Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Første byggetrinn i prosjektet «Ny By – Ny Flyplass» i Bodø skal bli et nullutslippsområde og er pilot i forskningssenteret ZEN.
(Illustrasjon: Team Henning Larsen)
Innbyggerne må få delta i byutvikling
Kunnskap om innbyggernes ønsker, behov og forventninger er nødvendig når kommuner eller andre skal utvikle et bærekraftig byområde.
Når byer og bydeler skal bli klimavennlige, må planleggerne i kommuner sørge for at områdene samtidig blir bedre å bo i.
Da må de snakke med dem som bor i byen om hva som er viktig for dem.
Forskere i Sintef og NTNU jobber for å finne ut hvordan de kan involvere innbyggerne på en best mulig måte.
Fra høring til reell medvirkning
Plan- og bygningsloven krever at innbyggerne skal tas med i planleggingen, men prosessene for medvirkning er ikke gode nok. Det taper både utbyggerne og innbyggerne på.
Kommunene har det overordnede ansvaret for innbyggermedvirkning. Men også de som utarbeider områdeskisser eller mulighetsstudier bør ta med innbyggerne i arbeidet. Det kan for eksempel være arkitekter.
– Den lovpålagte medvirkningsprosessen fremstår for mange som en høringsprosess mer enn reell medvirkning. Det går lang tid fra planleggingsstadiet til en ny bydel står ferdig, gjerne flere år, og mange av innbyggerne mister kontakten med prosjektet underveis, forteller forsker Daniela Baer i Sintef.
Sammen med kolleger i Sintef og NTNU har hun sett på nye metoder for medvirkning ved bygging av nullutslippsområder. Erfaringer og råd blir presentert i en ny rapport.
Det er vanlig at medvirkningen er størst i innledende planfaser, med folkemøter, planprogram og mulighet for skriftlige uttalelser.
Men, jo lenger ut i prosjektene man kommer, jo mindre medvirkning, og mange innbyggere føler seg glemt. Ofte forstår heller ikke innbyggerne konsekvensene av planene før byggingen er i gang.
Forsinkelser på Gløshaugen
Under utviklingen av NTNUs campus på Gløshaugen i Trondheim førte manglende medvirkning til store forsinkelser.
NTNU involverte egne studenter og ansatte i planleggingen, men ikke naboene i området. De fikk vite om planene, som innebar bygging i et populært grøntområde, via lokalavisa.
Da dette ble tydelig for naboene, protesterte de. Resultatet var at byggeprosessen ble stanset. Hvis naboene hadde blitt involvert tidligere, kunne trolig mye arbeid og penger ha vært spart.
Mest engasjert i nærmiljøet
Medvirkningen må heller ikke opphøre når hus og gater er ferdig bygd. Flere kommuner har tjenester hvor innbyggerne kan melde inn behov som oppstår, for eksempel om gatelykter som ikke virker, forsøpling eller hull i veien.
– Suksessen avhenger av om kommunen faktisk følger opp innspillene de får, sier Baer.
Folk engasjerer seg i nærmiljøet sitt og vil gjerne bidra. Hvis innspill ikke blir fulgt opp, eller det tar lang tid før noe skjer, lar de kanskje være å involvere seg neste gang.
Hun forklarer med et eksempel innen utvikling av nye og miljøvennlige bydeler: I utvikling av slike områder der bygninger, bruk og infrastruktur skal ha mål om null utslipp av klimagasser, så er det behov for enda tettere dialog. Dette fordi det fortsatt er mye usikkerhet rundt hva som ligger i begrepet nullutslippsområde.
– Det viktige er at kommunene sørger for god involvering, fra planlegging til ferdig bygget område, sier Baer.
Men hun innrømmer at krever mye jobb å få det til å fungere.
– Det holder ikke å be befolkningen om innspill én gang, men man kan heller ikke spørre alle innbyggerne hele tiden. Derfor må vi finne en prosess og en struktur som vi vet gir oss den kunnskapen vi behøver.
Testet metode for forretningsutvikling
Forskerne har testet ut en metode for involvering i ulike pilotområder i forskningssenteret ZEN. Målet var å få fram ideer for en mer bærekraftig by, og i tillegg skissere en prosess for innbyggermedvirkning.
– Vi brukte såkalt designtenkning, en metode som har vært i bruk lenge i forretnings- og produktutvikling, forteller Baer.
Kort fortalt går det ut på å definere behov, generere ideer til løsninger som utvikles og testes fortløpende, for så å evaluere. Prosessen er interativ. Det betyr at man kan definere nye behov og lansere nye ideer underveis.
Metoden designtenkning fungerte godt til å hente inn kunnskap.
– Så gjenstår det å bruke kunnskapen til å utvikle bedre løsninger. Det skal vi jobbe med i tiden som kommer, sier Daniela Baer.
Nullutslippsområder
Det grønne skiftet og omstillingen til et nullutslippssamfunn er en stor oppgave for byer og kommuner. Det kan innebære å bygge opp et energisystem for fornybare energikilder, utvikle nye mobilitets- og transportløsninger eller nye løsninger for arealbruk.
Kilde: www.fmezen.no
Referanser:
Daniela Baer mfl: Nytt blikk på medvirkningsprosesser i bærekraftig byutvikling. Hvordan designtenking kan brukes for å identifisere nye løsninger for innbyggermedvirkning, Forskningsrapporter, ZEN Reports, 2020.
Forskningsblogg om designtenkningsmetoden: Quick and dirty designtenking: nytt blikk på innbyggermedvirkning
Les også disse artiklene fra Sintef:
