Unike steinalderredskaper av tre og horn er funnet etter utgravingen av en oversvømt steinalderboplass i Horsens Fjord i Danmark.

Boplassen har vært skjult under bølgene og et tykt lag sand gjennom årtusener, men de siste årene har havstrømmer blottlagt den.

Har vært kjent i tiår

Boplassen har vært kjent av arkeologer siden 70-tallet, men har ikke blitt nærmere undersøkt før en arkeologistudent fra Aarhus universitet nå har besøkt stedet.

Peter Astrup hadde som liten gutt campet utallige ganger med foreldrene sine ved stranden nær boplassen. Han brukte blant annet feriene på å snorkle langs kysten. Og han snekret sammen en glasskasse som han kunne bruke til å granske havbunnen i detalj oppe fra havoverflaten.

I området hvor han hadde hørt at en steinalderplass skulle ligge begravet, fant han masse flintbiter, og det gjorde så stort inntrykk på ham at han senere begynte å studere arkeologi.

Arkeolog besøkte barndomsvennen sin

Mer enn ti år senere, sommeren 2010, var han tilbake på stranden igjen. Alstrup svømte ut til det stedet hvor han husket boplassen var. Men nå gjorde han store øyne. Nå var sanden borte.Han fikk øye på vakkert formede stykker av tre, som måtte ha vært behandlet av mennesker.

– Da jeg kom hjem, ringte jeg straks Horsens Museum. Vi ble enige om at jeg skulle fiske opp et par gjenstander og ta dem med til museet, forteller Astrup, som nå er ph.d.-student i arkeologi ved Aarhus universitet.

Han tok med seg intakte hornøkser, vakre knivskaft av tre og et kranium av en hund. Da arkeologene så funnene, forsto de straks at boplassen var noe helt enestående.

De fryktet at sjøvannet skulle skylle vekk boplassen, så museet kontaktet arkeologer ved både Moesgaard Museum og Aarhus universitet, og sammen etablerte de en forskergruppe som straks satte himmel og hav i bevegelse for å få i gang et større utgravingsprosjekt.

Plasseringen er optimal

Boplassen ligger på mange måter ideelt til for en utgraving. Den skjult for folk og fe inne på stranden, men vannet er så grunt at utgravingsarbeidet er forholdsvis enkelt. Arkeologene har tenkt å bore ned i grunnen, kartlegge området og samle opp ting fra havbunnen.

Boplassen har nok vært flittig brukt, for den er et sant skattkammer av gjenstander som dokumenterer at beboernes liv som jegere og samlere.

Skattene gjemte seg i mudderlaget et stykke under sanden. Dette laget har så lite oksygen at organiske materialer blir bevart. Forskerne fant blant annet økser med treskaftet intakt, samt – overraskende nok – et par padleårer. Begge var rikt dekorert med svarte mønstre.

Oksygenfattig undergrunn bevarer tre

Arkeologene har også funnet en 1,6 meter høy trebue av en hittil ukjent type. For 6000 år siden var store deler av Danmark tett bevokst av urskog hvor man kunne gå på jakt. Dessuten fant forskerne et stykke snor som var laget av bast fra et tre. Snoren var like tykk som en tykk ulltråd og har etter alt å dømme vært brukt til surring av verktøy.

Utgravingsleder Claus Skriver fra Moesgaard Museum forklarer hvorfor disse funnene er så spesielle.

– Når vi graver ut boplasser på landjorda, finner vi bare verktøy av stein, siden alt organisk materiale for lengst er råtnet vekk. Her finner vi også bevarte verktøy av tre. Det er bare under vann vi finner gjenstander av tre og horn, og det gir oss et langt bedre og mer nyansert innblikk i hvordan de levde den gangen, forteller han.

Sesongplass eller helårsplass

Utgravingen kan også hjelpe forskerne med å besvare flere spørsmål, som for eksempel om boplassen ble brukt hele året, eller om den var befolket i bestemte perioder av året.

Svaret finne arkeologene fra meterdype borehull gjennom gytjelaget, hvor de blant annet har funnet et vell av fiskebein. Mye stammer fra makrell, som trekker inn til kystene når de gyter. I hullene fant forskerne også godt bevarte hasselnøttskall og plantefrø.

Man kjenner andre eksempler på steder hvor steinalderfolk rykket inn når det var gode muligheter for å fange fisk, når det var spesielt kaldt eller når det var mange dyreflokker i området.

– Nå kan vi kartlegge hva innbyggerne levde av og dermed også når de bodde her, sier Skriver.

Dette er en krevende oppgave – men det å datere boplassen er langt enklere.

– Vi er i full gang med å bruke karbon 14-metoden til dette, men vi tror den er fra den mellomste eller eldre Ertebølle-perioden. Den eldste delen av plassen var bosatt for omkring 4700 år før vår tidsregning – det vil si for 6700 år siden, forteller Skriver.

Et hav av gjenstander venter

Arkeologenes boringer begrenser seg foreløpig til havbunnen på noen få kvadratmeter, så de fleste tingene de har funnet, er blitt frigjort av havstrømmene. Hver gang arkeologene kommer, ligger det nye gjenstander og venter på dem.

De må tas varsom opp – cellemembranene er nemlig oppløst i treverk som har ligget i vann så lenge. Når treet tørker, er det ikke lenger noe som holder det sammen, så etter ganske få timer smuldrer treet opp og faller fra hverandre.

Boplassen er internasjonal kjent

Peter Alstrup gleder seg som et barn til neste gang han skal utforske boplassen. Han har vært med på alle undersøkelsene og regner med å være med til slutten; og om få uker skal han av sted igjen for å sjekke om nye ting skulle være skylt fram.

– Boplassen er ikke lenger noe jeg har for meg selv, men det er en stor glede å dele den med andre. Utgravingene våre er årsaken til at boplassen nå opptrer på Kulturarvsstyrelsens liste over landets ti beste arkeologiske funn fra 2011. Den er også blitt internasjonalt kjent blant arkeologer, avslutter Alstrup.

Denne filmen viser hvordan årene omhyggelig ble renset på Moesgård Museums Konservering og Naturvitenskapelig Afdeling.

Filmen er uten lyd.

Havbunnen rundt Danmark er full av steinalderboplasser

Det skyldes den helt spesielle geologiske utviklingen som Danmark – og Nord-Tyskland – har opplevd.

Under siste istid lå et kilometertykt lag is over Danmark. Isen var så tung at den trykket ned landjorda; da isen smeltet, hevet landjorda seg.

I steinalderen var denne landhevningen fremdeles i full gang. Men i årtusenene etter begynte vannstanden i verdenshavene å stige, og i Danmark steg vannstanden mer enn landet hevet seg. De boplassene som lå langs kystene, havnet dermed under vann.

I Sverige har man ikke slike boplasser, for her hevet landet seg mer enn vannstanden.

I Nordsjøen er havstrømmene for kraftige til at det er mulig å grave ut boplassene, men rundt Danmark er det grunnstige forhold. Vannstanden er lav og erosjonen er liten.

_____________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no