Forskning viser at de potensielle miljømessige gevinstene er store ved rehabilitering eller oppgradering av eksisterende bygninger, sammenlignet med nybygging.

Årsaken er at rehabilitering gir opptil halvparten av utslippene.

Utslipp av klimagasser som reduseres eller unngås helt ved rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger, er i hovedsak knyttet til produksjon av byggematerialer og elementer.

Dette gjelder transport, bygging, utskiftning av materialer og elementer, samt avhending, såkalte bundne utslipp.

Utslippene fra energibruk i driftsfasen er ofte lavere for nyere bygninger, mens de bundne utslippene relativt sett er større når man bygger nytt sammenliknet med rehabilitering.

– Fra de norske casestudiene ser vi at klimagassutslipp knyttet til materialbruk i rehabilitering av eksisterende bygninger kun utgjør rundt en tredjedel av tilsvarende utslipp ved nybygging, sier Selamawit Mamo Fufa, forsker ved Sintef.

Miljøgevinst i gamle hus

Norge har som ambisjon å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, i tråd med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.

Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende bygninger spiller en viktig rolle når vi må redusere miljøbelastningen fra byggenæringen for å nå disse klimamålene.

Forskningsrapporten «Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede» er utarbeidet på oppdrag fra Riksantikvaren. Målet har vært å gi et helhetlig bilde av hva gjenbruk av eksisterende bygninger betyr for miljøet.

– Vi har gjort en systematisk litteraturgjennomgang av publikasjoner om livssyklusanalyser av eksisterende bygninger både i Norge og internasjonalt. Vi har også gjort en kvantitativ analyse av 12 norske og 11 internasjonale casestudier, sier Fufa.

Tiår før nye bygg lønner seg miljømessig

De høye utslippene knyttet til oppføringen av en ny bygning i dag vil bidra til å øke utslippene. Gapet mellom de faktiske utslippene og klimaambisjonene fram mot 2030 og 2050 vil derfor øke.

For nye bygninger vil det nemlig ta tiår før fordelen av lavere årlige utslipp knyttet til energibruk i drift utligner belastningene fra de høye utslippene knyttet til oppføringen.

– Forskning viser at rehabilitering er bedre i et 30-årsperspektiv mot 2050, siden det kan ta fra 10 til 80 år før et nybygg utlikner klimagassutslippet fra byggeprosessen. Dermed kan man konkludere med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlang sikt, sier Fufa.

Heller rehabilitering enn rivning og nybygg

Studien viser at den eksisterende bygningsmassen har varierende potensial for energieffektivisering, alt etter forhold som alder, materialbruk, konstruksjoner, verneverdi og vernenivå.

Derfor bør krav til energibruk og tiltak for energieffektivisering bli tilpasset hver spesifikke bygning og situasjon.

Studien viser store variasjoner i reduksjonen av klimagass fra rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger. Mengdeforskjellene avhenger blant annet av hvilken form for rehabilitering som blir valgt.

Kombinasjonen av miljøvennlige materialvalg, energieffektivisering og bruk av fornybar energi er de viktigste utslippsreduserende tiltakene som bør vurderes under rehabilitering av eksisterende bygninger, ifølge rapporten.

Kulturelle og historiske verdier må med i regnskapet

– Ved vurdering av miljøvennlige rehabiliteringstiltak bør de kulturelle og historiske verneverdiene tas med i betraktningen. Sosiale faktorer som lokal identitet og bevaring av kulturelle verdier er gode grunner til bevaring av fasader, detaljering og materialbruk, sier seksjonssjef Linda Veiby hos Riksantikvaren.

En klar teknisk utfordring er å møte behovet for bærekraftige og energieffektive løsninger – og samtidig respektere og ivareta bygningenes iboende verneverdier.

Økt kunnskap om de gode rehabiliteringstiltakene trengs

I dag er rehabiliteringstakten lav, med rundt 1-1,4 prosent i Norge.

EU-kommisjonen påpeker at 75 prosent av dagens bygningsmasse i EU er ineffektiv. Den mener at rehabilitering av bygninger kan gi energibesparelser tilsvarende 5-6 prosent og senke klimagassutslippene i EU med samme prosentandel. Og: Å nå 1,5-gradersmålet krever økte ambisjoner og at vi raskt tar i bruk flere tiltak de neste tiårene.

– Dette viser hvor viktig det er å undersøke hvordan den eksisterende bygningsmassen kan bidra til å nå de klimapolitiske målene om utslippsreduksjon, sier Fufa.

Litteraturen forskerne har gått igjennom peker på flere utfordringer ved inngrep for å oppnå energieffektivisering i verneverdige bygninger.

Det kommer fram at balansegangen mellom ulike behov, spesielt mellom vern og tekniske inngrep er utfordrende, og at verneverdige bygninger er spesielt sårbare for moderne tekniske løsninger.

– Et generelt problem er en gjennomgående mangel på kompetanse om verneverdige bygninger og historisk bygningsmasse, sier Veiby.

Forskerne mener det nå vil være viktig å samle en oversikt over beste praksis. Denne må baseres på erfaringer fra rehabiliteringstiltak, for å beskytte og forbedre de tekniske, miljømessige, sosiale, økonomiske og kulturelle verdiene i eksisterende bygg.

Livssyklusanalyser er viktig beslutningsstøtte

Forskerne mener at vi kan få et klarere bilde av bærekraften til eksisterende bygninger ved å bruke metoder for vurdering av bærekraftig livssyklus.

Disse er viktige som beslutningsstøtteverktøy.

– En livssyklusanalyse blir mer verdifull ved å inkludere flere miljøindikatorer, samfunnsmessige og økonomisk aspekter. Da kan vi sikre at miljøvennlige tiltak ikke går på bekostning av andre, viktige aspekter som kulturelle og historiske verneverdier, sier Selamawit Mamo Fufa.

Referanse:

Selamawit Mamo Fufa mfl.: Grønt er ikke bare en farge: Bærekraftige bygninger eksisterer allerede. Forskningsrapport fra Sintef, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Kan en app få oss mer engasjert i miljøvennlig arkitektur?

• 

  Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

• 

  Forsøk på mus: – Nanomedisin med gassbobler kan bli en ny kur mot lungekreft

• 

  Mer bærekraftig betong vil spare samfunnet for milliarder

• 

  Norsk sensorteknologi sikter mot Mars

• 

  Ny norsk teknologi kan avsløre kvaliteten på mRNA

Les flere saker fra Sintef her.