Nå har kystvakten og 18 norske forskere fått til det Fridtjof Nansen og Roald Amundsen ikke klarte, onsdag morgen nådde de Nordpolen med båt.

KV Svalbard er et skip som til vanlig går i kystvaktens tjeneste. Men i sommer har kystvakten med seg et forskningsteam som skal plassere ut flere måleinstrumenter og undersøke havis, temperatur og klima helt i nord.

Klokken 09.32 i går nådde teamet 90 grader nord og kunne ta steget ut på isen på Nordpolen. Skipssjef Geir-Martin Leinebø var svært fornøyd med å ha kommet så langt.

– Det er en utrolig god følelse å stå på «the top of the world», meldte han til kollegene i Bergen etter han hadde nådd punktet.

– Det at vi i dag har kommet frem til målet etter ett års forberedelse viser at nøye planlegging og sammensetning av kompetanse er meget viktig. Dette er et skoleeksempel på teamwork. Jeg er stolt og rørt over det vi har oppnådd i dag med denne besetningen, sa han videre.

Nansen satte i 1893 kursen nordover i polarskuta Fram, men kom ikke lenger enn 86 grader nord. Amundsen forsøkte å nå Nordpolen med Maud-ekspedisjonen i 1918, men nådde heller aldri målet om å la skipet drive over Nordpolen. Han var derimot den første til å fly over polpunktet med luftskipet Norge.

Skal måle havtemperatur med lyd

Målet med skipstoktet er blant annet å sette ut spesielle instrumenter som skal måle vanntemperaturen under isen.

Forskningsprosjektet CAATEX ledes av Hanne Sagen ved Nansensenteret, som er med på ekspedisjonen. Kollegene Stein Sandven og Lasse H. Pettersson ved Nansensenteret har fulgt reisen tett fra Bergen.

– Vi har hatt kontinuerlig kommunikasjon med besetningen, sier Pettersson, som forteller at toktleder Hanne Sagen var svært lykkelig over å komme i posisjon til å sette ut den ene riggen så nær Nordpolen som de ønsket.

Forskerne skal plassere ut fire akustiske undervannsinstrumenter i den europeiske delen av Arktis. Amerikanere skal sette ut tre på den andre siden i Beauforthavet.

– Riggene har lydkilder og mottakere, dette skal brukes til å måle lydhastigheten mellom bøyene de neste 12 månedene, sier Pettersson.

Lydhastigheten er nemlig temperaturavhengig, det gjør at forskere kan måle vanntemperaturen under isen. Det er det ingen som har gjort på lang tid. Forskere har fulgt nøye med på hva som har skjedd på overflaten de siste tiårene, men det som skjer i havet under sjøisen, vet de lite om.

– De akustiske signalene vil gi oss et estimat av temperaturen over hele det arktiske basseng. Dette kan videre sammenlignes med tilsvarende eksperimenter som ble gjort på 90-tallet. Det blir et viktig parameter for å se hva slags endringer som har skjedd i havet under isen i løpet av den tiden, sier Stein Sandven.

– Dette vil gi unike data, sier Pettersson

– Satellittdata og observasjoner viser at havisen reduseres i utstrekning, blir tynnere at den minker fort. Ved å få et bedre mål på temperaturen under isen kan vi få mer kunnskap om hvordan isen eventuelt smelter underfra også. Det vil bedre modellene vi har for havisdynamikk, fortsetter han.

Vanskelig navigering

KV Svalbard brukte en uke fra Svalbard til Nordpolen.

– Vi var ikke sikre på om de ville nå helt frem. Så det var en ekstra bonus sier, Sandven.

På deler av reisen måtte skipet bryte seg gjennom isen. Besetningen var avhengig av god planlegging og nøyaktig informasjon fra satellittbilder for å finne de beste rutene mellom isflak og sprekker i havisen.

– Vi er helt prisgitt kystvaktens hjelp og ekspertise. Hadde vi ikke hatt så erfarne sjøfolk om bord så hadde vi hatt store problemer med å komme i disse ugjestmilde områdene, sier Pettersson.

Nansen hadde ikke tilgang på den samme hjelpemidlene da han prøvde å seile til Nordpolen. Men det var også andre utfordringer.

– Det var et helt annet isregime for 125 år siden. Vi har pågående klimaendringer som gjør at isregimet i Arktis er helt annerledes nå enn på den tiden, sier Pettersson.

Forskerteamet skal være i nordområdene i to og en halv uke til.

– Nå er de kommet opp i området de skal være, så det første problemet er løst. Videre blir utfordringen å få satt ut utstyret på riktig måte. Det er risikofylt, så vi er veldig spente, sier Sandven.

Midnattssola gjør at det er dagslys hele døgnet. Det er mye tåke og lave skyer, og det er hvitt og grått på alle kanter.

Temaet er igang med å plassere ut utstyr. Forskere fra Universitetet i Bergen, Norce og Polarinstituttet er også med på toktet, samt internasjonale samarbeidspartnere. Det skal gjøres andre målinger som å undersøke havisen med droner og drivende bøyer, ta prøver av algeforekomster og måle temperatur og saltholdighet i vannsøylen under isen.

Skal tilbake neste år

Pettersson og Sandven skal fortsette å følge ekspedisjonen fra kontoret i Bergen.

– Vi skal blant annet følge med på satellittdata. Det er viktig at de får best mulig is-informasjon slik at de kan velge de beste rutene når de videre skal bevege til forskjellige punkter i området, sier Sandven.

Neste år må forskerteamet tilbake for å hente inn dataene fra måleinstrumentene.

– Da er det bare å håpe at alt utstyret har fungert som det skal, slik at vi kan få se resultatene.