Permafrost betyr «permanent frossen» og refererer til jord som har vært kontinuerlig frosset i minst to år. Permafrost lagrer store mengder død biomasse og dermed store mengder klimagasser. Verdens permafrost dekker 18 millioner kvadratkilometer, her i Sibir.
Foto: Shutterstock
«Klimabombe» i Russland: Danske forskere advarer om alvorlig mangel på kunnskap
Minister nekter å la klimaforskere samarbeide med Russland, til tross for advarsler om at vi akutt mangler kunnskap om «det 21. århundres atombombe»: permafrosten i Sibir.
Det kan få alvorlige konsekvenser hvis vestlige klimaforskere ikke får gjøre vitenskapelige målinger i den russiske delen av Arktis eller i det minste utveksle data med russiske kolleger, slik de gjorde før krigen i Ukraina.
Det vurderer stipendiat Lin Alexandra Mortensgaard, som på bakgrunn av sin forskning advarer om at Vestens brudd med Russland skaper et «uopprettelig hull» i klimavitenskapen.
«Kort sagt, halvparten av det arktiske klimadatasettet mangler for øyeblikket», bemerker Lin Alexandra Mortensgaard i en publikasjon om internasjonal politikk og klimaforskning, utgitt på engelsk av det danske instituttet for internasjonale studier (DIIS).
Mer konkret mangler vi målinger fra blant annet Sibir, som skjuler enormt mye permafrost. Dette er jord som har vært kontinuerlig frosset i minst to år.
Hvis den kilometerdype permafrosten tørker opp, vil den frigjøre så gigantiske mengder klimagasser at det vil få den globale oppvarmingen til å akselerere til en grad vi fortsatt ikke forstår.
Det 21. århundres atombombe
Jeppe Ågård Kristensen undersøker blant annet permafrost i Arktis som en del av sin forskning på sammenhengen mellom klima og biologisk mangfold ved University of Oxford. Han er veldig enig i Lin Alexandra Mortensgaards analyse.
– Under den russiske tundraen ligger de viktigste dataene om det man litt kjekt kan kalle atombomben fra det 21. århundre. Akkurat nå vet vi nesten ingenting om hvordan den enorme permafrosten utvikler seg, og vi mister tilgang til viktige data, sier Jeppe Ågård Kristensen til Videnskab.dk og utdyper:
– Det er også «det 21. århundres atombombe», fordi fraværet av samarbeid i det lange og globale perspektivet kan få potensielt katastrofale konsekvenser for oss alle. Dette gir mye større usikkerhet om prognosene av klimaendringer og deres konsekvenser.
– På den måten minner dette om argumentasjonen som sørget for samarbeid over grensene om kjernefysikk under den kalde krigen, sier Kristensen, som er postdoc og gjesteforsker ved University of Oxford.
Isolasjon fra Russland skaper stor usikkerhet
Kristensen forklarer at det godt kan hende at enkelte russiske forskere fortsatt overvåker permafrosten på nært hold. Men det er noen av verdens dyktigste internasjonale forskere som på grunn av Russlands isolasjon har pakket utstyret og forlatt tundraen i Sibir. Det bety trolig at kvaliteten på overvåkingen blir dårligere.
Samtidig er russiske forskere ifølge Kristensen ikke veldig for å dele sine vitenskapelige oppdagelser i internasjonale tidsskrifter. I stedet prøver forskere å bruke sine personlige kontakter til å utveksle informasjon i det han kaller et «risikofylt gråsonespill».
– Folk er venner på kryss og tvers, så man ringer for å finne ut hvordan det går, og man snakker litt om hvordan et vitenskapelig prosjekt kan gå videre. Men det foregår uformelt, og det er en kjempestor hindring at man ikke kan ha et samarbeid, fastslår Kristensen.
Betyr mye for resten av kloden
Professor Torben Røjle Christensen fra Aarhus Universitet er enig. Han sier til Videnskab.dk at klimaforskningen i Arktis har blitt vingeskutt etter at Russland startet sin krig mot Ukraina.
Professoren forsker på arktiske økosystemer og er vitenskapelig leder for forskningsstasjonen Zackenberg.
Han legger til listen på over klimaforskning under press at vi ikke lenger kan få gode mål på hvordan karbon tas opp og videreføres i Arktis. Forskerne kaller det karbonkretsløpet.
Karbonomsetningen i Arktis påvirker karbonomsetningen på resten av kloden og dermed jordas klima.
– De enorme russiske landmassene betyr utrolig mye i det regnestykket, slår Torben Røjle Christensen fast.
Han skulle ønske at en større del av fri forskning ble unntatt restriksjoner og boikott på grunn av Russlands krig mot Ukraina. Og han slutter seg til anbefalingen fra Lin Alexandra Mortensgaard om spesielt å holde klimaforskningen fri for restriksjoner:
– Med brillene jeg har på, synes jeg jo klimaspørsmålet er det viktigste, sier han til Videnskab.dk.
Lin Alexandra Mortensgaard sier til Videnskab.dk at hun i arbeidet med analysen har tenkt mye på hvordan hun kan starte diskusjonen om å la klimaforskere jobbe fritt sammen uten å være «slapp eller uklar» om Russland og krigen i Ukraina.
– Det siste jeg ønsker, er å legitimere Russlands handlinger, understreker hun.
Derfor vil også hun helst avstå fra å komme med konkrete anbefalinger om hvordan man konkret kan lempe på begrensningene for samarbeid mellom klimaforskere i Vesten og Russland.
Stopp i samarbeidet
Siden Russlands angrep på Ukraina har arbeidet i Arktisk råd og Barentsrådet stort sett vært satt på pause. Ifølge interesseorganisasjonen Danske Universiteter har de fleste medlemmer av EU og NATO stoppet all forskningsaktivitet som involverer russiske institusjoner eller finner sted i Russland.
Samarbeider allerede med Russland på tre områder
Mortensgaard bemerker imidlertid at det i dag er helt lovlig å samarbeide med Russland innenfor tre felt:
Avgjørende data mangler også om smeltende sjøis
Lin Alexandra Mortensgaard understreker i sin analyse at mangelen på samarbeid med Russland også går ut over forskning på smeltende sjøis. Smeltende sjøis fra den store russiske delen av Arktis påvirker hele Polhavet og derfra de større globale havstrømmene, som setter sitt preg på både liv og klima over hele jorden. «Overvåkingen av slike prosesser og projeksjonen av deres globale konsekvenser er for tiden i et uopprettelig gap», skriver Morgensgaard.
- Viktige medisinske produkter kan fortsatt selges til Russland, akkurat som Russland har lov til å eksportere blant annet mat, spesielt av hensyn til fattige land.
- Samarbeid i verdensrommet mellom NASA, ESA og russiske Roscosmos eksisterer fortsatt, spesielt på den internasjonale romstasjonen.
- Vesten og Russland deler værdata med hverandre.
Hvis ikke verden deler værdata, kan det få globale konsekvenser for mennesker, mat, transport, infrastruktur og mye mer.
Ifølge Mortensgaard viser eksemplene at dersom det potensielt har høye kostnader for mennesker å stoppe et samarbeid, og hvis informasjonen er nødvendig for å holde samfunnet i gang, har vi så å si allerede unntak fra Russlands isolasjon.
– Når du vurderer hvor viktig det er for hele kloden å forstå klimaendringene og økosystemnedbrytningen som for tiden finner sted i Arktis, virker det rimelig at klimavitenskap, eller i det minste deling av klimadata og -resultater, også kvalifiserer for et unntak, hevder hun.
Minister: Trenger å sende et tydelig signal
Den danske utdannings- og forskningsministeren Christina Egelund skriver i en epost til Videnskab.dk at hun beklager konsekvensene av at regjeringen ber universiteter og utdanningsinstitusjoner om å innstille samarbeidet med Russland.
– Men vi kan ikke se bort fra det faktum at Russland fortsetter å oppføre seg aggressivt mot Ukraina, og derfor står vi støtt på vår linje. Sammen med en rekke europeiske land og EU-kommisjonen ønsker vi å sende et tydelig signal til Russland og Hviterussland om at vi ikke aksepterer deres aggresjoner, heter det i e-posten til Videnskab.dk.
Forskere vurderer alternativer
Hvis klimaforskere fortsatt ikke får lov til å samarbeide med Russland, trengs det ifølge Torben Røjle Christensen andre metoder for å få det beste ut av situasjonen.
Det kan for eksempel være å styrke samarbeidet mellom alle andre forskere som har erfaring fra den russiske delen av Arktis. Og så ellers bruke målemetoder som kan virke på stor avstand, for eksempel fra satellitter. Dette kan du lese mer om i en artikkel i Nature, som professoren har skrevet sammen med to kolleger.
Jeppe Ågård Kristensen undersøker mulighetene for å flytte forskningen sin på store dyrs påvirkning på permafrosten i Sibir til et annet sted i Arktis. Han forsker på hvordan store dyr påvirker jordens næringsstoffer og karbondynamikk.
Du kan lese om Jeppe Ågård Kristensens utfordringer med prosjektet da krigen startet, i en artikkel fra Videnskab.dk (på dansk).
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
