Vi har lett for å tenke at folk med psykiske helseplager først og fremst trenger terapi, men boligen er også svært viktig. For noen kan det faktisk være det viktigste.
– Når vi har sittet isolert under koronakrisen, har vi alle følt på hvor viktig det er å ha et godt hjem. Vi trenger trygghet, et sted å trekke oss tilbake til, men også et sted hvor vi kan vokse og dyrke frem vår identitet. Det kan være vanskelig når boligen din ser ut som en institusjon.
Det sier universitetslektor Jan Georg Friesinger ved Institutt for psykososial helse på Universitetet i Agder (UiA). I mai tok han doktorgraden på omsorgsboliger og psykisk helse.
Universitetslektor Jan Georg Friesinger ved Institutt for psykososial helse, UiA.(Foto: UiA)
Skape et hjem sammen
Han undersøkte hvilken betydning boligen har for trivsel, sosial identitet og privatliv for folk med psykiske helseproblemer. Funnene hans går på tvers av trender i dagens arkitekturløsninger for slike omsorgsboliger.
I psykisk helse blir det lagt mye vekt på mellommenneskelige relasjoner. Derfor mener Friesinger at det er viktig at beboerne er med på å skape hjemmene sine.
De kan være med på å bestemme hvor skillevegger skal stå, og hvilke farger interiøret skal ha. Det kan også være viktig for dem at boligen ligger i et vanlig boligstrøk.
– Det fungerer positivt for beboerne at de, sammen med de ansatte, skaper en god atmosfære der alle blir sett, sier Friesinger.
Uverdige løsninger
I arbeidet med doktorgraden besøkte Friesinger syv ulike bofellesskap i Norge. Der så han på hvilke ting som virket inn på hvor godt boligene fungerte, ikke minst arkitekturen.
Mens en type arkitektur kan virke begrensende, kan en annen virke inkluderende.
– Arkitektur med robuste løsninger er veldig i tiden nå, som for eksempel ståltoaletter, lik de som er i fengsler. Det kan stigmatisere beboerne. Flere av dem jeg snakket med følte at det var uverdig, sier Friesinger.
Ikke for langt vekk
Et eksempel på arkitektur som begrenser, er boliger som er plassert langt borte fra sentrum, uten et nærmiljø.
– Mange av beboerne ønsker å få en jobb, flere sosiale relasjoner og starte med fritidsaktiviteter. Det kan være vanskelig for dem når alle tilbudene er langt unna. Lokalisering av slike boliger bør være basert på en grundig vurdering, og det er dessverre ikke så ofte tilfellet, sier Friesinger.
Et annet eksempel er bofellesskap som er plassert rett ved siden av et psykiatrisk sykehus. Det er med på å skille beboerne ut som annerledes.
Redusert til stereotyper
Friesinger håper at når kommuner skal lage slike boliger i fremtiden, vil de se på helheten, alt fra hvordan naboskapet er er, til bygningene, rommene og de små tingene.
Annonse
Men ting kan være tvetydige. Forskeren spurte beboerne om hva som var viktig for dem.
– Mange nevnte godt brannvern, for det oppstår ofte branner i slike boliger. Men selv om brannvern gjør at beboerne føler seg sikrere, kan de også føle seg mer overvåket og spesielle, sier Friesinger.
Dette gjaldt særlig om brannvernet i boligen var laget for institusjoner. Det understreket at boligen var annerledes.
– Vi er mer sårbare når vi er i en situasjon der vi trenger omsorg. Det er viktig at løsningene er gode slik at beboerne ikke føler seg uvanlige eller redusert til stereotyper. Det kan være så enkelt som å installere en komfyrvakt i stedet for å ha en tidsbryter på komfyren, sier Friesinger.
Han mener at grundig evaluering, plassering i vanlige boligstrøk og hjelp hjemme er viktigere enn å bygge boliger som koster mange millioner kroner.
– Gode bofellesskap behøver ikke koste så mye. Man skaper gode atmosfærer sammen. For mye funksjonalisme kan rett og slett være ødeleggende, sier Friesinger.
