Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Isbjørn og polarmåker på en fugleholme i Kongsfjorden.
Isbjørn og polarmåker på en fugleholme i Kongsfjorden.

Isbjørn plyndrer fugleholmer på Svalbard

Varmere klima med mindre havis gjør det vanskeligere for isbjørn å jakte på sel. Resultatet blir at den og andre rovdyr tyr til alternative matkilder, som fugleegg og -unger.

Publisert

Når de store isbjørnene inntar fugleholmene skaper de kaos. Fuglene som hekker på bakken blir redde og flyr vekk fra reir og unger. Tilbake ligger reirene som åpne matfat for inntrengerne. Da er det bare å forsyne seg.

– Isbjørn går fra reir til reir og spiser både egg og unger til ærfugl og hvitkinngås. En bjørn kan lett plyndre flere hundre ærfuglreir i løpet av en dag, sier fugleforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

I REIRET. En isbjørn spiser egg fra et ærfuglreir.
I REIRET. En isbjørn spiser egg fra et ærfuglreir.

Skaper kaos

I 39 år på rad har han og kolleger vært på feltarbeid på holmene i Kongsfjorden på Svalbard.

Hit kommer ærfugl og hvitkinngås hver sommer for å hekke.

I løpet av disse tiårene har forskeren vært vitne til en stor forandring. Tidligere yret det av bakkehekkende fugler, egg og unger på holmene, til de siste årene med liten eller ingen ungeproduksjon.

Årsaken er økende tilstedeværelse av isbjørn, fjellrev og polarmåke som har en ting felles: De forsyner seg grovt av reirene til fuglene.

FUGLEHOLME. Ærfugl på en av de mange fugleholmene i Kongsfjorden som hvert år oppsøkes av isbjørn, polarmåke og fjellrev på jakt etter mat.
FUGLEHOLME. Ærfugl på en av de mange fugleholmene i Kongsfjorden som hvert år oppsøkes av isbjørn, polarmåke og fjellrev på jakt etter mat.

Reirplyndringen har ført til et katastrofeår for hekkende ærfugl og hvitkinngås i Kongsfjorden på Svalbard. Av nærmere 9000 ærfuglegg som ble lagt, kom et fåtall unger på sjøen.

– Det er et bedrøvelig syn, medgir forskeren, når han beskriver hvordan fugleholmene ser ut etter at isbjørn, fjellrev og polarmåker har vært på raid.

HØYKONSUM. En isbjørn kan lett plyndre flere hundre ærfuglreir i løpet av en dag. Her er en av dem langt nede i matfatet.
HØYKONSUM. En isbjørn kan lett plyndre flere hundre ærfuglreir i løpet av en dag. Her er en av dem langt nede i matfatet.

Bunntall for ærfuglunger

Uten rovdyrenes innhogg på holmene ville det ifølge forskeren vært 7–8000 ærfuglunger på fjorden i år. Og det er ærfuglene det går verst ut over. Wing Gabrielsen forteller at isbjørn også spiser egg fra hvitkinngås, men foretrekker ærfuglegg.

I år observerte forskeren tidenes bunntall. Av de nærmere 9000 ærfuglegg som ble lagt kom kun et titalls unger på sjøen.

– Det var trist å se få ærfuglunger på sjøen i Kongsfjorden i sommer, sier Wing Gabrielsen.

BEKYMRET FOR BESTANDEN. – Vi ser allerede en bestandsnedgang av ærfugl i Kongsfjorden. Om dette fortsetter, er det naturlig å se for seg at det påvirker bestandsutviklingen ytterligere, både hos ærfugler og hvitkinngås, sier sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen.
BEKYMRET FOR BESTANDEN. – Vi ser allerede en bestandsnedgang av ærfugl i Kongsfjorden. Om dette fortsetter, er det naturlig å se for seg at det påvirker bestandsutviklingen ytterligere, både hos ærfugler og hvitkinngås, sier sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen.

