– Nansen og Amundsen var blant sin tids fremste internasjonale polarforskere. Vi trenger nye generasjoner av norske jenter og gutter som brenner for det polare, skriver John-Arne Røttingen. (Foto av Fridtjof Nansen (til venstre): Henry Van der Weyde / Offentlig eie. Foto av Roald Amundsen: Ukjent fotograf / Nasjonalbibliotekets samling / Offentlig eie)
– Nansen og Amundsen var blant sin tids fremste internasjonale polarforskere. Vi trenger nye generasjoner av norske jenter og gutter som brenner for det polare, skriver John-Arne Røttingen. (Foto av Fridtjof Nansen (til venstre): Henry Van der Weyde / Offentlig eie. Foto av Roald Amundsen: Ukjent fotograf / Nasjonalbibliotekets samling / Offentlig eie)

Norsk polarforskning trenger et løft

KRONIKK: Det er viktig for Norges strategiske interesser å være i front på dette området.

Published

Dramatiske konsekvenser av klimaendringer er ikke lenger et teoretisk skremmebilde. Klima- og miljøendringene skjer nå, ikke minst i Arktis. Den ferske filmen om Roald Amundsen minner oss om at vi er en av verdens største polarnasjoner. For å beholde denne viktige strategiske posisjonen i framtiden må det investeres mer i konkurransearenaer for polarforsking som fremmer kvalitet og samarbeid.

I Arktis skjer klimaendringene dobbelt så raskt som i resten av verden. Nylig ble det vist i rapporten «Climate in Svalbard 2100» at oppvarmingen på Svalbard har gått betydelig raskere enn på fastlands-Norge. Temperaturen vil i 2100 i beste fall vi være fire grader høyere enn middeltempe­raturen i perioden 1971-2000, og i verste fall 10 grader. Konsekvensene for Svalbard og Arktis er store og virker inn på de globale systemene. Endringene i Arktis varsler hvilke endringer vi kan vente i resten av verden.

(Litogafi fra 1930-tallet: Norsk Polarinstitutt)
(Litogafi fra 1930-tallet: Norsk Polarinstitutt)

Dramatiske endringer skjer nå

Derfor haster det å få kunnskap, slik at vi kan møte utviklingen som påvirker alle ledd i økosystemene. Arter forsvinner, isavhengige arter trues og nye arter kommer inn. Vi trenger forskning av høy kvalitet om effektene på natur og samfunn for å sikre bærekraftig utvikling av områdene.

Kunnskap om artenes utbredelse og reproduksjon, artssammensetning, økologiske prosesser og produktivitet er viktig for fiskerinæringen, og har stor økonomisk betydning. For å kunne gjennomføre en forsvarlig forvaltning må vi vite mer om hvor tilpasningsdyktige og robuste økosystemene er for ytre påvirkning.

Klimaendringene gjør de polare områdene, spesielt i Arktis, lettere tilgjengelige. Dette åpner nye transportveier og muligheter for ny næringsutvikling. Men det forutsetter kunnskap og teknologiutvikling slik at næringsutviklingen kan skje sikkert, bærekraftig og kostnadseffektivt.

Internasjonalt ansvar

Som eneste land i verden er Norge kravshaver både i Arktis og Antarktis. Polarområdene har stor politisk, strategisk og økonomisk betydning for Norge.

Det forplikter og gir oss et særlig ansvar for å frambringe nødvendig kunnskap for forsvarlig forvaltning og næringsvirksomhet i de polare områdene. Kunnskap er viktig for gjennomslagskraft i internasjonale forhandlinger.

Norge har eksellente polarforskere innenfor flere fagdisipliner og godt utbygd infrastruktur. Ikke minst gjelder dette på Svalbard, hvor forskning er blant de viktigste økonomiske aktivitetene som sikrer norsk tilstedeværelse. Alt ligger til rette for at vi skal kunne ta en ledende internasjonal rolle.

5. plass i polarforskning

Polarforskning er et av de områdene der Norge markerer seg internasjonalt som forskningsnasjon. Her bidrar Norge med 5,6 prosent av den totale vitenskapelige artikkelproduksjonen på verdensbasis. Målt i antall artikler ligger vi på femteplass, og vi samarbeider godt internasjonalt. 73 prosent av artiklene av norske forskere er skrevet i samarbeid med forskere i andre land.

Men til tross for høy artikkelproduksjon viser evalueringen av norsk polarforskning fra 2017 at kvaliteten kan bli bedre. Det må vi gjøre noe med!

Behov for økt kvalitet

Svalbardmeldingen og Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard fra 2018 framhever Norges ambisjon om å styrke kvalitet og faglig ledelse i den norske forskningen på Svalbard. Norsk innsats til polarforskning er betydelig, men for lite av forskningen er konkurranseutsatt. Ifølge NIFU var den totale ressursinnsatsen til norsk polarforskning i 2014 på 1,8 mrd. kroner, og av dette gikk ca. 18 prosent via Forskningsrådet. Kun fire prosent av de nasjonale midlene var øremerket polarforskning gjennom Forskningsrådets målrettede polarforskningsprogram.

Midler via Forskningsrådet tildeles etter konkurranse der søknadene evalueres av internasjonale eksperter. Det er altså de beste prosjektene som får støtte. En analyse fra NIFU viser at artikler fra polarforskning som ble finansiert av Forskningsrådet, ble mer sitert enn gjennomsnittet av norskproduserte polarartikler.

Dessverre har forskerne få muligheter til å søke midler. Dette begrenser også muligheten til å stimulere til sterkere koordinert innsats mellom norske forskningsmiljøer.

Nye generasjoner av polarhelter

Internasjonalt samarbeid er viktig for å forstå endringer av global karakter, for å sikre en bærekraftig utvikling av polarområdene, og for å heve kvaliteten og kapasiteten i norsk polarforskning. Norge er og bør fortsatt være en av verdens største polarforskningsnasjoner.

Det er viktig for Norges strategiske interesser å være i front på dette området. Norske forskere bør være godt synlige og hevde seg i den internasjonale konkurransen. Men for å kunne bidra til den internasjonale kunnskapsdugnaden, må vi øke investeringene i prosjekter som velges ut i tøff konkurranse. Nansen og Amundsen var blant sin tids fremste internasjonale polarforskere. Vi trenger nye generasjoner av norske jenter og gutter som brenner for det polare.