Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Et eksemplar av Olaus Magnus sitt bokverk «Historien om de nordiske folk» fra 1555 er å finne i polararkivet ved Norsk Polarinstitutt.
Et eksemplar av Olaus Magnus sitt bokverk «Historien om de nordiske folk» fra 1555 er å finne i polararkivet ved Norsk Polarinstitutt.

Biskopen skrev om sjømonstre og et krigersk polarfolk med magiske krefter

I boken fra 1500-tallet, som er taksert til 100 000 kroner, skrev biskopen livlig om landene i nord.

Boken forteller om flere grunner til å elske og frykte det nordiske.

Fra eksil i Roma var savnet til sitt kjære hjemland så inderlig at biskop Olaus Magnus satte seg ned og skrev det som ble den første større fortellingen om folk og natur i Norden.

Året var 1555, to hundre år før opplysningstidens kritiske blikk kastet seg over hvermansens forestillinger om sannhet.

Det var gode kår for myter, skrøner og skremsler.

Polarbibliotekar Ivar Stokkeland oppbevarer boka <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Historien om de nordiske folk</span> bak lås og slå.
Polarbibliotekar Ivar Stokkeland oppbevarer boka Historien om de nordiske folk bak lås og slå.

– Monsterfisker og sjøormer. Det er en del artigheter i boka, som folk i dag vil le av. Men den gangen var det nok mange som trodde på dette.

Bibliotekar Ivar Stokkeland ved Norsk Polarinstitutt har invitert inn til polarbibliotekets mest eksklusive samlinger for å vise den kanskje gjeveste skatten av dem alle: Historien om de nordiske folk, skrevet av den svenske biskopen fra sin landflyktighet i Italia.

Hvordan havnet den eksklusive boka i arkivet til Norsk Polarinstitutt? Polarbibliotekar Ivar Stokkeland gir deg svar i denne filmsnutten:

I landflyktighet

Det var reformasjonen som førte Olaus Magnus sørover.

Han var katolsk biskop i Sverige, men de store religiøse og kulturelle omveltningene fra katolisisme til protestantisme som skylte over Skandinavia med reformasjonens inntog, gjorde at biskopen søkte eksiltilværelse hos paven i Roma.

Derfra beskrev han det nordiske folks levevis, skikker, naturrikdom, rariteter og ikke minst magiske evner.

Bibliotekar Ivar Stokkeland (t.v.) og historiker Rune Blix Hagen med bokverket <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Historien om de nordiske folk</span>.
Bibliotekar Ivar Stokkeland (t.v.) og historiker Rune Blix Hagen med bokverket Historien om de nordiske folk.

Mimret – og skremte

Det 22 bind store verket, med hele 770 kapitler og 500 illustrasjoner fra Europas ytterkant, er først og fremst myntet på folket i sør.

– På sine mange reiser hentet Olaus Magnus inn geografisk kunnskap som kom til nytte både på kartet og i boka, sier historiker Rune Blix Hagen.
– På sine mange reiser hentet Olaus Magnus inn geografisk kunnskap som kom til nytte både på kartet og i boka, sier historiker Rune Blix Hagen.

– Da boka ble skrevet tenkte nok folk i Sør-Europa at oppe i nord var det kaldt og øde. Olaus Magnus ville fortelle en annen historie, slik han mintes det og ville det skulle lyde, og selv var blitt fortalt på sine reiser i nord, fortsetter Stokkeland, og viser frem noen rike illustrasjoner av insekter i verket.

– Olaus ville nok advare folk i sør mot å gå til angrep på folk i nord, for da ville det gå dem galt, sier bibliotekar Ivar Stokkeland.
– Olaus ville nok advare folk i sør mot å gå til angrep på folk i nord, for da ville det gå dem galt, sier bibliotekar Ivar Stokkeland.

