Det ryker av krateret til vulkanen Poás i Costa Rica. Men det er ikke lava du ser i åpningen inn til jordens indre. Det er vann. Ekstremt surt svovelvann, fullt av giftige metaller.
Når den aktive vulkanen har utbrudd, spruter høye søyler av kokende vann rett opp i lufta.
Slik kan det ha vært på forhistoriske Mars.
Derfor mener forskere at vulkanen i Mellom-Amerika er et perfekt sted å lære om liv som kan ha levd på den røde planeten.
Over 3,7 milliarder år siden
På utkanten av innsjøen i krateret lever nemlig noen ekstreme små.
Disse bakteriene trives i så fiendtlige omgivelser at de må være skrudd sammen på en annen måte enn det meste av livet her på jorda.
Mye av vannet på Mars forsvant før 3,7 milliarder år siden, anslår forskere. Hvis lignende bakterier har levd på Mars, er det trolig før dette.
Også på Mars har det eksistert vulkanske krater dekket av vann, slik som på dette bildet av vulkanen i Costa Rica. Kombinasjonen av varme, vann og energi er et godt utgangspunkt for at liv kan oppstå, til tross for de ekstreme forholdene.(Foto: Justin Wang)
Overraskende gener
Forskerne bak den nye studien har analysert bakterienes DNA for å finne ut hvordan de overlever.
Selv om det nesten bare var én type bakterie til stede, hadde de veldig mange forskjellige gener.
− Dette var litt overraskende, men det er absolutt elegant. Det gir mening at det er slik liv har tilpasset seg til å leve i en aktiv kratersjø, sier Justin Wang i en pressemelding.
Genene røper nemlig at vulkanbakteriene kan overleve på mange forskjellige måter.
De har innebygd forsvar mot høye temperaturer, sterk syre og arsenikk. Men det er ikke bare det som skiller dem fra annet liv.
De klarer de også å suge ut energi fra mange forskjellige kilder i omgivelsene sine.
Annonse
De kan for eksempel lage energi og byggesteiner de trenger av svovel. Men også fra sukker og mange andre karbonforbindelser.
I tillegg kan de lage et plastlignende stoff av karbon som de kan lagre inni seg til dårligere tider.
De fleste bakteriene på kanten av krateret var av typen Acidiphilium. Her ser du bakterien avbildet i mikroskop i en studie fra 2015. Forskerne bak denne studien fant ikke Acidiphilium ved en vulkan, men fra dreneringen av sure gruver. Asteriksen viser lager med en karbonforbindelse som bakterien kan spare til dårligere tider.(Foto: Sophie R. Ullrich med flere, Standards in Genomic Sciences 2015)
Anlegg for fotosyntese
Genene avslører også en annen strategi bakteriene kan bruke.
De har nemlig anlegg for å drive fotosyntese. Altså at de i teorien også få karbon fra lufta, istedenfor fra bakken.
Men selv om det våte krateret i Costa Rica kan minne om forhistoriske vulkaner på Mars, er det én viktig forskjell.
Oksygen.
De jordiske bakteriene bruker trolig denne gassen for å overleve. Men det er lite oksygen i atmosfæren på Mars.
Allikevel kan det ha vært mer oksygen i lufta rundt kratersjøer, spekulerer forskerne bak studien.
Kratersjøen kalles Laguna Caliente. Bakterien Acidiphilium er en av de få livsformene som lever her. Biologene kaller mikroorganismer som tåler så voldsomme forhold for ekstremofile.
Anbefaler å lete etter livstegn nye steder
Annonse
Roveren Curiosity har avslørt at det har vært elvesystemer på Mars.
Her var det hverken veldig surt eller salt. Derfor kan det ha levd mikrober her, mener Nasa. Du kan lese mer om disse funnene i denne saken på forskning.no.
Men forskerne bak den nye vulkanstudien mener det er på tide å lete etter spor av liv andre steder på Mars.
Nemlig på kanten av gamle vulkankratre som har vært dekket med vann.
− Vi håper forskningen vår kan lede samtalen inn på å lete etter livstegn i disse miljøene, sier Wang.
Han trekker frem at roveren Perserverance er i nærheten av krateret som kalles Jezero på Mars. Her har en innsjø en gang dekket krateret.
Prøver herfra kan være veldig interessante, mener forskeren.
