Annonse

Nye bilder av det eldste lyset i universet

– Vi ser universet sånn det var da det var nyfødt, sier forsker.

Dette bildet viser det eldste lyset i universet, kalt den kosmiske mikrobølgebakgrunnen. Det kombinerer nye detaljer fra Atacama-teleskopet med eldre data fra Planck-satellitten.
Publisert

Data fra Atacama Cosmology Telescope (ACT) har nå gitt forskere nye detaljerte bilder av universets tidligste historie.

Ved å måle lys som har reist i over 13 milliarder år, kunne de se universet slik det så ut bare 380.000 år etter Big Bang. 

– Når du ser på kombinasjonen av skarphet, følsomhet, størrelse og fargeinformasjon, er det rimelig å si at bildene er de mest detaljerte av bakgrunnsstrålingen, sier Sigurd Kirkevold Næss til forskning.no. 

Han er kosmologiforsker ved Universitetet i Oslo og en av forskerne bak ACT-prosjektet.

– Bakgrunnsstråling er lyset som ligger bak alt annet i universet – bak stjernene og galaksene. Dette lyset har lengre bølgelengder enn det øynene våre kan oppfatte og derfor virker verdensrommet svart for oss.

Næss forklarer at dersom vi kunne se disse lengre bølgelengdene, ville vi ha sett en glødende tåke som ligger bak alt annet i universet.

– Det er dette teleskopet vårt ser. Vi ser universet sånn det var da det var nyfødt.

Det fargede båndet i denne illustrasjonen viser tidsperioden i universets historie som de nye bildene fanger opp.

Et klarere blikk på begynnelsen

Det er ikke første gang den kosmiske bakgrunnsstrålingen har blitt observert. I 1964 oppdaget radioastronomene Arno Penzias og Robert W. Wilson den for første gang, noe som ga dem Nobels fysikkpris i 1978, ifølge Store norske leksikon.

Det rombaserte teleskopet Planck var Europas første oppdrag for å studere den kosmiske mikrobølgebakgrunnen i 2009.

De nye bildene fra ACT gir nå høyere oppløsning enn det som tidligere har blitt observert av Planck-teleskopet.

– ACT har fem ganger høyere oppløsning enn Planck, sier Sigurd Næss i en pressemelding.

– Vår måling er den beste som er gjort så langt, sier kosmologiforsker Sigurd Næss om de nye ACT-bildene.

I tillegg viser ACT-bildene hvor sterkt og i hvilken retning det tidligste lyset gikk. Dette kalles for polarisasjon.

Polariseringen av bakgrunnsstrålingen gir informasjon om hvordan gassene i det tidlige universet beveget seg – altså det første steget mot å danne stjerner og galakser.

Men polariseringen av bakgrunnsstrålingen er ikke den første som er blitt målt oppgir Næss.

 – Den ble først målt av Degree Angular Scale Interferometer (DASI) i 2002. Men dette er et veldig svakt signal, så DASI sin måling var nesten ubrukelig, sier han.

– Siden har bakgrunnsstrålingen blitt målt bedre og bedre av stadig nyere teleskoper. Vår måling er den beste som er gjort så langt.

Atacama Cosmology Telescope.

Slik ble stjerner og galakser til

I starten var universet så varmt at lys ikke kunne bevege seg fritt. 

Først etter 380.000 år sank temperaturen nok til at lys kunne slippe gjennom. Det er altså dette lyset ACT nå har målt i detalj.

De nye bildene gjør at forskerne kan se små forskjeller i tetthet og bevegelse i gassene som fylte det nyfødte universet. 

Det som ser ut som tåkeskyer, er faktisk områder med mer eller mindre gass – som topper og daler i et hav av hydrogen og helium. 

Med tiden ble de tetteste områdene trukket sammen av tyngdekraften, og det var slik stjerner og galakser ble til.

– Ved å se tilbake til den tiden, da alt var mye enklere, kan vi sette sammen historien om hvordan universet vårt utviklet seg til det rike og komplekse stedet vi befinner oss i i dag, sier Jo Dunkley, professor ved Princeton og leder for analysene i ACT-prosjektet  i pressemeldingen.

Dette bildet viser i hvilken retning lyset fra verdensrommet vibrerer – noe som kalles polarisasjon.

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS