Det kanskje mest fremmede stedet i solsystemet er et sted som ligner på jorden – i hvert fall tilsynelatende. 

Overflaten på Titan, en av Saturns måner, er det eneste andre kjente stedet der det finnes innsjøer med flytende væske. 

For et utrent øye er det områder her som ser ut som norske fjordlandskap.

Men det er ikke vann i innsjøene og elvene på Titan – det er flytende metan. Det holder en temperatur på -180 grader. 

Her på jorden finnes metan som gass. Du kan lese mer om Titan i denne artikkelen.

Så hvordan dannes kystlinjene på Titan? Ligner det på hvordan det foregår her på jorden hvor bølger kan spille en viktig rolle i å forme kystlinjen? 

I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances beskriver forskere en datamodell de har bygget. Den er basert på en del kunnskap og noen antagelser om hvordan innsjøene og atmosfæren fungerer på Titan. 

Inn i det ukjente

Ingen har noensinne sett metanhavene på Titan med det blotte øyet eller gjennom et teleskop. De beste obervasjonene vi har er radarmålinger gjort av Cassini-sonden som undersøkte Saturn-systemet mellom 2004 og 2017. 

Det finnes også noen få bilder fra selve overflaten. I 2005 slapp Cassini sonden Huygens ned på Titans overflate. Den hadde bare noen få timer med batterilevetid, men tok bilder og gjorde målinger på vei ned gjennom atmosfæren. 

Forskerne bak den nye studien har altså laget datamodeller som prøver å anslå hvordan bølger på havet på jorden er med på å skape kystlinjene som vi ser her. Så har de sett om de samme prosessene kan forklare kystlinjene som er observert på Titan. 

Og de kommer fram til at bølger kan ha vært med på å forme landskapet. De mener kystlandskapet best forklares som et landskap dekket av væske som deretter er formet av bølger over tid. 

Men er det faktisk bølger i metanhavene på Titan?

Årstidene varer i over syv år på Titan

Basert på målingene som er gjort, kan ikke forskerne være helt sikre, men de ser noen hint om at det finnes bølger. Det kunne forskerne se som uregelmessigheter i målingene av den ellers veldig flate oveflaten på metansjøen. 

Bølger trenger vind, og i teorien kan det finnes vind på Titan, ifølge den nye studien. 

Forskerne skriver at det skal mindre vind til for å lage bølger på Titan enn på jorden. Det er fordi metan har lavere overflatespenning enn vann. Det er også lavere tyngdekraft der enn det er her på jorden. 

En av grunnene til at det er vanskelig å slå fast forholdene på Titan, er at årstidene er fryktelig lange. Det gjør det vanskelig å se hva som endrer seg der. 

Titan har, som oss, fire årstider med forskjellige temperaturer og ulike forhold, men hver årstid varer i syv og et halvt år. Ett Titan-år varer altså i 29 jord-år.

NASA skal snart opp dit

Vi kommer snart til å få langt mer kunnskap om Titan, hvis alt går etter planen. NASA skal sende opp et svært komplisert oppdrag kalt Dragonfly og oppskytningen skal skje i juli 2028. 

Dette er en drone på størrelse med en bil som skal fly i Titans atmosfære og du kan lese mer om oppdraget på forskning.no. Men i april 2024 ble det altså bekreftet, og dronen vil komme fram til Titan i 2034. 

Referanse: 

Palermo mfl: Signatures of wave erosion in Titan’s coasts. Sci adv, 2024. DOI: