Temperaturen stiger raskere i Arktis enn noe annet sted på den nordlige halvkulen. Det blir grønnere, det regner oftere, og blomstene blomstrer tidligere på året.

Det innebærer at de spesialiserte dyrene, plantene og insektene som lever i Arktis i dag, vil bli erstattet av arter som normalt lever lenger sør.

Mindre havis betyr blant annet at isbjørner og seler har problemer noen steder, men den tidlige blomstringen skaper også problemer for insektene.

Det er konklusjonen i en ny studie av målinger av endringene i Arktis fra 1971 til 2017.

– Vi sammenligner målinger av både geofysiske og biologiske forhold i Arktis, og vi ser den samme tydelige tendensen: Temperaturen stiger, isen forsvinner, og det blir mer grønt. Vi får et helt annet Arktis, sier Jason Box, som er professor i glasiologi ved GEUS og hovedforskeren bak studien.

Studien er nettopp utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research Letters.

Temperaturen stiger med dobbel hastighet i Arktis

Temperaturstigningene driver endringene forskerne ser i Arktis, og det går veldig raskt, forteller Box.

Fra 1971 til 2017 steg lufttemperaturen i Arktis med 2,7 grader i gjennomsnitt. Det er 2,4 ganger raskere enn temperaturstigningene på resten av den nordlige halvkulen.

– Klimaendringene er på steroider i Arktis, sier Box.

– Det skyldes at mange av de endringene som temperaturstigningene medfører, er selvforsterkende i Arktis. For eksempel reflekterer is og snø solstrålene, og mens jord og hav absorberer dem, og det får temperaturen til å stige enda mer.

Det samme gjelder når det kommer flere grønne områder, forteller Torben Røjle Christensen, som er professor i arktisk økosystemøkologi ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet og en av de andre forskerne bak den nye studien:

– Når tundraen blir til skog, endrer energibalansen seg. Mer energi fra solen blir absorbert, og når plantene dør, vil det lekke ut mer metan i atmosfæren, sier han.

Slutten på det Arktis vi kjenner

Forskerne har målt ni ulike parametere fra hele Arktis.

Det dreier seg blant annet om lufttemperatur, temperatur i jorda, nedbør, vannstand, tundra, skogbrann, snødekke, havis og landis.

Ifølge Torben Røjle Christensen er det første gang forskerne har et så stort overblikk, og det avslører tydelige endringer, forteller han.

– Arktis vil se helt annerledes ut. Det har vi nå dokumentasjon for. Disse målingene viser at endringene ikke lenger bare er et framtidsscenario. Det skjer nå, og det har vi nå beviser for, sier han.

– Arktis har allerede forandret seg mye de siste tiårene, men det er først nå vi har gode nok målinger.

– Arktis er kanskje den eneste uforstyrrede naturen som er igjen, og nå observerer vi en endring som er menneskeskapt. Tundraen blir grønnere, blomstene springer ut tidligere og det vil skje en større omsetning av plantemateriale enn tidligere, mener Torben Røjle Christensen.

Tidlig blomstring gir insektene problemer

Som du kanskje vet, er isbjørnen truet av den smeltende havisen, men det skjer også andre endringer i Arktis, som går ut over mindre medievante arter.

For jo tidligere snøen smelter, jo tidligere blomstrer blomstene.

Men prosessene går også raskere når det er varmere, og det innebærer at det vinduet hvor insektene kan finne mat, faktisk blir kortere.

– Det går i første omgang ut over insektene, fordi blomstene vokser raskt og gjennomgår en kortere blomstringsperiode. Det innebærer at de er interessante for bestøverne i kortere tid, og derfor kan det være vanskelig for dem å rekke å samle nok mat, forklarer Niels Martin Schmidt, som er seniorforsker i Arktisk Økosystemøkologi ved Aarhus Universitet og også har vært med i det nye forskningsprosjektet.

Det er særlig ordenen tovinger, med blant annet fjærmygg og fluer, som blir rammet i første omgang, forteller han.

– Jo kortere overlappet blir mellom blomstringen og bestøverne, jo færre bestøvere ser vi året etter, sier Niels Martin Schmidt.

– Det ryker helt sikkert noen arter på det

I Arktis er det heldigvis mange dyr som tåler litt endring. De fleste artene er nemlig såkalte generalister som kan leve i ulike klimaer.

– Moskusoksen kan for eksempel leve lenger sør, selv om den har det best i kulda, da sykdommer ikke sprer seg så lett. Vadefuglene overvintrer også lenger sør, men de hekker i Arktis, sier Schmidt.

Det er en del av naturens gang at klimaet endrer seg, og at artene må tilpasse seg. Men denne gangen er det annerledes, forteller han.

– Forskjellen er at det går så raskt. De artene som har tilpasset seg de kalde områdene, får problemer. Det vil være noen arter som dør ut. Vi kan nok redde enkelte arter, men vi kan ikke redde et helt økosystem, sier Schmidt.

Nå kommer menneskene

Etter hvert som det blir varmere og mer grønt i Arktis, blir området mer tilgjengelig for arter som normalt befinner seg lenger sør, inkludert mennesker.

– Det er ingen tvil om at det er en masse politisk og økonomisk interesse på Grønland, som jo ikke nødvendigvis er negativt. Det gir muligheter for å bosette seg nye steder, drive næringsutvikling og utvinne mineraler, men det er selvfølgelig en litt sørgelig bakgrunn at det blir muliggjort av menneskeskapte endringer, sier Torben Røjle Christensen.

Jason Box er enig.

– Det er ingen tvil om at det blir et nytt Arktis. Med den mengden CO2 som allerede er i atmosfæren, er det ikke noen sjanse for at Arktis kan bli som det var. Det blir i stedet et område som får større betydning for transport og kommersielle aktiviteter, sier han.

– Denne studien sender et sterkt signal om at det er viktig å overholde Paris-avtalen og forsøke å senke klimaendringene så mye som mulig, oppfordrer han.

Amerikansk forsker: Et veldig fint arbeid

Twila Moon, som er forsker ved NSIDC – National Snow and Ice Data Center i USA – har lest studien, og hun er imponert over de store datamengdene som forskerne har samlet.

– De har gjort et riktig godt arbeid med å dekke det arktiske systemet. Det er virkelig fint at de har samlet alle disse dataene og visualisert dem, slik at man kan se korrelasjonene, sier Moon.

Hun mener at det kan komme mye god forskning ut av det overblikket.

– Man kan for eksempel se nærmere på de enkelte parametrene. Er det for eksempel en sammenheng mellom mengden av tundra og skogbranner. Slike studier kan ta utgangspunkt i dette arbeidet, sier hun.

Referanse:

J.E. Box mfl: «Key indicators of Arctic climate change: 1971–2017», Environmental Research Letters, 2019. DOI: https://doi.org/10.1088/1748-9326/aafc1b

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.