Universitetet i Oslo er med på laget når forskere fra 16 land samarbeider om et nytt solteleskop på Kanariøyene. Det 44 meter høye teleskopet får et speil som er 4,20 meter i diameter og skal settes i drift i 2029.

Dagens europeiske solteleskop har til sammenligning et speil på 1,50 meter.

Magnetfeltet

Mats Carlsson sammenligner det som teleskopet skal overvåke, med en strikk som ryker:

– Når vi prøver å skjønne mer av solen, er det ren grunnforskning, men det er også solstormer og annet som har innflytelse på for eksempel elektronikk og satellitter. Vi vil gjerne skjønne det som skjer spesielt i den ytre delen av solen, sier han.

Solen er laget av plasma. Nasa beskriver plasma som en gasslignende tilstand der elektroner og ioner lager en supervarm blanding av løsrevne partikler med elektrisk ladning. Når de ladede partiklene beveger seg, lager de magnetfelt.

Tøyer strikken

– Bevegelser inne i solen flytter rundt på dette magnetfeltet sånn at det blir laget energi omtrent som en strikk som snus og snus slik at den til slutt ryker og frigjør energien, beskriver Carlsson. Han er professor og leder Rosseland senter for solfysikk.

– Du kan gjerne få fine bilder av eksplosjonene, men det er veldig vrient å måle hvordan magnetfeltet ser ut. Da må vi ha veldig stor nøyaktighet, og spesielt lenger opp i atmosfæren der ting skjer, sier han.

Til det trengs det et teleskop som er stort nok til å samle inn nok fotoner – altså lyspartikler – til at målingene kan bli nøyaktige. Mats Carlsson karakteriserer det europeiske solfysikkmiljøet som veldig sterkt. Europa har samlet seg om planene for European Solar Telescope, EST.

Venter på penger

– Nå er vi kommet så langt at vi må få pengene til bygging, sier han. Det som er vanskelig, er at alle landene har forskjellige måter å bevilge penger til slikt på. Noen land bruker lang tid, andre bruker enda lengre tid.

Vertslandet Spania er det eneste landet som har sagt endelig ja til å bevilge penger. Teleskopet skal bygges på La Palma.

– Spania skal stå for 25 prosent av prosjektet. De har funnet ut at for dem er det ren gevinst: De får igjen mer i form av byggekontrakter og lokal infrastruktur enn de putter inn av penger, sier Mats Carlsson.

2,3 milliarder

– I Norge hadde vi søknad inne for to år siden, men Forskningsrådet mente at prosjektet ikke var helt klart for finansiering. Vi sender ny søknad til høsten, lover han.

Hele prosjektet er beregnet til 200 millioner euro – nærmere 2,3 milliarder kroner med dagens kurs. Norge skal finansiere rundt 5 prosent.

På forskningssiden trekker Carlsson frem at Norge ligger langt fremme i å analysere store datamengder. Han håper at det blir et av områdene der Rosseland-senteret kommer til å bidra.

Større på bakken

Det har vært foreslått flere ganger å bygge et slikt teleskop ute i verdensrommet, men det ville blitt 100 ganger dyrere enn å bygge det på bakken.

– Det er viktig å ha gode bakketeleskoper for å komplementere romteleskoper. Bakke- og rombaserte teleskoper kan gjøre to forskjellige ting, sier Pål Brekke.

Han er fagsjef for romforskning på Norsk Romsenter. Der arbeider han med den andre typen teleskoper, de som er ute i verdensrommet.

– Bakketeleskopene kan bygges mye større. Størrelsen på speil og utstyr er ubegrenset når det ikke er nødvendig å løfte dem opp i rommet. De moderne teleskopene i dag kan korrigere for det meste av forstyrrelser som atmosfæren gir, sier Brekke til forskning.no.

– Norge best i verden

Det romteleskopene klarer som bakketeleskopene ikke får til, er å vise de bølgelengdene som aldri når ned til bakken. Ultrafiolette stråler og røntgen er blant dem som atmosfæren beskytter mot.

– Det som Mats Carlsson og gruppen hans er verdensledende på, er modellering for å forstå fysikken. De lager kompliserte modeller av de ulike strukturene på solen, for å forstå fysikken og for å forklare hva det er du ser i bildene. Dette er Norge best i verden på, sier Brekke.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Carlos Quintera Noda m.fl.: The European Solar Telescope. Astronomy & Astrophysics, september 2022, doi: 10.1051/0004-6361/202243867

les også

Nytt eksperiment viser hvordan lys kan «dytte»