Bier, veps og den største billen i Skandinavia, eikehjortbilla, er finurlig illustrert. Og ikke minst svermer med kjempemygg som svirrer utenfor et myggnett.

– De var nok plaget av insekter den gangen og.

Olaus Magnus viser hvordan et myggnett kan beskytte folk mot plagsomme insekter.
Olaus Magnus viser hvordan et myggnett kan beskytte folk mot plagsomme insekter.

– Usiviliserte barbarer

Allerede i bokas første kapittel får vi vite at folket i nord kan fortrolle og trollbinde, de kan endatil frembringe styrtregn, djevelsvart mørke og uvær.

Olaus gir liv i rykter om Norden som befolket av usiviliserte barbarer som var verdt å frykte. En illustrasjon viser ei kvinne som tømmer ei heksegryte på vannet, i bakgrunnen ser vi skip som forliser.

Andre bilder beskriver havuhyrer som sluker skip med mann og mus.

– Olaus ville nok advare folk i sør mot å gå til angrep på folk i nord, for da ville det gå dem galt. Det ser ut til å ligge et sterkt forsvar for Norden bak hans verk, sier Stokkeland.

Ei trollkvinne kaster heksegrytens innhold på havet og forårsaker uvær, skipsforlis og død. – Mange europeiske hekser ble anklaget for å ha drevet med ondskapsfull værmagi, sier historiker Rune Blix Hagen. De orginale tegningene i boka var uten farger, men noen er fargesatt i etterkant.
Ei trollkvinne kaster heksegrytens innhold på havet og forårsaker uvær, skipsforlis og død. – Mange europeiske hekser ble anklaget for å ha drevet med ondskapsfull værmagi, sier historiker Rune Blix Hagen. De orginale tegningene i boka var uten farger, men noen er fargesatt i etterkant.

Til nord for å sanke kunnskap

Olaus Magnus visste hva han skrev om. Siden ungdomsårene hadde han reist rundt i Norden.

Etter noen års studier i Tyskland dro han tilbake til hjemlandet og virket som prest i det katolske kraftsentrumet i Norden, Uppsala. Der fikk han oppdraget å begi seg nordover og samle kunnskap om folk og levesett.

Tittelsiden i Historia de gentibus septentrionalibus (De nordiske folkenes historie).
Tittelsiden i Historia de gentibus septentrionalibus (De nordiske folkenes historie).

Ingen kan med sikkerhet si hvilken rute Olaus Magnus fulgte da han ridende på hest forlot Uppsala våren 1518 med kurs mot nord. Man antar at han fulgte kysten før han etter hvert reiste innover landet i retning Norge, forteller historiker Rune Blix Hagen ved UiT Norges arktiske universitet.

– I Trondheim har han høyst sannsynlig hatt lengre samtaler med erkebiskopen i Nidaros, som nok var en viktig informant når det gjelder Olaus beretning om de rike fiskeriene utenfor Nord-Norge, den fryktede Moskenesstrømmen, den uinntakelige festningen i Vardøhus, samenes livsførsel i Finnmark og om havuhyrene som slet sund mennesker med sine grufulle tenner.

I halvannet år reiser Olaus Magnus rundt i Norden for å samle inn historier.
I halvannet år reiser Olaus Magnus rundt i Norden for å samle inn historier.

Livlig handel

Etter Norgesbesøket dro Olaus Magnus østover og nådde etterhvert Torneå. I historieverket finnes flere bilder fra det rike folkelivet på Nordkalotten.

På handelsplassen ved Bottenviken møtes hviterussere, karelere, samer, bottninger, finner, bjarmere, svensker og mange fra Norge som gode naboer. Olaus forteller om en livlig, og som oftest fredfull handelsutveksling.

