Det er mørketid på Svalbard, og vi går nå inn i den aller svarteste tida, polarnatten.

Det betyr en periode over minst et døgn i mørketiden når det er helt mørkt med klar himmel og uten måneskinn. Nordlyset og stjernehimmelen er fenomenene som må sørge for lys fra oven.

I Ny-Ålesund, på vestkysten av Svalbards største øy Spitsbergen, går livet sin vante gang på forskningsstasjonen.

Beboerne er i full gang med å pakke ned sommeren og forberede vinteren. Polarvinteren. Den kan være både bitende kaldt og værhard, men også fylt med store naturopplevelser.

Arbeidsoppgavene må tilpasses været

Det erfarer Helge Tore Markussen som er leder av Ny-Ålesund Forskningsstasjon – Sverdrup. De siste dagene har beboerne klokelig holdt seg mest inne. Vinden har herjet, på det meste liten storm med orkan i kastene.

– Vi har hatt så mye vind at vi ikke kan kjøre taubanen opp til Zeppelin-observatoriet, forteller Markussen. Han er inne i sin fjerde vinter på stedet.

Zeppelin-observatoriet overvåker og forsker på globale atmosfæriske gasser og langtransportert forurensning, og det ligger på Zeppelinfjellet 472 moh.

Det eies av Norsk Polarinstitutt som sørger for den daglige driften og vedlikehold av observatoriet, mens Norsk institutt for luftforskning (NILU) har det faglige ansvaret.

Når været ikke tillater å ta taubanen opp til Zeppelinfjellet, må arbeidet forskyves. For været kan snu fort her oppe på 79 grader nord.

Arbeidsoppgavene må til enhver tid tilpasses de rådende naturkreftene. Ofte må de ansatte dra opp på fjellet i helger eller kvelder når været har roet seg, for å ta de nødvendige målingene.

Uvanlig varme

Den siste tida har det vært uvanlig varmt på Svalbard til årstida å være.

I Ny-Ålesund var det regn og + 8 grader nylig. Mildværet jafset med seg snøen som hadde lagt seg på bakken. Natten etter dalte det ned ny, tung snø, men den forsvinner raskt om mildværet fortsetter.

Koronapandemien rammet forskningen

Men det er ikke bare været som er uvanlig. Forskningsaktiviteten har vært redusert siden mars i år, da koronapandemien slo ned verden over, og førte til at forskere ikke kunne reise som planlagt til Ny-Ålesund.

Ved Ny-Ålesund Forskningsstasjon – Sverdrup har det stort sett bare vært forskere fra norske institusjoner i år og kun til sammen 15–20 forskere totalt ved de utenlandske forskningsinstitusjonene.

– Vi har hatt om lag 60 prosent forskerbesøk i år kontra et normalår, opplyser Markussen.

Heldigvis fikk flere av de norske institusjonene, inklusiv polarinstituttet, utført viktig klimaforskning i Ny-Ålesund, som å berge tidsserier.

Rigger seg klar for polarvinteren

Men driften av forskningsstasjonen har likevel gått sin vante gang.

De syv ansatte ved polarinstituttet som bor på stedet, er fullt opptatt med sine driftsoppgaver. De jobber skift, og nå om dagen er de fire på jobb. Til sammen er det cirka 35 fastboende.

De siste ukene er mye tid brukt til å forberede vinteren.

– Vi har tatt opp alle båtene, så nå er det vedlikehold av disse for vinterlagring, samtidig som vi har startet klargjøring av et par snøskutere til de forskerne som kommer i desember, forteller Markussen.

Boltrer seg i fotomotiver

Når Markussen har fri, bruker han mye tid på sin store hobby, fotografering, ofte sammen med andre fotointeresserte kolleger.

Jevnlig drar beboerne på turer i nærområdet, med kamera i umiddelbar nærhet.

Den øde, men storslagne naturen, selv i bekmørke, byr på blinkskudd.

– Nå har vi nettopp hatt fullmåne, et fantastisk skue. Men nå som vi går inn i en periode uten måne, håper jeg på stjernehimmel og mye nordlys. Det kan bli mange gode bilder av det, sier materialforvalter og fotoentusiast Jon Leithe fra polarinstituttet.

Og fotomotiver er det nok av. Fjell, bre og fjorder. Rester fra tidligere gruvedrift og øvrige kulturminner ligger lagret i naturen. Fjellrev, reinsdyr og rype lusker rundt bebyggelsen hele året. En og annen fugl som er seine med å fly til varmere strøk, kan fortsatt sees på denne årstida, som teisten.

Isbjørn sees mest på sommerstid når de oppsøker fugleholmene i fjorden, der de mesker seg i fugleegg og unger. Dette kan du lese mer om i denne saken Isbjørn plyndrer fugleholmer på Svalbard.

Ny-Ålesund

• Et av verdens nordligste samfunn.
• Kulldrift var opprinnelsen til bosetningen.
• En stor gruveulykken i 1962 betydde slutten for gruvedrifta, som har etterlatt seg mange teknisk-industrielle kulturminner av stor verdi.
• Ny-Ålesund har også stått i fokus som utgangspunkt for forsøk på å nå Nordpolen.
• Stedet knyttes til navn som polarhelter som Amundsen, Ellsworth og Nobile.
• Det har vært hotell og turistvirksomhet på stedet.
• Årlig besøkes Ny-Ålesund av flere titusen turister som går i land fra cruiseskip.
• Etter 1964 er Ny-Ålesund bygd opp som et senter for arktisk forskning og miljøovervåkning. Det er helårlig bosetning her. Flere internasjonale institusjoner har langtidsaktivitet her, og i sommerhalvåret er aktiviteten av forskere stor.
• Norsk Polarinstitutt har kort- og langtidsstudier ved Ny-Ålesund Forskningsstasjon, og ligger under Sverdrup-enheten. Polarinstituttet bidrar og med logistisk støtte til forskere som jobber i området.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.