Det er ingen tvil om at menneskeheten har hatt en uhørt suksess når det kommer til å tilpasse seg nye miljøer. Nå har vi mange forskjellige teknologier som gjør at vi kan bo i nesten hvert eneste klima på landjorda.

For varmt eller tørt? Air condition og ferskvannsutvinning fra havet. For kaldt? Oppvarming og tekniske klær spesialdesignet for helt spesielle miljøer.

Men selv om teknologien har kommet langt, er ikke dette noe nytt. Det moderne mennesket kom til for rundt 300 000 år siden, og begynte såvidt å spre seg ut fra Afrika for mer enn 120 000 år siden. De eldste moderne menneskefunnene utenfor Afrika er noen tenner fra Israel, som er datert til å være nesten 200 000 år gamle.

Men 180 000 år senere, for omtrent 12 000 år siden, hadde moderne mennesker spredd seg og tilpasset seg til ekstremt mange forskjellige klimaer på jorden. Alt fra regnskog, sletter, arktiske strøk, ørken og tusenvis av meter over havet i Andes og i Tibet.

Les også:

Folk tålte ekstreme høyder for tusenvis av år siden

Selv om andre menneskearter som Homo erectus og neandertalerne levde på jorden i mange hundretusenvis av år, finnes det ikke noen arkeologiske funn som tilsier at de spredde seg til så mange forskjellige klimaer som de moderne menneskene.

Nå har to forskere gått gjennom mange tiår med forskning om hvor og når Homo sapiens spredde seg rundt til forskjellige områder på jorda.

De foreslår en ny hypotese om hvilken rolle Homo sapiens egentlig spiller i naturen - vår økologiske nisje. Forskerne foreslår en egen kategori for oss, en slags generaliserende spesialist, som de kaller det.

Spesialister eller generalister?

Noen dyr i naturen er mer spesialistert, mens andre klarer seg på mange forskjellige typer mat eller på forskjellige steder.

Forskerne bruker panda og vaskebjørn som eksempler. Pandaen er ekstremt spesialisert til å leve i bambusskoger. Den spiser mye bambus, og vil ikke klare seg i andre områder.

Vaskebjørnen kan spise mange typer mat, og er dermed en generalist. Mennesker er også generalister, men i lokale grupper har vi tilpasset oss ganske ekstreme klimaer, og vi kan lage teknologi og har utviklet oss slik vi passer inn i disse miljøene. Dermed ender de opp med begrepet «generalist-spesialist».

Og det er tidlige tegn fra Afrika som tyder på at vi begynte å leve på «vanskelige» steder ganske tidlig.

Etiopia

Forskerne viser til relativt nye funn som viser at det bodde mennesker i Kalahari-ørkenen i Sør-Afrika for 90 000 år siden. Forskere har lenge trodd at disse områdene var mye fuktigere på denne tiden, men nye funn tyder på at det kan ha vært karrig og lite tilgjengelig vann også på denne tiden.

Det samme gjelder høylandsområder på over 2000 meter over havet i dagens Lesotho eller i Etiopia. I Lesotho er det spor som som tyder på at det bodde folk der for 80 000 år siden.

I det hele tatt virker det som om mennesker har spesialisert seg i mange forskjellige miljøer opp gjennom historien, og lokale grupper har kunnet tilpasse seg og overlevd på alle disse forskjellige stedene.

Lærdom i arv

Det er mange grunner til at folk har kunnet klare seg i mange forskjellige klimaer, og et eksempel er en veldig menneskelig evne, nemlig å lære store mengder detaljert informasjon av hverandre.

Dette gjør det mulig å overføre kunnskap mellom generasjoner og andre grupper som ikke er slekt, som igjen bedrer sjansene til å overleve i forskjellige miljøer, som også endrer seg over tid.

Forskerne er klare på at dette er en hypotese, og at det slett ikke er sikkert at Homo sapiens er den eneste menneskearten som tilpasset seg et helt spenn av mer karrige steder. Men på bakgrunn av dette, og mange andre argumenter som du kan lese i studien deres, mener forskerne at vi kanskje har vår egne, spesielle nisje som innebærer å både være generalist og spesialist på samme tid.

Referanser:

Roberts og Stewart: Defining the ‘generalist specialist’ niche for Pleistocene Homo sapiens. Nature human behaviour, 2018. DOI: 10.1038/s41562-018-0394-4. Sammendrag