Det finnes ingen bilder av Olaus Magnus, men av broren, erkebiskop Johannes Magnus (bildet). Da Johannes døde ble Olaus hans etterfølger, men av religiøse grunner kunne ikke Olaus Magnus utøve sitt erkebispeembete i hjemlandet. Han representerte likevel Sverige i navnet ved en rekke viktige katolske kirkemøter i Europa.
Det finnes ingen bilder av Olaus Magnus, men av broren, erkebiskop Johannes Magnus (bildet). Da Johannes døde ble Olaus hans etterfølger, men av religiøse grunner kunne ikke Olaus Magnus utøve sitt erkebispeembete i hjemlandet. Han representerte likevel Sverige i navnet ved en rekke viktige katolske kirkemøter i Europa.

Med de karakteristiske elvebåtene dro Olaus Magnus videre oppover Torneelv.

– Vi vet ikke hvor langt nord Olaus kom, men han har nok passert Polarsirkelen før han snudde, sier Blix Hagen.

Olaus forteller om en livlig, og ofte fredfull handelsutveksling, mellom folk fra ulike kulturer på markeder i Nordkalotten.
Olaus forteller om en livlig, og ofte fredfull handelsutveksling, mellom folk fra ulike kulturer på markeder i Nordkalotten.

Den første fremstillingen av samer

På noe i underkant av halvannet år opplever biskopen flere sider av folkelivet på Nordkalotten.

Han ble kjent med samenes dagligliv og naturreligion, noe han uttrykker gjennom illustrasjonene fra samiske miljøer. En tegning viser tre samer, en av dem ei kvinne, med ski på beina som deltar i jakt.

– Olaus Magnus sin beskrivelse av samer er den første større kjente fremstillingen av samer. Han gjengir samene på en nyansert måte, og uten større moralisering, opplyser Blix Hagen.

– Olaus Magnus sin beskrivelse av samer er den første større kjente fremstillingen av samer, sier historiker Rune Blix Hagen.
– Olaus Magnus sin beskrivelse av samer er den første større kjente fremstillingen av samer, sier historiker Rune Blix Hagen.

Kattens nytte

I verket gir biskopen en rekke råd. Flere av disse er direkte knyttet til hvordan takle naturkreftene som han selv må ha kjent på kroppen, under sine mange og lange, og ikke minst kalde reiser i nord.

Den hellige Birgittas hus i Roma hvor Olaus Magnus bodde og installerte trykkeri.
Den hellige Birgittas hus i Roma hvor Olaus Magnus bodde og installerte trykkeri.

– Han gir råd om hvordan man kan beskytte seg mot storm og isende kulde. Dun og skinn er effektive plagg mot den nordiske vinteren, dessuten er katten et nyttig dyr – den kan man legge inntil sitt bryst for å holde kulden ute, forteller Blix Hagen.

Hverdagslivets sorger – og gleder – er møysommelig beskrevet i boka. Husdyrene vies også plass, som katten: Den kan man legge inntil sitt bryst for å holde kulden ute, råder Olaus Magnus.
Hverdagslivets sorger – og gleder – er møysommelig beskrevet i boka. Husdyrene vies også plass, som katten: Den kan man legge inntil sitt bryst for å holde kulden ute, råder Olaus Magnus.

Havsluket i Carta Marina

I forkant av bokverket laget Olaus et imponerende og frodig kart over Norden, Carta Marina, som ble utgitt i Italia i 1539.

Hensikten med kartet var å fortelle om Europas mindre kjente ytterkanter, og å vise hvilke store geografiske og folkerike områder som var gått tapt for den katolske kirke i forbindelse med det Olaus kaller «det lutherske kjetteri.»

Det var det første kartet som plasserte en rekke steder noenlunde riktig, og ble en viktig kilde til interesse og forståelse for de nordlige områdene.

Kartet er rikt illustrert med vesener og forestillinger fra folkeliv og folketro, et eksempel er et fryktet havsluk i Lofoten, som drar til seg store skip.

