Vinterpelsen er fjellrevens viktigste våpen mot den arktiske sprengkulda. Den er ekstremt tykk med tett underpels og lange dekkhår. Den er klodens best isolerende pels. Enn så lenge.

De tre siste årene har en pelslus-parasitt spredd seg blant fjellrev i Arktis og tynnet ut pelsen til en rekke dyr.

Pelslusa ble første gang oppdaget på Svalbard i 2019, men har siden den gang økt i et urovekkende høyt tempo. I 2019 og 2020 var cirka 10–12 prosent av alle fangstet og undersøkte rever, smittet av lusa.

I 2022 var hele 76 prosent av de om lag 200 revene som ble undersøkt, smittet av pelslus. Altså en kraftig økning på få år.

– Det er et svært høyt tall. Begrepet smitteeksplosjon er derfor beskrivende for den utviklingen vi ser, sier forsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

Så langt er parasitten oppdaget hos fjellrev både på Svalbard og i Canada.

Fatale følger

Når en rev blir smittet av pelslus, sikter parasitten seg spesielt inn mot hode, nakke og rygg. Der biter den seg gjennom huden for å suge blod.

Lusa liker ikke kulde, men trives godt nede i den tykke pelsen. Et dyr som er hardt angrepet, kan ha lus over hele kroppen. Lusa er så plagsom for reven at den klør seg intenst på de angrepne områdene.

– ­Det er mulig at smittede rever får en allergisk reaksjon i huden på toppen av kløe fra lusebittene, men det er selve kløingen som sliter bort pelsen. I tillegg kan det dannes sår og rifter i skinnet som kan bli betente, forklarer forsker og veterinær Rebecca Davidson fra Veterinærinstituttet.

Resultatet av kløingen blir at pels faller av den vesle revekroppen. Det kan få fatale følger.

– Hvis pelsen forsvinner, flekkvis eller helt, fører det til dårligere isolasjon og et stort varmetap. Reven risikerer å fryse i hjel, sier Eva Fuglei.

Ny art blir oppdaget

Første gang pelslusa ble oppdaget, var på Svalbard i 2019, av firmaet som behandler og preparerer reveskinnene for de lokale fangstpersonene.

Sorte prikker kom til syne i skinnet. Polarinstituttet ble varslet, og straks ble også Veterinærinstituttet koblet inn.

Forskerne konkluderte med at de mørke flekkene i reveskinnet var pelslus.

Først trodde de at lusa stammet fra hund, men etter grundige undersøkelser kom de frem til at pelslus i hund er en annen art og at parasitten var fra reven selv.

– Vi har å gjøre med en parasitt som ikke er vitenskapelig beskrevet tidligere, sier Rebecca Davidson.

Men at dyr har lus, er derimot ingen sjeldenhet, minner veterinæren om.

– Selv om pelslus i fjellrev aldri tidligere er dokumentert, kan den ha levd på revekroppen i uminnelige tider.

Spurtferd over isen

En fryktet parasitt, høye smittetall og hurtig spredning uten kontroll har fått varsellampene til å blinke hos forskere i Arktis.

– Vi ser jo at pels blir borte på smittede dyr, men vi vet ikke nok om hvordan dette påvirker varmetapet om vinteren, sier Fuglei.

Forskerne jobber nå på spreng for å finne mer ut om hva konsekvensene av pelslus-parasitten kan få for fjellreven. De har mange spørsmål og få svar.

De er derimot ikke overrasket over at smitten har spredt seg over store områder i Arktis. Fjellrev kan vandre over store avstander, med tundra, havis og isbre som plattformer.

Et kjent eksempel er den historiske spurtferden til en satellittmerket fjellrev i 2018. Den vandret fra Svalbard til Canada og skapte overskrifter i media over hele verden.

– Fjellrev kan flytte seg mellom kontinenter og øyer i Arktis og føre lusa med seg til andre områder. Det er det vi tror også kan ha skjedd i dette tilfellet, at det har vært en kontakt mellom revene i Canada og på Svalbard, sier Fuglei.

Yrende liv i hiene

Men hell i uhell. Så langt viser overvåkingsdataene for fjellrev ingen dramatisk eller brå nedgang i bestanden på Svalbard, og den er ikke utrydningstruet som artsfrenden på fastlandet.

Sommeren 2022 var det valper i 48 prosent av de kjente hiene som overvåkes på Svalbard. Det er godt over gjennomsnittlig ynglefrekvens siden kartleggingen startet for 25 år siden.

Leveområder under press

Store farer puster likevel fjellreven i nakken.

De siste klimarapportene fra FN forteller at den globale oppvarmingen skjer raskere og kraftigere jo lenger nord du kommer. Arktis merker allerede den aller største effekten av endringene på grunn av blant annet smeltende snø og is.

Fjellreven er sterkt knyttet til havisen, den vandrer i isbjørnens fotspor og spiser selrester etter bjørnens fangst. Smelter isen ytterligere, forsvinner viktige leveområder for dyrene i Arktis, og det går ut over tilgangen til mat.

Andre viktige byttedyr for reven, som kadaver av reinsdyr, gås og sjøfugl, vil også på sine vis påvirkes av varmere klima.

Står om liv

– Hvis klimaendringene fortsetter i samme tempo som de siste årene, er sannsynligheten stor for at fjellrev på Svalbard, og andre steder i Arktis, kan påvirkes negativt i nær fremtid med nedgang i bestandene, advarer Eva Fuglei.

En luseparasitt kommer på toppen av alle disse belastningene.

– Kraftig pelstap kan være nådestøtet som ender med død for svake individer, sier Rebecca Davidson.

Norsk Polarinstitutt og Veterinærinstituttet samarbeider med canadiske University of Saskatoon og University of Manitoba med å studere pelslusutbredelsen hos fjellrev i Arktis.

Jeger: Pelslus forringer kvaliteten

Fjellrevens vinterpels har vært ettertraktet i århundrer. Pelsen ble solgt på det europeiske markedet, ofte til svært høye priser. Noen steder i Arktis ble fjellreven nesten utryddet.

På Svalbard er det i dag lovlig med fangst fra november til mars. Fangsten er regulert gjennom Svalbard-miljøloven. Siden 1997, da rapporteringen av fangst ble innført og frem til i dag, er det fangstet i gjennomsnitt 110 fjellrev per sesong.

Men få vil kjøpe et skinn eller stoppe ut en rev med store flekker uten hår.

– Lus forringer kvaliteten i pelsen, sier styremedlem Anders M. Lindseth i Longyearbyen Jeger- og fiskerforening.

Han forteller at jegerne følger nøye med på utviklingen av pelslus og er i kontakt med forskerne og Sysselmesteren om det er forsvarlig å jakte på rev i lys av smitteutbruddet.

Nytt fra høsten 2022 er at revene som tas på Svalbard, skal undersøkes av forskere om de har lus, før de flås. Forskerne trenger denne innsikten for å kartlegge utbredelse og forekomst av pelslus.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER