Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Det blir færre polarlomvi på Svalbard. Her slippes en av dem løs etter prøvetaking og merking.
Det blir færre polarlomvi på Svalbard. Her slippes en av dem løs etter prøvetaking og merking.

Global oppvarming snur opp-ned på fuglelivet i Arktis

Sjøfugler presses ut av leveområdene

Det blir færre av de tradisjonelle sjøfuglene i Arktis, mens fugler fra mer sørlige strøk finner veien nordover – på jakt etter føde i nye farvann.

Prosessen omtales som borealisering, en høyere temperatur i hav og luft enn hva som har vært karakteristisk for arktiske havområder, og en direkte konsekvens av global oppvarming som slår ned med full styrke i nord.

– Det går ikke bra med alle sjøfuglartene i Arktis, sier sjøfuglforsker Sébastien Descamps ved Norsk Polarinstitutt.

Polarlomvi er en av de tradisjonelle fuglene på Svalbard som forskerne mener strever aller mest med å tilpasse seg stadig varmere temperaturer.
Polarlomvi er en av de tradisjonelle fuglene på Svalbard som forskerne mener strever aller mest med å tilpasse seg stadig varmere temperaturer.

Faunaen omstruktureres

Sébastien Descamps og forskerkollega Hallvard Strøm har studert data fra langtidsovervåking for ni av de vanligste sjøfuglene på Svalbard for perioden 2009–2018.

Gjennom analyser finner forskerne beviser for at sørlige sjøfugler i økende grad har trukket nordover og inntatt de arktiske havområdene, mens flere arktiske arter har avtatt.

Endringene er så inngripende at det ikke er noen underdrivelse å hevde at sjøfuglsamfunnet på Svalbard gjennomgår en omstrukturering.

– Faunaen i havet er i ferd med å utvikle seg fra en arktisk til en boreal eller nordlig temperert tilstand. Disse endringene får føringer for dyrene som lever i og tett på havet, sier Descamps.

Forskerne undersøkte sjøfuglene havhest, havsule, polarmåke, krykkje, ismåke, storjo, lomvi, polarlomvi og alkekonge og publiserte resultatene i det vitenskapelige tidsskriftet Ecology.

Sebstién Descamps (t.v.) og en student teller krykkjer ved fuglefjellet Alkhornet på Svalbard.
Sebstién Descamps (t.v.) og en student teller krykkjer ved fuglefjellet Alkhornet på Svalbard.

Varsler endringer i havet

I Arktis skjer ifølge FNs klimapanel, klimaendringene mellom to og tre ganger så raskt som i resten av verden. Det har allerede ført til omfattende endringer i dyrelivet, fra nederst til øverst i næringskjeden.

Næringskjeden i Arktis er kort, med få ledd. Om noe går galt i ett, finnes det få alternative matkilder for de som lever i leddet over.

Sjøfuglene troner på toppen av næringskjeden og regnes som gode indikatorer på hvordan det står til i havet.

– Nedgang i noen av sjøfuglbestandene er et tydelig signal om at flere av dem strever, sier Hallvard Strøm.

Forskere tror den kraftige nedgangen av polarmåker på Bjørnøya skyldes mangel på mat, miljøgifter, konkurranse med den mer sørlige arten storjo og jakt fra fjellrev.
Forskere tror den kraftige nedgangen av polarmåker på Bjørnøya skyldes mangel på mat, miljøgifter, konkurranse med den mer sørlige arten storjo og jakt fra fjellrev.

Polare arter i retur

Polarlomvien er av de stedegne fuglene på Svalbard som forskerne mener strever aller mest med å tilpasse seg de høye temperaturene.

– Siden midten av 1990-tallet har alle kolonier med polarlomvier som overvåkes på Svalbard, vist tegn til nedgang. Hvis denne trenden fortsetter, vil det om 40–50 år ikke være mange polarlomvi igjen på Svalbard, sier Descamps.

– Havsula etablerte seg først på Svalbard etter at havet der ble varmere og området attraktivt for dem å leve i, sier sjøfuglforsker Hallvard Strøm.
– Havsula etablerte seg først på Svalbard etter at havet der ble varmere og området attraktivt for dem å leve i, sier sjøfuglforsker Hallvard Strøm.

Mindre havis og miljøgifter i føden

Ismåken, som lever det meste av livet tett på drivisen, avtar også i antall. Fra 2009 til 2019 har bestanden på Spitsbergen krympet med hele 40 prosent.

Ismåken spiser polartorsk og større dyreplankton. Den er en åtseleter som utnytter rester av dyr som er tatt av isbjørn eller har dødd på annet vis. Denne fuglens sterke tilknytning til drivisen, og rolle som åtselfugl, gjør den ekstra sårbar når det blir mindre havis og når de spiser mat med miljøgifter i, som sel.

Det står ikke stort bedre til med polarmåken. Den talte 2000 hekkende par på Bjørnøya i 1980. Nå er den nede i under 600 par. Artens status ellers på Svalbard er dårlig kjent, men fuglen er i tilbakegang også andre steder i Arktis, blant annet på Island og i Canada.

Forskere tror den kraftige nedgangen av polarmåker på Bjørnøya skyldes mangel på mat, miljøgifter, konkurranse med den mer sørlige arten storjo, og jakt fra fjellrev.

Siden 1970-tallet er det funnet døde polarmåker på Bjørnøya, og obduksjon og analyser av vevsprøver fra disse fuglene viser at de har høye nivåer av ulike miljøgifter i hjerne og lever.

Lenge trodde forskere at den vesle alkekongen hadde evne til å tilpasse seg ulike miljøforhold, fordi den spiser den atlantiske hoppekrepsen og fremsto som fleksibel og robust. Men studier antydet at det også blir færre av denne arten.

Ismåker lever livet tett på havisen, men regnes som sårbare fordi leveområdet er i ferd med å smelte ytterligere som følge av global oppvarming. Samtidig er det gjort funn av høye nivåer av miljøgifter i sel, som inngår i kosten til disse åtselfuglene.
Ismåker lever livet tett på havisen, men regnes som sårbare fordi leveområdet er i ferd med å smelte ytterligere som følge av global oppvarming. Samtidig er det gjort funn av høye nivåer av miljøgifter i sel, som inngår i kosten til disse åtselfuglene.

Blir «klimaflyktninger»

Men mens noen arter sliter, vokser andre i antall og utvider leveområdene.

Havsula regnes som en nykommer på Svalbard. Fuglen ble første gang observert på Bjørnøya i 2011, etter at forskere så to havsulepar i full sving med å bygge reir på Alkeholmen. Ingen av de to parene fikk unger i 2011, og fuglene gjorde nok et mislykket hekkeforsøk i 2012. Men i 2013 lyktes de.

Etter det har bestanden vokst raskt og teller nå mer enn 100 par på Bjørnøya. Havsula har vært vanlig sør i Norge i noen tiår allerede, men med årene er hekkeplassene flyttet nordover langs kysten.

Hallvard Strøm tror havsulas etablering på Svalbard er klimarelatert.

– Havsula etablerte seg først på Svalbard etter at havet der ble varmere og området attraktivt for dem å leve i.

Lomvi og storjo er andre arter som øker i antall på Svalbard.

Det blir færre polarmåke-kyllinger på Svalbard. Årsaken er stor nedgang av hekkende fugler.
Det blir færre polarmåke-kyllinger på Svalbard. Årsaken er stor nedgang av hekkende fugler.

Følger etter maten

Forskerne anslår at de sørlige fuglene har fulgt etter maten, som sild og makrell, som de siste årene har trukket stadig lenger nordover.

Polartorsken har vært en nøkkelart i det arktiske økosystemet. Den gyter under havisen og lever på en diett av dyreplankton. Den er selv mat til større fisk og sjøfugler. Men nå tenderer polartorsken til å emigrere nord- og østover i Barentshavet, der vannet er kaldere.

De sjøfuglene som klarer å tilpasse seg det nye klimaet og ditto endringer i matfatet, vokser i antall. Andre vil slite.

Men det er ikke bare klimaet på Svalbard og havområdene rundt som er avgjørende for om sjøfuglene vil øke eller reduseres i antall.

–Vi ser også at forholdene i områdene der sjøfuglene overvintrer, er av stor betydning for hvordan de ulike bestandene utvikler seg. Et godt eksempel er polarlomvien som overvintrer rundt Island og sørspissen av Grønland. Et varmere hav her har ført til lavere overlevelse hos fugler fra Svalbard. Konsekvensen er at færre fugler returnerer til hekkekoloniene på Svalbard, sier Hallvard Strøm.

Vi har dårlig tid

I norsk Arktis lever det i dag mer enn tre millioner par hekkende sjøfugler og omtrent to millioner langs kysten av fastlandet. Til sammen utgjør dette 20–25 prosent av alle sjøfugler som hekker i Europa.

Men disse tallene står i fare for å krympe. Og fuglene har begrenset med tid, i takt med klimaendringene som ikke ser ut til å avta i styrke.

Forskerne håper at de fremover kan finne svar på viktige spørsmål om sjøfuglene, som lever under press i Barentshavet.

– Vi vet at endringer i mat er viktig for fuglenes overlevelse og hekkesuksess, men vi forstår ikke de eksakte mekanismene som gjør at noen fugler klarer seg godt, mens andre ikke gjør det, i ett og samme havområde. De neste årene må vi intensivere arbeidet med å kartlegge hvorfor disse forskjellene oppstår, sier Sébastien Descamps.

Sjøfugler

  • Marine fugler eller sjøfugl, er de artene som henter deler av eller all næring fra havet.
  • Sjøfugl er en svært viktig dyregruppe på Svalbard ved at de binder sammen marine og terrestriske økosystemer.
  • Sjøfuglene står for en massiv overføring av næringsstoffer fra hav til land, noe som gir de fleste økosystemer på Svalbard en marin tilknytning.

Visste du at

  • En fjerdedel av alle hekkende sjøfugl i Europa hekker i norske områder.
  • Norge har dermed et forvaltningsansvar internasjonalt.
  • Overvåkningsprogrammet SEAPOP kombinerer langtidsovervåking av ulike bestander for å bestemme hva som styrer sjøfuglenes populasjonsdynamikk og utbredelse.

Kilder: SEAPOP og www.npolar.no

Referanse:

Sébastien Descamps og Hallvard Strøm: As the Arctic becomes boreal: ongoing shifts in a high-Arctic seabird community. Ecology, 2021. Doi.org/10.1002/ecy.3485

FNs klimapanel: Alvorlige klimaendringer er i full gang. Artikkel på Miljødirektoratets sider, 2021.

Powered by Labrador CMS