Slik kan de se ut når to stjerner som går i bane rundt hverandre ender sitt forhold på brutalt vis. Den ene stjernen er på vei til å eksplodere, og sende den andre avgårde i vanvittige hastigheter.(Illustrasjon: W. M. Keck Observatory/Adam Makarenko)
Den raser gjennom rommet i astronomisk hastighet, men hva er det for noe?
Frivillige folkeforskere har oppdaget noe som suser gjennom rommet.
En gjeng med frivillige folkeforskere, altså vanlige folk som hjelper til med å undersøke et fenomen, gjorde nylig et oppsiktsvekkende funn.
De undersøkte bilder fra WISE-teleskopet. Det er et infrarødt observatorium som ser på hele himmelen. Ved å undersøke endringer over tid i disse bildene kan man finne endringer, for eksempel noe som beveger seg.
De fant noe som beveger seg uhyrlig raskt. Et svakt lyspunkt som raste av gårde i mer 1,6 millioner kilometer i timen i forhold solsystemet og andre stjerner i nærheten av oss i galaksen.
Dette er så raskt at det beveger seg med det ekspertene kaller hyperfart. Altså rundt 500 kilometer i sekundet. Det er omtrent avstanden mellom Oslo og Trondheim hvert eneste sekund.
Eller en runde rundt jorden på omtrent 80 sekunder.
Men hva er det for noe? Flere astronomer ved amerikanske universiteter har prøvd å finne ut av det.
Og de har funnet ut at det er en liten stjerne – faktisk den minste som er målt som beveger seg i disse enorme hastighetene. Den beveger seg så raskt at den kan rase rett ut av vår egen galakse og ut i tomrommet på utsiden – i intergalaktisk rom.
Det er vanskelig å forlate jordkloden. Den massive kulen holder oss, og mye annet godt plantet på overflaten.
Derfor kreves det mye energi, gjerne i form av brølende rakettmotorer for å få noe opp fra overflaten og nå unnslippelseshastighet – farten som trengs for å nettopp komme seg ut av jordens nære tyngdefelt.
Denne hastigheten er enorm i vår skala: rundt 11,2 kilometer i sekundet. Det tilsvarer over 40.000 kilometer i timen. Romfartøy til for eksempel Mars må altså opp i disse hastighetene for å komme seg vekk fra jorden.
Den russiske raketten Soyuz-FG, et eksempel på en rakett som kan nå unnslippeleshastighet.(Foto: Bill Ingals/NASA)
Det samme prinsippet gjelder for å komme seg ut av galaksen, bare at det trengs mye mer fart. All materien i galaksen trekker også på alt som er i galaksen og hastigheten som kreves for å komme seg ut er på godt over 500 kilometer i sekundet. Altså omtrent samme hastighet som denne nyoppdagede stjernen har.
Det kan altså hende denne stjernen er på vei ut av vår galakse og ut i det intergalaktiske rommet mellom galaksene. Hvor lenge den vil være der, er umulig å svare på.
Den nyoppdagede stjernen er også unik blant mange andre stjerner med ekstreme hastigheter. Ifølge NASA har folkeforsker-prosjektet avdekket mange stjerner med høy hastighet, men denne stjernen er den eneste som ser ut som om den er på vei ut av galaksen.
Dette er en illustrasjon av vår galakse, Melkeveien, sett fra utsiden. Er det slik det ser ut for noe på vei langt ut av galaksen?(Illustrasjon: NASA/JPL)
Hyperraske stjerner
Galaksen er sannsynligvis full av slike løsgjengere. Selv om solsystemet vårt virker svært stabilt og pålitelig, finnes det massevis av stjerner og planeter som har blitt kastet ut av sine egne systemer.
Estimater sier at det kan være flere tusen milliarder planeter som er kastet ut av solsystemet sitt og som reiser i det kalde rommet mellom stjernene. Dette kan skje hvis deres gamle solsystem opplever en eller annen stor forstyrrelse hvor tyngdekreftene fører til at en planet blir sparket ut.
Annonse
Men det samme kan altså skje med stjerner. Her er det så store krefter involvert at stjernene kan nå ufattelige hastigheter. Denne nyoppdagede stjernen beveger seg raskt, men den setter ikke noen hastighetsrekord for stjerner generelt.
Det er målt løsrevne stjerner som beveger seg i mer enn 8 millioner kilometer i timen, ifølge Space.com.
Men hvordan kommer disse stjernene opp i slike utrolige hastigheter?
Sort hull
Det er flere muligheter, men forskerne vet ikke helt hva som står bak denne stjernens høye hastighet og avvikende retning.
Stjernens kjemi tyder på at den er svært gammel og kan ha oppstått nær galaksens senter for mer enn tre milliarder år siden.
En mulighet er at stjernen var en del av et binærsystem, altså to stjerner som går i bane rundt hverandre.
Hvis denne dobbeltstjernen kom i nærheten av det supermassive sorte hullet i midten av galaksen, kan den ene stjernen ha blitt fanget, mens den andre stjernen har blitt akselerert til enorme hastigheter og kastet ut.
Dette kalles Hills mekanisme, men forskerne mener at banen til denne stjernen er såpass underlig at denne forklaringen ikke nødvendigvis stemmer.
En annen mulighet er at den ene parten i dobbeltstjernen eksploderte i en supernova og en del energi gikk da med til å sende denne stjernen opp i ekstrem hastighet.
For å avdekke hva som egentlig skjedde her, trengs det nærmere målinger av kjemien til denne stjernen. En supernova vil for eksempel avgi en bestemt kjemisk signatur, mens opphavet til stjernen vil gi et annet hint.
Annonse
Forskerne tror til og med at det kan hende stjernen kommer fra en annen galakse.
Men de er klare på at dette er et heller usannsynlig scenario, blant annet basert på stjernens bane.
