Norden har til alle tider vært flerkulturelt. Vikingene oppsøkte fremmede land og brakte impulser hjem, og europeisk innflytelse har vært sterk helt siden Renessansen.
Sverige – og dermed Norge fra 1814–1905 - hadde tette koblinger til Frankrike, ikke minst gjennom Kong Karl Johan.
Dobbeltmonarkiet Danmark-Norge hadde nære forbindelser med Tyskland.
Sverige og Finland var i union i 200 år, og den ble først oppløst i 1809, da Finland ble en del av Russland.
Alle disse alliansene har påvirket formingen av det moderne Norden, og har hatt innflytelse på arkitektur og språk.
I forbindelse med utstillingen New Nordic Architecture & Identity i København, har professor Staffan Selander ved Stockholms universitet og professor Bente Aamotsbakken ved Høgskolen i Vestfold skrevet om hvordan nordisk identitet stadig er blitt endret og bygd opp på nytt.
Deres verden blir vår
På 1800-tallet utvandrer store grupper av befolkningen i de nordiske landene til USA. Hundre år seinere kommer det mange innvandrere fra europeiske land, Latin-Amerika, Midt-Østen og Afrika.
Samtidig reiser vi ut som turister og tar med oss hjem matskikker, musikk og inspirasjon fra arkitektur.
Det blir etter hvert tydelig at «vår» verden nå også inkluderer «de andres» verden.
Fortiden preger fremtiden
Med den store verden så tett på våre nære omgivelser, oppstår spørsmålet, ifølge de to forskerne: Hvem er jeg? Hvem skal jeg forholde meg til?
Svaret får følger for fremtiden, for historiene om fortiden bereder grunnen for kommende generasjoner.
Den nordiske identiteten har vært under sterk innflytelse fra verden der ute. (Foto: (Montasje: Per Byhring / Colourbox))
Selander og Aamotsbakken viser hvordan steder og bygninger får spesiell symbolsk betydning og forteller om viktige deler av vår historie.
Et eksempel er det kongelige slott i Stockholm, bygd i første del av 1700-tallet. Stilen er åpenbart inspirert av italiensk arkitektur – så hvilken historie forteller bygningen da om kongen og hans land?
Arkitektur som hukommelse
Forskerne mener arkitekturen fungerer både som kollektiv hukommelse og som felles referanse.
Små og lave tømmerhus på gamle setervoller oppfatter vi som typisk norsk, det er en del av vår kollektive norske hukommelse.
Mange av husene står og forfaller og representerer en tilbakegang - et bilde på fortiden. Samtidig legges det ned mye arbeid for å restaurere slike bygninger. Noen av dem har fått status som kulturarv.
Annonse
Samtidig vet vi at finske innvandrere til Sverige bygde seg samme slags hus og ble en del av den svenske nasjonen. Dette er, ifølge de to forskerne, et godt eksempel på at vår kultur gjennom århundrer er påvirket av innvandrere.
Identitet med mange fasetter
Identitet har mange fasetter – den kan basere seg på kjønn, seksualitet, nasjonalitet, etnisitet, religion, yrke og alder.
Identitet er også knyttet til stedet vi hører til. Men ikke bare selve det fysiske stedet, men også et mer abstrakt sted som har felles tegn og symboler.
Både i arbeidssammenheng og på fritiden er vi med i en rekke kulturelle identiteter: nordmann, europeer eller verdensborger; arbeidsgiver, arbeidstaker eller student; hustru, søster, mor og datter eller ektemann, bror, far og sønn.
Antall kombinasjoner er mange, og vi låner fra våre lokale tegn og symboler når vi vil vise fram identiteten vår, for eksempel på Facebook.
Det er typisk for vår tid at vi prøver ut forskjellige identiteter– ikke minst som resultat av nye kommunikasjonsformer, mener Selander og Aamotsbakken.
Referanse:
Staffan Selander and Bente Aamotsbakken: Multiple and shared identities. I: New Nordic - Architecture & Identity. København: Louisiana Museum of Modern Art 2012.
