Rotkrepsen Peltogaster paguri på en vanlig eremittkreps (Pagurus bernhardus) (Foto: Christopher Noever, <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no">Creative Commons</a>)
Rotkrepsen Peltogaster paguri på en vanlig eremittkreps (Pagurus bernhardus) (Foto: Christopher Noever, Creative Commons)

Nytt fra akademia: Nye kartleggingsprosjekter sparkes i gang

I 2015 starter ni nye kartleggingsprosjekter som vil gi oss mer kunnskap om mangfoldet av arter i Norge. 

Published

Om Artsprosjektet

Artsprosjektet er en stor satsing for å styrke kompetansen og kunnskapen om artsmangfoldet i Norge. Gjennom Artsprosjektet bygges det gradvis opp bedre kunnskap om hvilke arter som finnes i Norge, hvor i landet de finnes, og i hvilken naturtype de lever i.

Arbeidet som settes i gang vil blant annet gi oss ny viten om arter som er truet, om økologiske sammenhenger, og vil danne kunnskapsgrunnlag for utvikling av verktøy for miljøovervåking i havet og på land.

Her er artene forskerne skal finne ut mer om:

Zooplankton har en nøkkelrolle i den marine næringskjeden som bindeledd mellom planteplankton og høyere trofiske nivåer. Som en følge av et stadig varmere hav endres den geografiske utbredelsen hos mange arter. Prosjektet skal bedre kunnskapen om hoppekreps og vannlopper i norske havområder.

Småmaneter og kolonimaneter spiser andre dyreplankton, og spiller derfor en viktig rolle i økosystemene i havet. Siden de er så skjøre og vanskelige å samle inn i «god stand», har disse geleaktige dyrene ofte blitt oversett i forskningen. Derfor skal forskerne nå lete etter mer kunnskap om disse artene.

Leddormer utfører en viktig økosystemtjeneste med nedbrytning og resirkulering av organisk karbon i kystsonen. Dette prosjektet skal kartlegge utbredelsen av disse artene i organisk anrikede miljø i norske kystfarvann.

Rur er et vanlig syn for alle som ferdes ved sjøen, men de andre rankefotingene vet vi mye mindre om. Gjennom kartleggingen vil det utvikles gode bestemmelsesverktøy, slik at vi i fremtida kan studere endringer i utbredelsen.

Mygg spiller en viktig rolle i økosystemet, for eksempel i forbindelse med nedbryting av dyre- og planterester. Selv om noen arter blir sett på som en pest og en plage, er de viktige og helt uunnværlige brikker i økosystemet. Det finnes mange typer mygg, en av dem er soppmygg.

Veps er den klart dårligst kartlagte insektgruppen i Norge. Det forventes at det finnes nærmere 8000 arter av veps i Norge. Figitidae er en liten familie i vepsesammenheng som nå skal få en bedre kunnskapsstatus.

Blåvedsopper har fruktlegemer hvor slimete sporene tyter ut på toppen av en lang hals. Sporene fester seg lett på kroppen til barkbiller som går forbi. (Foto: Halvor Solheim, Norsk insitutt for skog og landskap)
Blåvedsopper har fruktlegemer hvor slimete sporene tyter ut på toppen av en lang hals. Sporene fester seg lett på kroppen til barkbiller som går forbi. (Foto: Halvor Solheim, Norsk insitutt for skog og landskap)

Blåvedsoppene kan forårsake alvorlige sykdommer på trær, og når de sprer sine porer, er det som en scene fra en sciencefictionfilm: Med sin lange slimete hals gjør sporene seg klare til å feste seg på kroppen til insekter som går forbi.

Blant rødsporesoppene er det mange truede arter. Dette kartleggingsprosjektet vil øke kunnskapen om mange arter som er rødlistet, og det er antatt å finne 20-30 nye arter for Norge.

Skorpelav finner du på stein og berg over hele landet. Dette kartleggingsprosjektet vil gjøre det enklere for amatører å registrere skorpelav i Norge.