Forskere har nå beregnet hvor mye hver og en av oss ødelegger isbjørnens leveområder når vi border et fly.

Neste gang vi flyr tur-retur Oslo-København, for eksempel, har vi sluppet ut nok CO2 til å smelte omtrent én kvadratmeter med arktisk sommer-sjøis.

Sjøis er frossent havvann og er den isen vi finner på åpent hav. Det er også her vi ofte finner isbjørn.

– Det finnes solide tall som viser hvordan CO2-utslipp henger sammen med mindre sjøis, sier professor og isbjørnforsker Bjørn Munro Jenssen ved Institutt for biologi på NTNU.

I en artikkel i tidsskriftet Environmental International beskriver Jenssen med kolleger dette forholdet i detalj.

De vil oppfordre akademikere til å begrense flyturene.

Flere flyturer, og lengre

For å beregne hvor mye flyturene påvirker isen, brukte forskerne allerede publisert informasjon.

De begynte med en forskningsrapport i Science i 2016, som tok for seg 30 år med data om den arktiske sjøisen i september. Deretter brukte de flydata som viste at rundt 4,3 milliarder passasjerer fløy i 2019 og beregnet at hver passasjer fløy rundt 2000 kilometer.

Dermed kunne forskerne regne ut at karbonavtrykket til en gjennomsnittlig passasjer utgjorde rundt 0,42 tonn, i alt 1,83 milliarder tonn CO2. Det er nok til å smelte 5470 kvadratkilometer sjøis.

Selv om det er mulig å peke på flere sider ved forskernes beregninger, mener Jenssen at trenden er klar. Mer CO2 i atmosfæren betyr mindre sjøis, som er kritisk avgjørende for isbjørnene.

Klimaforskere flyr ofte mye

Det kan virke ironisk at mange klimaforskere flyr mye. Det er jo de som studerer konsekvensene av den globale oppvarmingen.

– Vi skal bidra til å redde verden, men vi flyr overalt, sier Jenssen.

Noen ganger er det ikke til å unngå. Jenssen for eksempel kan ikke studere isbjørner uten å dra til Svalbard.

Det er også et problem for Sofia E. Kjellman, doktorgradsstudent ved UiT i Tromsø. Hun jobber med klimaspørsmål på Svalbard, ofte i fjerntliggende områder som bare er tilgjengelige med helikopter.

I fjor publiserte hun en artikkel om reisedilemmaet i tidsskriftet Nature.

Kjellman mener forskere må utfordre reisekulturen som gjennomsyrer akademia.

– Jeg tror ikke forskningen eller karrierene våre trenger å lide bare fordi vi velger å fly mindre, sier hun.

– Jeg har snakket med kolleger om turene våre. Må vi virkelig dra, eller drar vi først og fremst fordi vi har lyst til det og har penger til det? Eller kanskje på grunn av forventningene fra veiledere og samarbeidspartnere?

– Det virker som om det å snakke om det, hjelper folk til å evaluere avgjørelsene sine og se om det finnes andre løsninger, sier hun.

Velger tog og videokonferanser

Kjellman har ikke funnet noen andre måter å kutte karbonavtrykket fra flyvninger enn simpelthen å fly mindre.

Å velge transportmidler som fører til lavere utslipp, som tog, kan av og til være en mulighet. Og delta virtuelt på konferanser.

For eksempel presenterte hun nylig en sak om karbonavtrykk ved hjelp av en videoforbindelse til en workshop i Stockholm. Den handlet om etisk og bærekraftig forskning.

– Det gikk smertefritt og det var flott å snakke med andre forskere som har lignende tanker, sier hun.

– Å la være å fly kan selvsagt av og til være begrensende, men jeg tror jeg blir bedre til å prioritere, noe som i seg selv kan være en belønning.

Deler erfaringer

Kjellman og Jenssen hører til en liten, men voksende gruppe av forskere som vurderer sine reisevaner nøye. De har registrert seg på en nettside kalt No Fly Climate Sci. Den ble startet i 2017 av klimaforskeren Peter Kalmus ved Jet Propulsion Lab i Pasadena, California.

Kalmus skriver på nettsiden at han startet den for å øke oppmerksomheten omkring klimaspørsmål for å få fortgang på politiske tiltak i stor skala.

Han ville også gi folk som flyr mindre enn før, et sted der de kan dele historiene sine, så de skulle forstå at de ikke var alene.

Til nå har 538 personer registrert seg på siden. De beskriver hvordan de enten har kuttet ned på antallet flyreiser eller fullstendig har sluttet med å fly.

17 forskningsinstitusjoner er også registrert på nettsiden.

Referanse:

Christian Sonne mfl.: Aviation, melting sea-ice and polar bears. Environment International, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?

Hvordan påvirker klimaendringer gjess på Svalbard?

Eksisterende medisiner kan fungere mot koronaviruset