Rekonstruksjon av en neandertalsk mann som skal ha levd i Frankrike. Neandertalerne skal ha kommet til Europa for mer enn 200 000 år siden, og det er kanskje ikke mer enn 30 000-40 000 år siden de døde ut. (Foto: Science Photo Library/NTB Scanpix)
Neandertalerne kan ha gitt oss en rekke sykdommer
Det er ingen tvil om at mennesker som oss hadde seg med neandertalere for titusenvis av år siden. Det kan ha bidratt til mange av sykdommene vi har i dag.
Neandertalerne døde ut for rundt 40 000 år siden, men noe av arvematerialet deres lever fortsatt i oss.
Neanderthal genome project har jobbet i flere år med å lage en komplett oversikt over neandertaler-gener. Forskerne har blant annet brukt DNA som har bitt trukket ut av spesielt godt bevarte bein, og forskerne anslår at mellom halvannen og fire prosent av vår DNA stammer fra neandertalerne.
Moderne mennesker og neandertalere skal ha delt godt over 99 prosent av de samme genene, og det er flere bevis for at artene har paret seg med hverandre opp gjennom historien. Det kan ha gitt oss mange fordeler.
Blant annet kan huden, håret og neglene våre sannsynligvis spores tilbake til neandertalerne, men flere sykdomsgener kan også ha blitt med på arvelasset.
En amerikansk forskergruppe har prøvd å sammenligne kunnskapen vår om neandertaler-gener med gentester av moderne mennesker.
12 sykdommer
De hevder at 12 forskjellige sykdommer faktisk kan være påvirket av neandertaler-gener, blant annet depresjon, visse hudsykdommer, og blodsykdommer som hyperkoagulering (tykt blod).
Genene er ikke nødvendigvis årsaken til sykdommen, men de kan bidra til utviklingen av disse lidelsene.
Merkelig nok fant de også en sterk kobling mellom et stykke neandertaler-DNA og nikotinavhengighet.
Gengrupper
Forskerne har brukt et kart over neandertalske gengrupper som basis for undersøkelsene. Forskerne identifiserte rundt 135 000 neandertalske genvariasjoner som har blitt med oss menneskerfram til nå.
Dette kartet har blitt sammenlignet med en enorm databank som inneholder arvematerialet til nesten 30 000 amerikanere. Alle hadde europeiske forfedre.
Menneskegenomene kom fra mange forskjellige sykehus i USA, som har samlet inn anonyme gentester i flere år. Gentestene er også koblet til pasientenes sykdomshistorie.
Deretter kunne de sammenligne neandertalergenene med det store menneskelige genmaterialet og pasientenes sykdommer. De sjekket også hvor mye neandertaler-DNA hvert individ bar på, og hvilke sykdommer personen hadde blitt behandlet for.
Forskerne fant 12 koblinger som var så statistisk sterke at de tror neandertalergenene faktisk spiller en rolle i sykdommer vi får i dag.
Men hvorfor har noen sykdomsgener blitt med til moderne tid? Det er ikke sikkert at disse genene alltid har vært negative for oss.
Tykt blod er bra, men ikke nå
Forskerne trekker fram tykkere blod som eksempel. Dette blodet koagulerer lettere, slik at sår lukker seg raskere.
Det er ikke et spesielt stort problem, men det kan gi opphav til andre helseplager. Vi blir mye eldre, og tykkere blod kan bety større risiko for hjerneslag eller hjertesykdommer.
Depresjon er mer komplisert, men forskerne sier de fant neandertalergener hos folk som både er bra og dårlige for utviklingen av depresjon.
Noen av egenskapene vi har arvet fra neandertalerne kan ha hjulpet oss til å bli tilpasset et liv utenfor Afrika, men disse tilpasningene er ikke nødvendigvis positive lengre.
Referanse:
Simonti mfl: The phenotypic legacy of admixture between modern humans and Neandertals. Science, febraur 2016. DOI: 10.1126/science.aad2149. Sammendrag.
