell temperatur.

Det høres kanskje ikke ut som store forskjellen, sier Tierney, men verden så enormt annerledes ut.

- I Nord-Amerika og Europa var de nordligste delene dekket av is og det var ekstremt kaldt der.

Kaldest i nord og sør

Kjøligst var det nærmere polene. I Arktis var det 14 grader kaldere enn i førindustriell tid. Forskjellene var langt mindre rundt ekvator, som du kan se på kartet under.

På samme måte er det lengst sør og nord at temperaturen endrer seg mest i dag.

- Klimamodeller forutsier at de høyere breddegradene vil bli varmere raskere enn lavere breddegrader, sier Tierney.

I juli meldte forskere om at temperaturen på Sydpolen har steget tre ganger raskere enn på resten av kloden de siste 30 årene. Mens norske og danske forskere nylig har publisert en studie som viser at temperaturendringer i Arktis kan sammenlignes med raske endringer mot slutten av forrige istid.

– Dette et er et varsel om at vi er inne i det vi må betegne som brå endringer, sa Eystein Jansen, professor ved Universitetet i Bergen og NORCE, i saken fra Universitetet i Bergen.

Kartet viser hvor mye kaldere det var på kloden ved siste istids maksimum sammenlignet med førindustriell tid. Isdekket er også tegnet inn.
Kartet viser hvor mye kaldere det var på kloden ved siste istids maksimum sammenlignet med førindustriell tid. Isdekket er også tegnet inn.

Hvor mye vil temperaturen stige?

Forskerne bak den nye istid-studien mener resultatene er viktige for å kunne forutse hvor mye temperaturen vil endre seg framover.

CO2-nivået i atmosfæren under istidens maksimum var veldig lavt, 180 ppm. Før den industrielle revolusjonen var nivået 280 ppm.

Mengden CO2 i lufta har økt etter det, i 2019 lå det på 409,8 ppm, ifølge amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration.

Forskere prøver å finne frem til klimafølsomheten, hvor mye planeten vil varmes opp ved en dobling av CO2-nivået fra førindustriell tid.

Basert på temperaturanslaget fra istiden, regnet forskerne ut at oppvarmingen vil bli på rundt 3,4 grader ved en dobling av CO2.

Det ligger innenfor resultatene fra en annen studie som nylig kom ut i Reviews of Geophysics. Denne viste at vi mest sannsynlig kan utelukke de høyeste og laveste estimatene, og at oppvarmingen trolig vil bli mellom 2,6 og 3,9 grader.

Jessica Tierney, førsteamanuensis ved instituttet for geovitenskap ved University of Arizona.
Jessica Tierney, førsteamanuensis ved instituttet for geovitenskap ved University of Arizona.

Planktonfossiler

Forskerne kom opp med det nye estimatet av istids-temperaturen ved å bruke en metode som kalles dataassimilasjon, som blant annet brukes i værvarsling.

De brukte informasjon fra planktonfossiler fra mange steder i verden og kombinerte det med en klimamodell for å simulere klimaet i istiden.

Det fantes ikke termometer i istiden, forskerne ser derfor på andre kilder til temperatur.

- De geologiske indikatorene består av 1800 målinger av noe som er en slags «erstatter» for temperatur, det vi kaller proxy, skriver Jessica Tierney på e-post til forskning.no.

- Disse var enten kjemiske målinger av bittesmå fossiler av dyreplankton som kalles poredyr, eller bevarte strukturer av lipider, fett, fra andre typer plankton som endrer seg som svar på vanntemperatur.

Forskerne kombinerte denne informasjonen med simuleringer gjort med en klimamodell utviklet av National Center for Atmospheric Research (NCAR), ved å bruke dataassimilasjon-teknikken.

- På denne måten informerer proxy-dataene hele «temperaturfeltet», altså et globalt kart over temperatur, og vi får et sammenhengende kart over hvordan den siste istidens maksimum så ut.

Referanse:

Jessica E. Tierney, Jiang Zhu, Jonathan King, Steven B. Malevich, Gregory J. Hakim & Christopher J. Poulsen:« Glacial cooling and climate sensitivity revisited», Nature, 26. august 2020.