Sofie Schiødt har brukt et halvt år på å studere papyrusen, som anslås å være vel 3500 år gammel. (Foto: Mikkel Andreas Beck)
Sofie Schiødt har brukt et halvt år på å studere papyrusen, som anslås å være vel 3500 år gammel. (Foto: Mikkel Andreas Beck)

Oksefett, flaggermusblod og firfislemøkk var legemidler i det gamle Egypt

Ingrediensene var gjennomtenkte, ifølge Sofie Schiødt, som har studert en 3000 år gammel medisinsk papyrus.

Publisert

– Fett fra en okse, blod fra en flaggermus … hmm … blod fra et esel … noe som ser ut til å være hjernen fra en firfisle. Og så litt pulverisert keramikk og litt honning.

Det er 25 år gamle Sofie Schiødt, cand.mag. i egyptologi, som leser høyt fra hieroglyfene under glassplaten på papyruslesesalen ved ToRS-Instituttet, Københavns Universitet. I Danmark kan man fremdeles få cand.mag.-graden. Det krever normalt fem års studier.

Den merkelige oppskriften som Schiødt leser fra, skal virke mot trichiasis – en øyesykdom hvor øyevippene vokser innover og plager øyet. Sykdommen finnes i dag, og den fantes i det gamle Egypt.

Seks måneder på å finstudere et A4-ark

Et lite utsnitt av papyrusen. Hieroglyfene leses fra høyre mot venstre. (Foto: Mikkel Andreas Beck)
Et lite utsnitt av papyrusen. Hieroglyfene leses fra høyre mot venstre. (Foto: Mikkel Andreas Beck)

Papyrusen foran Schiødt er 3500 år gammel. På den andre siden er det en gynekologisk tekst som Schiødt ikke kjenner så godt.

– Det handler om å få en gutt eller en jente, og om fødselsprognoser. Men jeg har sett mest på forsiden, forteller hun.

Det har hun til gjengjeld gjort ganske inngående. Et halvt år har hun brukt på å nærlese den fragmenterte papyrusen, som sitter mellom to glassplater. I alt sju fragmenter blir til sammen litt mer enn et A4-ark. Men det halve året gikk raskt.

– Jeg kunne godt ha brukt et år til, konstaterer Schiødt mens hun leser om firfislesmøkk, øl, selleri og melk fra en kvinne som har født en gutt.

Schiødt er den første egyptologen som har arbeidet med denne oppskriften, selv om den har vært i Københavns Universitets eie i vel 80 år.

Sannsynligvis tyvegods

Papyrusen ble kjøpt sammen med tusenvis av andre på 1930-tallet av overbibliotekaren ved Det kongelige bibliotek, Hans Ostenfeldt Lange, med støtte fra Carlsbergfondet.

– Nesten alle de papyrusene universitet eier i dag, er kjøpt av ham. En veldig stor del stammer fra tempelbiblioteket i Tebtunis, og mange av dem stammer sannsynligvis fra illegale utgravinger, sier Schiødt.

Selv om materialet var ulovlig gravd ut, ble det eksportert med tillatelse fra egyptiske myndigheter. Biblioteket i Tebtunis ble senere lovlig gravd ut, og materialet som da ble funnet, ligner på det som finnes ved Københavns Universitet.

Dyrenes ansikter

Små fugler, skip og slanger myldrer omkring på papyrusen på bordet foran Sofie Schiødt.

– De røde er overskrifter og mengdeangivelser. Det svarte er ingrediensene og instruksene, forklarer hun.

Hieroglyfene på papyrusen leses fra høyre mot venstre.

– Men slik er det ikke alltid. Man leser mot dyrenes ansikter, og det kan godt stå omvendt. Her er en ku, her er slange, og dette er en ugle. Den svarer til en m-lyd, sier Schiødt og peker rundt omkring i mylderet under glassplaten.

Bak bordet i lesesalen står to safer – låst. Der står det esker med etiketter: «Dream books», «Book of Thoth» og «Naneferkasokar Story».

H.O. Langes innkjøpsiver var nemlig nok til tusenvis av papyruser. Lesesalen besøkes ofte av egyptologer fra hele verden, og mye er fortsatt ikke finstudert.

Sofie Schiødt foran sin medisinske papyrus ved Københavns Universitets papyruslesesal. (Foto: Mikkel Andreas Beck)
Sofie Schiødt foran sin medisinske papyrus ved Københavns Universitets papyruslesesal. (Foto: Mikkel Andreas Beck)

Magica fra Tryll-brygg

Baksiden var analysert og publisert – i 1939 – men forsiden måtte vente i 80 år før Schiødt gikk i gang.

– Det var gjennomført en foranalyse, så jeg visste at det var en medisinsk tekst. Men ellers var det bare å gå i gang med å lete etter gjenkjennelige tegn. Og jeg kunne raskt kjenne igjen de forskjellige ingrediensene, forteller hun.

Og selv om de høres ut som som noe Magica fra Tryll kunne putte i den boblende gryten sin, så er det faktisk en slags mening med de merkelige ingrediensene, ifølge Schiødt.

– De vil jo ha håret til å slutte å gro inn i øyet, og både slanger og firfisler er hårløse dyr. Så det er gjennomtenkt. 

Uklar betydning

Et lite utsnitt av papyrusen. Hieroglyfene leses fra høyre mot venstre. (Foto: Mikkel Andreas Beck)
Et lite utsnitt av papyrusen. Hieroglyfene leses fra høyre mot venstre. (Foto: Mikkel Andreas Beck)

Egyptologen fikk uventet hjelp da hun oppdaget at det finnes en lignende medisinsk papyrus i Tyskland.

– Det var litt av en aha-opplevelse. Det var likheter mellom ingrediensene, og det hjalp til å sette sammen det større bildet, sier hun.

Hun er ikke i tvil om hvilken del av papyrusen hun mest skulle ønske at hun hadde.

– Det er her oppe i hjørnet, hvor besvergelsene står. Det refererer blant annet til guden Seth, som ødelegger øynene på Horus, en av de viktigste gudene. Mange tekster om øyesykdommer refererer til de to, sier Schiødt.

– Seth er en kaosgud, og i oppskriften inngår mange av de dyrene som er forbundet med ham. Guden Toth nevnes også som en som «gjør øyet til det det var dagen før», leser Schiødt høyt.

– Men det mangler mye av teksten, så jeg vet ikke hvordan besvergelsene skulle brukes, sier hun.

Vil vite mer om medisinsk behandling

Sofie Schiødt håper å få bruke papyrusen til en doktoravhandling.

– Flere av behandlingsmetodene går på vandring opp gjennom de arabiske landene, til Hellas og videre inn i Europa. Det lukes litt ut underveis, og særlig det religiøse forsvinner, men mange av ingrediensene, som firfisle og flaggermus, går igjen. Den kunnskapsoverføringen ville de vært interessant å kartlegge, sier hun.

Hun har nå begynt å lære gresk slik at hun kan lese gamle tekster fra Hellas på originalspråket.

– Vi kan se at mange av de egyptiske tekstene går videre i de greske. Under hvilke forhold kan kunnskapen overføres mellom kulturer? Hvilke barrierer sørger for at noe forsvinner? Er det språklige eller kulturelle barrierer? Det er fortsatt mye arbeid i denne papyrusen, sier Schiødt.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.