Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Isbryter i Viktoriastredet smeltet is i Arktis.
(Illustrasjonsfoto: David Goldman / AP / NTB Scanpix)
Hvem bestemmer over Arktis nå?
Norge og en rekke andre land i Arktisk råd jobber med de alarmerende klimaendringene. Noen land har større tyngde enn andre.
Arktis varmes opp tre ganger raskere enn resten av planeten.
Mange stater og folk har interesser i økosystemene i Arktis, basert på alt fra behov for å beskytte sårbar natur til kommersielle interesser, som sjøferdsel og fiske.
Dette har drevet stater og folk til å samarbeide om styringen av regionen i flere tiår.
Hvordan kan et økosystem styre politikken?
132 av verdens økosystemer på land og i vann, som skogene, havene, polområdene, befinner seg i komplekst politisk terreng. Disse økosystemene har fire eller flere tilgrensende land.
Et økosystem er alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i.
Rundt en tredjedel av de 132 områdene blir styrt på en måte som er spesielt forankret i selve økosystemet, deriblant Arktis.
Men hvorfor velger både stater, folk og politiske organisasjoner å styre med et klart utgangspunkt i slike grensekryssende økosystemer?
Og hvem får påvirke? Hva gjør denne formen for styring med internasjonal politikk?
Elana Wilson Rowe er forsker ved NUPI. Hun har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om disse spørsmålene, med utgangspunkt i Arktis.
Hvem får lov til å bry seg?
Forskeren trekker fram et funn: Selv om det har blitt flere ikke-arktiske aktører med i Arktisk råd-prosesser, ser det ut til at det blir mindre diplomatisk innflytelse for stater som ikke ligger i eller i nærheten av regionene.
Hun synes dette er overraskende, fordi det siden 2007 – da isen i Arktis nådde rekordlave nivåer – har vært en merkbar økning i offentlig og politisk engasjement i Arktis.
– Nå går vi inn i en politisk æra hvor natur begynner å handle om mer enn bare miljø, sier Rowe.
Hun mener det kan påvirke hvordan global politikk faktisk vil foregå.
– Da er det viktig å være oppmerksom på hvilken rolle nye kilder til innflytelse kommer til å spille – for eksempel det å være nærme, heller enn langt unna, økosystemer som er viktige for hele verden. Hvem får lov til å bry seg om og ha noe å si om de store økoregionene – som Arktis, Amazonas og verdenshavene? spør Rowe retorisk.
Har forent de arktiske statene
Forholdet mellom de arktiske og ikke-arktiske statene – som jo også gjerne har en mening om styre og stell i Arktis – har endret seg gjennom de siste 20 årene.
Til tross for at verdens oppmerksomhet mot Arktis har økt, viser Rowes artikkel at ikke-arktiske aktører gradvis har blitt mindre innflytelsesrike i regionens hovedmøteplass – Arktisk råd.
Samtidig har det blitt flere steder hvor arktisk politikk kan settes på agendaen, for eksempel i andre multilaterale organisasjoner.
Dette betyr at de ikke-arktiske statene også kan velge å ta kampsakene sine i andre multilaterale organisasjoner. Med andre ord har arktisk politikk blitt mer kompleks i løpet av de siste 20 årene.
– Det at EU-parlamentet, eller Kina, med jevne mellomrom har prøvd å presentere Arktis som et ikke-styrt område – eller som et såkalt globalt fellesområde – har forent de arktiske statene og fått dem til å snakke for Arktis i fellesskap. Dette har understreket hva de mener er styrte deler av naturen der, og den fremtredende og ansvarstunge rollen kyststater har i internasjonal rett, sier Rowe.
Hvem leder, hvem deltar og hva er akseptabelt?
I artikkelen presenterer Rowe et rammeverk for å analysere konsekvensene av å «snakke for» grensekryssende økosystemer ved hjelp av tre innfallsvinkler:
- Nettverk – Hvem leder, og hvordan fungerer lederskapet?
- Hierarkier – Hvem deltar, og hvilke forhold former feltet?
- Normer for politisk atferd – Hva anses for å være akseptabel politisk atferd?
– Miljøsamarbeid er oftest sett på som lavnivåpolitikk og, ikke overraskende, som en mulighet for kontakt mellom stater som har vanskelige forhold på andre fronter. I Arktis har likevel dette miljøsamarbeidet hatt følger for hierarkier rundt om i regionen. Disse hierarkiene har, i sin tur, fått mer omfattende betydning for sikkerhet, politikk og diplomati, forklarer Rowe.
Enda viktigere under politisk uro
Styringen av Arktis har vært drevet av flere faktorer, for eksempel urfolksaktivisme, men også miljøsamarbeid og håndtering av forurensning på tvers av grenser.
– Noen av de tidligste formene for samarbeid der oppstod fordi man måtte komme til enighet om de grensekryssende økosystemene i regionen, både med tanke på forskning og praktisk håndtering, forklarer Rowe og legger til:
– Regionens sosiale, natur- og miljøforhold er definitivt kjernefokuset, men vi har også sett at Arktisk råd har blitt et møtested som har ført til mer bindende internasjonale avtaler, for eksempel rundt redningstjenesten og hvordan en skal håndtere potensielt fiske i det sentrale Polhavet når sjøisen trekker seg tilbake på grunn av klimaendringer.
Regionalt samarbeid gir håp
Men ifølge henne begynner samarbeidet å kretse mer rundt de tryggere kjernespørsmålene når det bredere politiske klimaet er vanskelig mellom om de arktiske statene, noe det har vært siden annekteringen av Krim og iverksettingen av et sanksjonsregime overfor Russland.
– Rundt de arktiske statene har du også politikknettverk mellom urfolk og deres representanter, som både er politikere og eksperter, forskere og andre tilknyttede eksperter. Disse har vært en viktig kilde til stabilitet og fremgang gjennom Arktisk råds historie og spiller kanskje en enda større rolle når det er geopolitisk uro.
NUPI-forskeren mener det stadig blir viktigere å bedre forstå det hun kaller tilleggskonsekvensene av økosystemsamarbeid:
Vi står overfor store, verdensomspennende miljøutfordringer – som klimaendringer og mindre biologisk mangfold – og vi ser samtidig til miljøet for å dekke behovene våre på veien mot en mer rettferdig og trygg verden.
– De fleste av disse utfordringene anses ofte som nærmest uløselige på globalt plan, men det er mye håp med tanke på hva det regionale nivået kan tilby som et sted for miljø -og samfunnsstyring utover nasjonalstaten. Derfor er det viktig å forstå hva de bredere konsekvensene av samarbeidet er og kan bli, sier hun.
Studien er den første fra det EU-finansierte prosjektet Lorax.
Arktisk råd
- Arktisk råd er det eneste politiske organ på regjeringsnivå rundt polene.
- Her møtes de åtte arktiske statene, som er Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA og representanter for arktiske urfolk i disse landene for drøfting av saker av felles interesse.
- Rådets mandat er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis.
Kilde: Regjeringen.no
Referanse:
Elana Wilson Rowe: Ecosystemic politics: Analyzing the consequences of speaking for adjacent natures on the global stage. Political Geography, 2021. Doi.org/10.1016/j.polgeo.2021.102497
Les også disse sakene fra NUPI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
