Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Verktøyet EE Settlement gjør det enkelt å sammenlikne ulike utbyggingsplaner og forstå hvilke tiltak som har størst klimaeffekt. Boligområdet Hamrevann i Kristiansand var case for testing av verktøyet.
(Illustrasjon: LPO Arkitekter)
Hva kjennetegner klimavennlige nabolag?
Hvor og hvordan vi bygger boliger har stor betydning for klimaavtrykket vårt. Forskere har utviklet et verktøy som beregner utslipp for ulike utbyggingsalternativer.
Mange kommuner har høye ambisjoner om miljø. De stiller krav om å dokumentere miljø- og klimapåvirkning ved bygging av nye boligområder.
Men byplanleggere har ikke alltid nok kunnskap om hvordan ulike løsninger påvirker miljøet.
Forskere i Sintef har derfor utviklet et verktøy som viser miljøkonsekvensene ved boligbygging. Verktøyet gjør det enkelt å sammenlikne ulike alternativer .
Det kan også brukes for å dokumentere at man oppfyller kravene til bærekraft og klimagassutslipp.
Beregner energibruk og klimagassutslipp på lang sikt
Verktøyet EE Settlement tar utgangspunkt i geografisk plassering av boligområdet, antall og type boligbygg, næringsbygg og infrastruktur, informasjon om befolkningssammensetning og transportbehov.
Beregningene viser hvilke utbyggingsalternativer som kommer best ut når det gjelder energibruk, klimagassutslipp og kommunale kostnader.
Kan sammenlikne alternativer for et område
– Verktøyet gir kommuner og planleggere et helhetlig og forståelig bilde av konsekvensene for ulike valg i planleggingen av nye boligområder, forteller seniorforsker og prosjektleder Selamawit Mamo Fufa i Sintef.
Nå er det enkelt å sammenligne klimaavtrykket for samme type utbygging på to forskjellige steder.
Det kan vise forskjellene mellom for eksempel et område nær eksisterende veier, infrastruktur og arbeidsplasser, og et annet med en mindre sentral beliggenhet.
Det er også mulig å sammenligne forskjellige utbygginger på samme sted. Ved å variere én faktor om gangen, for eksempel leiligheter eller eneboliger, blir det enkelt å se hvilke grep som gjør størst forskjell for klima og kostnader.
– Planleggerne som testet ut verktøyet, syns det var svært nyttig å kunne lage to digitale versjoner av samme boligområde. De kan dermed enkelt visualisere hvordan ulike endringer i planene påvirker utslipp, sier Fufa.
Manglet data om energibruk til infrastruktur
Energibehovet i ulike bygningstyper er grundig kartlagt og dokumentert fra før. Forskere vet også en god del om hvor mye trafikk som genereres av ulike bebyggelsesmønstre.
Kort fortalt: Vi vet at en enebolig trenger mer energi til oppvarming enn en blokkleilighet. Vi vet at det blir mer trafikk jo mer spredt menneskene bor.
– Vi visste derimot nesten ingenting om energibruken til å bygge veiene og infrastrukturen rundt boligene, sier Fufa.
Med spredt bebyggelse trenger man mer veier, parkeringsplasser og infrastruktur som vann, avløp og strømnett. Dessuten blir kostnader for kommunale tjenester som søppeltømming og snørydding høyere enn i tettbygde områder.
Energibruk er mye mer enn selve bygget
En del av jobben til forskerne var derfor å skaffe grunnlagsdata om bundet energi og kostnader for ulike bygningstyper og bosettingsstrukturer, inkludert infrastruktur og uteanlegg.
Bundet, innebygd eller «grå» energi er den energien som er nødvendig for å produsere, transportere og installere materialer for bygget, utomhusanlegget og infrastruktur.
Slik bundet energi omfatter i tillegg energibruk på byggeplassen og til vedlikehold.
Beregningsverktøyet synliggjør dermed miljøaspekter ved utbygging som ofte blir oversett. Det gjelder biltrafikk, bundet energi i og klimagassutslipp fra bygningene og nødvendig infrastruktur, og kommunenes kostnader for å tilby nødvendige tjenester.
Det er umulig å inkludere alle relevante aspekter i ett beregningsverktøy. Topografi og endret arealbruk blir ikke med i beregningene. Natur som bygges ned er likevel en del av det store klimaregnskapet, og boligbygging på myrområder gir særlig store utslipp.
– Med innsikt i utslipp og kostnader for hele livsløpet til bygg og infrastruktur, har kommunene nå uansett et mye bedre grunnlag for å ta gode beslutninger om boligbygging og arealbruk, sier Fufa.
Referanser:
James Kallaos mfl.: EE Settlement – Norwegian Model Description. Theoretical background, methodology, reference values, and data. Forskningsrapporter, Sintef, 2021.
Rolf Barlindhaug mfl.: Bundet energi og klimagassutslipp i nye boligprosjekter. En veileder til beregningsverktøyet EE Settlement. Forskningsrapporter, Sintef, 2021.
Kristin Fjellheim og Selamawit Mamo Fufa: EE Settlement – Norwegian case studies. Forskningsrapporter, Sintef, 2021.
Selamawit Mamo Fufa mfl.: EE Settlement final report 2017–2021. Forskningsrapporter, Sintef, 2021.
Om EE Settlement
- Målet med prosjektet har vært å gi kommuner og planleggere verktøy og retningslinjer for utvikling av bærekraftige boligområder.
- Det nettbaserte verktøyet EE Settlement gir oversikt over energibruk, klimagassutslipp samt investerings- og driftskostnader for forskjellige typer utbyggingsmønstre.
- Verktøyet har blitt testet og kvalitetssikret på casestudier i Kristiansand, Oslo, Elverum, Trondheim og Bodø.
- Prosjektet er et samarbeid mellom Sintef, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Transportøkonomisk institutt (TØI), Kristiansand kommune, Norske arkitekters landsforbund (NAL) og to partnere fra Wien som tidligere har utviklet anbefalinger og verktøy for Østerrike. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og er et av seks prosjekter som har fått tildeling gjennom BYFORSK-programmet. Kristiansand kommune, Sintef og NAL har bidratt med egeninnsats.
Les også disse artiklene fra Sintef:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
