Vikinger hadde keltisk blod i årene
Danske dna-analyser fra en fellesgrav ved en 1000 år gammel kirke på Sørvest-Grønland viser at beboerne hadde et kraftig keltisk islett.
Barn gravde ut skjeletter
Ti barn har faktisk vært involvert i utgravingene på Grønland, gjennom The Kid’s Archaeology Program.
Det er et utdannelses- og utviklingsprosjekt som startet i 2007 og er basert i Þingeyjars på Island.
Et av de overordnede målene med prosjektet er å skape samarbeid mellom bedrifter, institusjoner og individer i regionen med tanke på å heve befolkningens bevissthet og forhold til både moderne og historiske miljøer.
Nordboerne på Sørvest-Grønland endret livsstil
Ved å se på innholdet av karbon og nitrogen-isotoper i tennene på et skjelett, kan man se hva et menneske har spist. På den måten kan arkeologene se hvordan de tidlige nordboerne skaffet seg mat.
Dessuten har de sett på bein, gjenstander og pollen fra bosetningene for dermed å kunne tolke den økonomiske situasjonen deres.
– Vi er kommet fram til at de nordisk-keltiske beboerne på Sørvest-Grønland gikk fra å ha kjøtt fra husdyrene deres som hovedernæring til å spise mer marin mat, sier Jette Arneborg.
Hun mener det er interessant fordi det viser at de har tilpasset seg naturen de levde i, antagelig ved å skjære ned på landbruksproduksjonen og i stedet spise først og fremst sel.
– Vår tolkning er at disse tidlige nordiske beboerne var fleksible og dynamiske, og at de gjerne ville finne nye ressurser og ikke hadde noe imot å forflytte seg, sier hun.
Et gammelt bilde av vikinger som reiste ut fra Norge og landet i det frodige Sørvest-Grønland, kommer nå med stor sannsynlighet til å forandres litt.
Nye forskningsresultater viser nemlig at vikingene ikke bare hadde nordisk blod i årene.
DNA-analyser avslører at blodet var blandet med keltisk blod, sannsynligvis fra de britiske øyer.
Som på Færøyene og Island
Danske arkeologer er for øyeblikket i gang med den første regionale studien av de nordiske beboerne i Sørvest-Grønland – bosetninger helt tilbake fra år 985.
På en kirkegård utenfor en gammel kirke fant de en stor fellesgrav med mange skjeletter. Noen av skjelettene er nå blitt datert. Det viser seg at de stammer fra omkring år 1000.
– Prøvene fra skjelettene ble sendt til Danmark til DNA-analyse. Forskningsresultatene er fortsatt ikke publisert, men de første resultatene antyder, litt overraskende, at menneskene i graven er mer keltiske enn nordiske, forteller Jette Arneborg.
Hun er museumsinspektør og seniorforsker ved Nationalmuseet, og en av de danske arkeologene som har vært involvert i arbeidet på Grønland.
DNA-analysene ble utført av Linnea Melcior på Antropologisk Laboratorium ved Panuminstituttet, under ledelse av professor Niels Lynnerup.
– Vi har alltid visst at nordboerne reiste mye, og vi vet også at de tidlige beboerne på Færøyene og Island hadde islett av keltiske gener, men nå har vi altså sett det på Grønland også, sier Arneborg.
Tidligere undersøkelser i området
De danske arkeologene deltar i forskernettverket Nabo, North Atlantic Bioarchaeological Organization. Arneborg har arbeidet med prosjektet siden 2005, blant annet sammen med Christian Koch Madsen, som studerer forhistorisk arkeologi ved Københavns Universitet:
– Som et forstadium til selve utgravingene reiste vi rundt i området for å se på ruinene; et arbeid vi utførte mellom 2005-2007. Vi rakk å se på omkring 900 ruiner, blant annet gårder og kirker, forteller Christian Koch Madsen.
Tidligere undersøkelser og utgravinger, under ledelse av den danske arkeologen C.L. Vebæk, fant sted i området i 1939 og igjen mellom 1948 og 1951, men det er første gang det er utført en undersøkelse som involverer flere utgravinger.
– Vi har arbeidet videre med C.L. Vebæks arbeid, men vi har endret noen av hans fortolkninger, forteller Arneborg og Koch Madsen.
Keltisk islett med nordisk kultur
Selv om DNA-analyser viser at de tidlige beboerne ikke bare hadde nordisk blod i årene, er det ikke noen tvil om at det er snakk om nordiske bosetninger.
– Det er helt klart at beboerne var nordiske, for alt det de gjorde, kulturen, og måten å skaffe seg mat, var nordisk, sier Arneborg.
Undersøkelser på den nålevende befolkningen på Færøyene og Island viser at det først og fremst var kvinnene som var keltiske, noe som kan tyde på at de norske vikingene dro ut fra Norge, via de britiske øyene – hvor de har fått med seg kvinner – for siden å fortsette videre ut i det nordlige Atlanterhavet til Færøyene, Island og Grønland.
– Dette kan muligens også forklare hvorfor kristendommen har kommet så tidlig til disse områdene, avslutter Arneborg.
______________________________
© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
Lenker
Jette Arneborgs profil
Nationalmuseet – nordboerprosjekt
‘Med friske skridt i fodgængeres fodspor’ av Niels Ahlgren Møller og Christian Koch Madsen (pdf)