Etter etegildene sovner bjørnene gode og mette på holmene. Om det er et høyt antall med fuglereir på holmene kan isbjørnen oppholde seg der flere dager i strekk. Forskere observerer også isbjørnunger som springer og leker mellom reirene på holmene og som ytterligere bidrar til å skremme ærfugler og gjess av reirene.

Wing Gabrielsen forteller at isbjørnenes hyppige besøk på holmene har ført til at sjøfuglforskere har måtte avbryte sitt arbeid.

METT og TRØTT. Etter etegildene sovner bjørnene gode og mette på holmene.
METT og TRØTT. Etter etegildene sovner bjørnene gode og mette på holmene.

Drypper på klokkeren

Polarmåkene nyter godt av at isbjørnen fører an i holmene, og med kaoset som oppstår slipper de lettere til i reirene og kan spise restene etter bjørnens festmåltid.

Flokker på 30-50 polarmåker klarer å konsumere et stort antall egg per dag.

Denne sommeren observerte forskerne også tre ulike fjellrever på holmene i Kongsfjorden. Revene hadde vandret over isen og gjorde reint bord på de holmene de besøkte.

–Reven er svært systematisk i sitt næringssøk. Den tar et egg som den graver ned før den gjør et nytt raid. De nedgravde eggene gjemmer revene til senere når det er lite mat å finne.

EGGTYV. Isbjørnen fører an i holmene, og med kaoset som oppstår slipper både polarmåke og fjellrev lettere til i reirene og kan spise restene. Her har en fjellrev sikret seg et måltid.
EGGTYV. Isbjørnen fører an i holmene, og med kaoset som oppstår slipper både polarmåke og fjellrev lettere til i reirene og kan spise restene. Her har en fjellrev sikret seg et måltid.

Bestanden berøres

Samtlige av de ti holmene i Kongsfjorden blir oppsøkt av rovdyr på matjakt. Spørsmålet er om rovdyrenes innhogg i fugleholmene setter spor i fuglebestandene?

– Vi ser allerede en bestandsnedgang av ærfugl i Kongsfjorden. Om dette fortsetter, er det naturlig å se for seg at det påvirker utviklingen ytterligere, både hos ærfugler og hvitkinngås.

MATLAGER. Fjellreven graver ned egg til magrere tider.
MATLAGER. Fjellreven graver ned egg til magrere tider.

Resultat av klimaendringer

Isbjørn på jakt etter mat i fugleholmene forteller om tilstanden for dyrelivet på Svalbard. Isbjørnen er et sjøpattedyr og er avhengig av sjøisen for å finne mat. De to viktigste artene de jakter på er ringsel og storkobbe.

Men global oppvarming fører til mindre havis som gjør det vanskeligere å jakte på sel, og isbjørn må finne alternative matkilder. Fugleegg og kyllinger er bedre enn ingen mat. Noen isbjørner har spesialisert seg på fugleegg, og i tillegg til å forsyne seg i fugleholmer kan de også klatre i bratte klippeområder for å få tak i eggene. Det er også observert at isbjørn spiser tang i fjæra.

Om klimaet fortsetter å varmes opp i Arktis, med medfølgende tap av sjøis, vil bestanden bli påvirket negativt.

En utfordring for isbjørnen er tilgang på fettrik kost, og fugl og egg gir langt mindre næring enn kaloririkt spekk fra sel.

TANG. Det er observert at isbjørn spiser tang i fjæra. Her ser vi en isbjørnunge med tang i gapet.
TANG. Det er observert at isbjørn spiser tang i fjæra. Her ser vi en isbjørnunge med tang i gapet.

På Svalbard er det fortsatt områder hvor det er tilgang til sjøis det meste av året, men det er lite is på Vestkysten, der Kongsfjorden ligger. I dag søker flere isbjørner enn tidligere til land om sommeren for å finne mat.

Forskerne ser at klimaendringene i Svalbardområdet får virkninger for dyr- og fuglelivet både til havs, i lufta og til land.

Trøbbel for symbolet på Arktis

På nettsidene til Norsk Polarinstitutt kan du lese mer om isbjørn og utfordringer knyttet til klimaendringer.

Her kan du også lese om fjellrev og polarmåke.