– Plutselig åpnet havet seg og slukte intetanende sjøfarere. Dette var noe som folk trodde på. I reiseberetninger kan vi lese om hvor stor redsel sjøfolk hadde for å bli dratt ned av Moskenesstrømmen, og de gikk gjerne langt utenfor Lofoten for å unngå havsvelget, forteller Blix Hagen.

Olaus Magnus sitt rikt illustrerte kart over de nordiske landene, <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Carta Marina</span>, er overdådig illustrert med vesener og forestillinger fra folkeliv og folketro.
Olaus Magnus sitt rikt illustrerte kart over de nordiske landene, Carta Marina, er overdådig illustrert med vesener og forestillinger fra folkeliv og folketro.

Opplysningsverk med unik innsikt

Rundt år 1523/1524 dro Olaus Magnus til Roma. Han skulle aldri få se sitt hjemland igjen.

«Jeg som i 33 år har vært utsatt for forfølgelse og landflyktighet for troens skyld», skriver biskopen selv i historieverket. Men til tross for en slik bitterhet forble han trofast i sin kjærlighet til Sverige og det ytterste nord, forteller Blix Hagen.

– Ser vi bort fra hans mange harde utfall mot den lutherske villfarelse som rammet Norden, er hans historieverk preget av en dyp patriotisme og stolt skildring av de nordiske folkene.

– Er boka viktig for oss i dag?

– Ja, det er et opplysningsverk med mye historisk lærdom, et viktig samtidsdokument. Det bærer preg av å være skrevet at en person som er heftet av religiøse stridigheter, og gir oss innblikk i det religiøse skifte i Europa og hva det førte til.

– Og det er mest sannsynlig den første boka som gir en større omtale av Norden, svarer Blix Hagen.

I Carta Marina vises den fryktede Moskenesstrømmen i Lofoten, som plutselig åpnet seg og slukte skip med mann og mus.
I Carta Marina vises den fryktede Moskenesstrømmen i Lofoten, som plutselig åpnet seg og slukte skip med mann og mus.

Sjelden eksemplar

Historien om de nordiske folk er skrevet på latin, som var datidens akademiske språk. Orginaltittelen var Historia de Gentibus Septentrionalibus, rett oversatt til Historien om folkeslagene som bor under Karlsvogna.

Verket ble straks populært og kom på flere andre språk, fransk, spansk, tysk, etter hvert også svensk. Det finnes ennå ikke på norsk. I Roma hadde Olaus eget trykkeri, med flere håndverkere i sving for å lage illustrasjoner i tresnitt.

Noen få eksemplarer av verket finnes i Norge, blant annet på Nasjonalbiblioteket. Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt har hver sin av de tidligste utgavene.

Folk og natur i Nordkalotten slik Olaus Magnus illustrerer det i Carta Marina.
Folk og natur i Nordkalotten slik Olaus Magnus illustrerer det i Carta Marina.

På polarbiblioteket er bokverket trygt oppbevart bak lås og slå blant polarhelters gulnede dagbøker, gamle skipskart og polarlitteratur fra svunne tider.

Bibliotekar Ivar Stokkeland anslår at Historien om de nordiske folk er taksert til over 100 000 kroner.

– Men boka er ikke til salgs. Folk er derimot velkommen hit for å bla i den, sier han.

Olaus Magnus (1490 - 1557)

  • Svensk katolsk prest, historiker og kartograf.
  • Var motstander av protestantismen, og bosatte seg i Roma etter reformasjonen.
  • Regnes som Nordens første historiker med bokverket Historia de gentibus septentrionalibus
  • (De nordiske folkenes historie), utgitt på latin i 1555. Boken er den første kjente større beretningen om Norden.
  • Ga også ut det storstilte kartet Carta Marina.
  • Bokverket og kartet fikk de neste århundrene svært stor betydning for europeernes oppfatningen av Norden.
  • Olaus Magnus dro aldri tilbake til Sverige. Han døde i Roma og er begravet der.
Powered by Labrador CMS