Det har blitt et av de store spørsmålene i menneskehetens historie: Hvorfor døde neandertalerne ut?
Vi levde side om side med neandertalerne i Europa i noen tusen år, og for snart ti år siden ble det klart av vi fortsatt bærer på neandertaler-gener. Dette betyr at neandertalere og moderne mennesker fikk barn med hverandre en eller annen gang i løpet av tiden vi levde sammen..
Vi har sannsynligvis arvet flere sykdommer fra dem, og de var våre nærmeste, gjenlevende slektninger blant menneskearter.
Klima og vold?
Neandertalerne eksisterte fryktelig lenge, i flere hundre tusen år.
Sannsynligvis er det mange årsaker til at de døde ut i Europa for rundt 40 000 år siden. Det moderne mennesket kom til Europa en gang mellom 40 000 og 45 000 år siden.
Tausoare-hulen i Romania, som forskerne har brukt til å datere kritiske klimaperioder i tiden da neandertalerne forsvant. (Bilde: Crin Theodorescu)
Konkurransen mellom de to menneskeartene kan ha vært en viktig årsak til at neandertalerne forsvant, men sannsynligvis er det mange, sammenhengende årsaker til at de døde ut.
En årsak kan ha vært klimaendringer. I en ny studie i tidsskriftet PNAS prøver forskere å kartlegge hvordan klimaet var i deler av sentral-Europa i perioden mellom 40 000 og 44 000 år siden.
De mener å se klare spor etter spesielt tørre perioder på opp mot flere hundre år i denne perioden. Det kan ha hatt store konsekvenser for neandertalerne.
Forskerne har undersøkt dryppsteiner i huler som ligger forskjellige steder i Romania. Steinene har bygget seg opp , drypp for drypp, i løpet av mange tusen år, og ideen er at kjemiske signaturer i de forskjellige lagene sier noe om forholdene på utsiden når akkurat den biten av dryppsteinen ble formet.
De mener å finne klare spor etter lange tørkeperioder i dryppsteinene i denne perioden, og spesielt to lange tidsrom stikker seg ut. Den ene varte mellom 40 100 og 40 900 år siden, mens den andre var mellom 43 300 til 44 300 år siden.
I disse periodene har det sannsynligvis vært kaldt og tørt. Skoger ble mindre, mens steppelandskapet vokste. Det betyr at dyr vil flytte på seg eller kanskje ikke takle endringene spesielt godt, noe som kan ha hatt mye å si hvis dette var dyr neandertalerne spiste.
Forskerne mener endringene kan ha skjedd fort, i hvert fall i noen deler av Europa, og dermed klarte kanskje ikke neandertalere å tilpasse seg de nye forholdene raskt nok til å overleve.
Det kan ha ført til at neandertalerbefolkningen krasjet, argumenterer forskerne. Mennesker var bedre på å tilpasse seg de nye forholdene, og kan også ha levd av forskjellige typer plantekost eller fisk, mens neandertalerne muligens var mer låst til visse byttedyr.
Dette er kompliserte sammenhenger, og forskerne kommer altså foreløpig ikke med noe klart svar på hva som gjorde at neandertalerne bare eksisterer som fossiler i dag.
Referanse:
Staubwasser mfl: Impact of climate change on the transition of Neanderthals to modern humans in Europe. PNAS, 2018. DOI: 10.1073/pnas.1808647115 . Sammendrag
